Skredhistorien må skrives om. Det er avdekket flere hundre nye skredkanter i Trondheim.

- Vi har alltid benyttet kart, flyfoto og feltarbeid når vi har lett etter gamle skred. Kartverket har de siste årene tatt i bruk en ny og moderne laserteknologi, forteller forsker Inger-Lise Solberg ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) på Lade i Trondheim.

Den nye laserteknologien gjør at man kan fjerne vegetasjon fra datasettene slik at forskerne får sett landskapsformene bedre. De nye opplysningene ligger allerede inne som linjesymboler for Trondheim kommune på NGUs digitale karttjenester som linjesymboler. Der er også alle ravinedaler markert. Solberg sier at samlet sett er oppdateringen et stort pluss for både kartleggere og arealplanleggere.

Hun opplyser at lasermålinger fra fly – såkalt LiDAR-skanning – kan bokstavelig talt strippe landskapet for vegetasjon og gi en mye bedre oversikt over et område enn det som tidligere har vært mulig ved bare flybilder og kartlegging på bakken.

Mange skred på Byneset

- Vi har alltid visst at Trondheim hadde mange skredgroper. Her får vi det i fugleperspektiv, sier Solberg.

- Ble dere overrasket?

- Det har vist seg å være flere enn vi var klar over. Ja, vi ble faktisk overrasket. På Byneset ligger skredgropene tett i tett. Det siste raset gikk 1. nyttårsdag 2012. Det var 100 meter bredt og 400 meter langt og var naturlig utløst. Jordbruksland gikk tapt, men verken folk eller bygninger ble berørt.

Solberg legger til at de har benyttet de nye laserdataene i Trondheim for å se hvor mye man kunne oppdatere et tidligere kartlagt område uten å foreta detaljert feltarbeid. Det var tegnet inn rundt 50 store skredgroper fra før. Men kartets målestokk begrenset inntegning av mindre groper.

Over 600 skredkanter

- Nå har vi ved hjelp av den nye metoden registrert over 600 skredkanter i marine avsetninger rundt omkring i kommunen. Flere av dem som var registrert fra før er i tillegg tegnet inn på nytt i større detaljgrad. I tillegg er grensene mellom de ulike løsmassetypene blitt forbedret, sier Solberg.

De fleste skredene er naturlig utløst av erosjon i bekker og elver i løpet av flere tusen år, særlig nokså kort tid etter siste istid for 10 000 år siden. Noen spor er helt eller delvis skjult gjennom bakkeplanering og bebyggelse.

- For ordens skyld har vi vært ute og sjekket en del av de nye registreringene med egne øyne, for å se at kartet stemmer med terrenget.

Hun sier at nå har forskerne gått videre til Klæbu og Gauldalen. I Klæbu ser man at skredaktivitet og aktive raviner har påvirket så å si hele den delen av kommunen som har marine avsetninger.

Lager faresonekart

- Vil den nye laserteknologien ha relevans for arealplanlegging?

- Den oppdaterte og mer detaljerte informasjonen vil ha betydning både for kartleggere som lager faresonekart for nye skred og for arealplanleggere i kommuner og fylker.

Solberg fremholder at NGUs kartprodusenter også har samtidig lagt inn linjesymboler over hittil kjente og kartlagte skredgroper og raviner på samtlige digitale løsmassekart i målestokk 1:50 000.

Under slutten av siste istid for 10 000 år siden sto havet 175 meter over dagens nivå i Trondheim. Havet var på høyde med restauranten i Tyholttårnet og Strandlinja på Sverresborg. Bymarka lå som ei øy. Det meste av Trondheim lå med andre ord under vann. Fortsatt stiger landet tre–fire mm i året.

Områder med kvikkleire

- Under 175 meters høyde ligger det områder med marine avsetninger som kan inneholde kvikkleire. For øvrig er hele Trøndelag skredutsatt, og opp gjennom historien har det gått flere kjente skred, sier Solberg.

Avdelingsleder for geoteknikk ved kommunalteknikk i Trondheim kommune, Tone Furuberg, sier dette er så vidt nytt at man ennå ikke helt kjenner nytten av den nye teknologien. – NGU er en forskningsstasjon. For at kommunen skal kunne nyttiggjøre seg de nye digitale karttjenestene må systemet må være utprøvd en stund, sier Furuberg.

Flere kjente ras

Flere ras har krevd liv. I1. april 1944 fant det sted et leirras nær Ladehammeren og deler av Lade allé. Fire tyskere mistet livet og om lag 20 mål jord raste ut. De tyske militære kom til den slutning at bombedetonasjene 24. juli 1943 forårsaket leirraset. Rasene tok en rekke firemannsboliger og gjorde dem til pinneved. Senere er man kommet til at raset ble utløst på grunn av at tyskerne hadde fylt masse på stedet.

Et annet kjent ras gikk i Tiller 7. mars 1816. Raset tok med seg 500 dekar jordmasse, 15 personer, åtte hester og et ukjent antall andre husdyr rett i Nidelva. Tiller kirke fra 1806 og den daværende Tillerbrua gikk med raset som drastisk forandret grendas geologi. Årsaken til skredet antas å være økt elveerosjon på grunn av store mengder nedbør i forkant av hendelsen.

I Duedalen ved Kristiansten festning gikk det i juni 1625 et større ras. 20 personer omkom. Det var Singsakerbekken som forårsaket leirraset.

Laderaset: I1. april 1944 fant det sted et leirras nær Ladehammeren og deler av Lade allé. Fire tyskere mistet livet og om lag 20 mål jord raste ut. Foto: jens petter søraa
Laserbilde: Dette er fra Sjetnemarka og Tiller i Trondheim. Der har det gått flere skred gjennom historien. Foto: NGU
Vises bedre: Blått er marine avsetninger, som for en stor del er leire. Med den nye teknologien kan kan forskerne se landskapet på en bedre måte og dermed tegne inn blant annet ravinedaler og mer detaljerte skredkanter.
Byneset: 1. nyttårsdag 2012 gikk et større skred ved Esp på Byneset. Mye jordbruksland gikk tapt. Foto: Kim Nygård