Onsdag kom undersøkelsen som viser hvor mye videregående skoler i hele landet bidrar til det elevene lærer.
Undersøkelsen beregner:
I hvor stor grad de videregående skolene klarer å løfte elevene fra de kommer inn til de går ut av skolen.
Hvor mye den enkelte skole bidrar til forventet fullføring, forventet gjennomføring og forventede karakterer.
Undersøkelsen tar hensyn til:
Elevbakgrunn, som foreldrenes utdanning og inntekt, innvandrerbakgrunn og tidligere skoleresultater. Ved å fjerne ulikheter mellom elevene, kan forskerne se hvor mye den enkelte skole bidrar til det elevene lærer og andelen som fullfører og består skoleløpet.
Fjorårets karakterer til videregående skoler
Gauldal og Ytre Namdal løfter mest
I Sør-Trøndelag er det Gauldal videregående skole som bidrar mest til at elevene fullfører og består, mens Ytre Namdal videregående skole utmerker seg i Nord-Trøndelag. Gjennomsnittet for skolene i Nord-Trøndelag er bedre enn det nasjonale snittet. Sør-Trøndelag er omtrent på landssnittet. I Sør-Trøndelag kan det synes som om elevers omvalg i videre utdanning kan trekke snittet ned, siden det er gjennomføring på normert tid som ligger til grunn.
Hemmelige eller åpne karakterer
- Både Gauldal og Ytre Namdal greier å løfte både elever som går på studieforberedende og yrkesfag. Samtidig viser rapporten at det er store forskjeller mellom skoler i trøndelagsfylkene i hvor mye de bidrar til at elevene kommer seg gjennom utdanningen og går ut med et vitnemål i hånden, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.
- En fjær i hatten
- Dette er en fjær i hatten til skoler som har et i utgangspunktet svakere elevgrunnlag, sier Hans Lieng, fylkesleder i Utdanningsforbundet i Sør-Trøndelag.
Katta opplever at karakteren er urettferdig
Mange av disse skolene har høyere score enn landsgjennomsnittet. I år, som i fjor, er det gjennomgående slik at antatt sterke skoler ikke gjør det så godt på denne type undersøkelse. Løftet blir tyngre for skoler som har høyere karakterkrav for å komme inn. Enkelt sagt er det lettere å gå fra en toer til en treer i karakter, enn å strekke seg fra en femmer til en sekser.
- Det danner seg myter om enkelte skolers kvalitet basert på inntakskravene. Med høyere karakterkrav i utgangspunktet, sier det seg selv at det er vanskeligere å løfte elevene i betydelig mye større grad.
Det er Kunnskaps-departementet som har bestilt undersøkelsen, som er gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Tallene er ment som et verktøy for skoleeierne for å styre skoleutvikling og ressurser.
Et godt verktøy
Fjorårets undersøkelse, gjennomført av Senter for økonomisk forskning (SØF), var i sin presentasjon egnet til å sammenligne skoler med hverandre.
- Denne undersøkelsen er mer nyansert og er godt egnet som et verktøy for den enkelte skole, sier utdanningsdirektør i Sør Trøndelag fylkeskommune, Inger Christensen.
Alle sørtrøndelagsrektorene var onsdag samlet og benyttet anledningen til å diskutere rapporten.
- Formålet med dette er å øke skolekvaliteten. Det viktigste vi jobber med er at elevene skal prestere og komme seg igjennom. Derfor er det avgjørende at det forskes på skolekvalitet og at skolene får innsikt. Slike undersøkelser holder oss på tå hev og det er bra, sier Christensen.
Hver skole går inn i tallene for å se på årsakene til sin score. De ser dermed hvor de kan forbedre seg og om det kan være enkeltårsaker eller systemer og strukturer som svikter der scoren er svak.
- Sammen med elevundersøkelsen, karakterer, gjennomføringsstatistikk og annen forskning er dette et godt verktøy, sier utdanningsdirektøren.
Grunnlag for forbedring
- NIFU-rapporten ser på en rekke forhold ved skolenes bidrag til elevenes læring og fullføring. Den gir derfor mye informasjon skolene og fylkene bør bruke til å forbedre seg der de har størst utfordringer. Målet er å gi elevene et enda bedre skoletilbud, sier Røe Isaksen.
- Vi håper at de enkelte skolene, når de har sett på egne resultater, drøfter dem med ansatte og tillitsvalgte. Når man har klart å løfte elever mer enn forventet, skal en huske at det ligger en formidabel innsats bak det. Og det er inspirasjon for lærere og skoleledelse til å brette opp ermene enda mer, sier Hans Lieng i Utdanningsforbundet.
Han håper også det er mulig å tolke om det er strukturelle forhold som påvirker skolekvalitet.
- Vi vet at godt læringsmiljø, tettere relasjoner mellom lærer-elev, elever imellom og god ledelse påvirker resultat og fullføring i positiv retning. Dersom denne undersøkelsen kan vise årsaker til gode resultater er det mitt håp at man sørger for god økonomi i det videre. Vi vet at Gauldal videregående, i likhet med andre skoler i fylket, er presset på det området, sier Lieng.