- De får en legeattest, et stempel og beskjed om å gå hjem og legge seg.

Det forteller Kristin Lamvik Kjørholt, fastlege ved Nardosletta legesenter og tillitsvalgt i Allmennlegeforeningen i Trondheim. Nesten ukentlig har hun ungdommer innom på kontoret som er for syke til at de kan gå på skolen, men likevel ikke så syke at de har behov for legebehandling.

De trenger bare legens kvittering på at de er syke, slik at fraværet blir godkjent i videregående.

- Jeg synes dette er helt meningsløst, sier Kjørholt.

Samtidig rapporterer flere skoler om mindre fravær enn tidligere.

Voldsom økning

Det er tall fra Sykdomspulsen i Folkehelseinstituttet som viser den eksplosive økningen i antallet legebesøk hos barn og unge i alderen 5 til 19 år i perioden fra skolestart i august i fjor til starten av april i år.

25378 barn og unge oppsøkte legen med mage/tarminfeksjon siste skoleår. I samme periode i fjor var antallet 13594. Det tilsvarer en økning på nesten 90 prosent. Tallene for Trøndelagsfylkene viser den samme eksplosive økning: I Sør-Trøndelag oppsøkte 717 unge legen med magetrøbbel i 2015/2016, i samme periode siste år var antallet økt til 1355 barn og unge.

Det har også blir flere unge med rennende nese, sår hals og vond hoste på legekontorene: Legekonsultasjoner knyttet til øvre luftveier har økt med 50 prosent på landsbasis i denne perioden. I Sør-Trøndelag er økningen på hele 80 prosent.

En tilsvarende økning har ikke skjedd i andre aldersgrupper.

Gry M. Grøneng, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet sier at økningen sannsynligvis henger sammen med fraværsreglene som ble innført i den videregående skole høsten 2016.

- Vi tenker at økningen kan skyldes de nye fraværsreglene i den videregående skole da det ble en økning nettopp på det tidspunktet som denne regelen trådde i kraft. Vi ser også at antall konsultasjoner hos lege og legevakt er mye lavere i ferier. I ferier har ikke elevene i den videregående skole behov for legeerklæring, derfor kan dette også indikere at det er fraværsregelen som gir dette økte antallet konsultasjoner, skriver Grøneng i en mail.

Hun skriver at Folkehelseinstituttet nå er i gang med en studie for å se nærmere på denne økningen.

Må dokumentere

Det er dermed mye som tyder på at angsten for ikke å få standpunktkarakter kan være den viktigste diagnosen til at unge oppsøker legekontorer i langt større grad enn tidligere. Ifølge de nye fraværsreglene som ble innført i fjor høst, vil elevene ikke ha rett på standpunktkarakter hvis vedkommende har mer enn ti prosent udokumentert fravær i et fag.

Derfor er det blitt viktig for elevene å dokumentere sitt fravær – noe de kan gjøre ved å få legens attest på at en er syk. Det holder nemlig ikke med en melding fra mamma om at sønnen har vært syk.

- De som kommer til oss, er de pliktoppfyllende ungdommene, de som er livredde for ikke å få karakterer, sier Kjørholt.

Hun sier at ordningen kom overraskende på legene da den lå på bordet etter ferien i fjor sommer, og at det ikke er noen begeistring i legekollegiet for at de skal attestere fraværet.

Kjørholt mener det er unødvendig at legene skal bruke tid på å skrive slike attester, og at foreldre må bruke tid på å skysse ungdommene til legekontoret.

- Ungdommene skal selvsagt oppsøke lege når de har behov for behandling, men her dreier det seg ofte om bagateller. Istedenfor å mobilisere for å komme på legekontoret, har de bedre av å ligge hjemme på sofaen en dag for å bli frisk, sier Kjørholt.

LES INNLEGGET: «17-åringen er blitt syk. Nå starter styret med å skaffe legeerklæringen»

Smitte på venterommet

Når de får telefon fra ungdommer som er kvalme og har magesjau, ber de dem vente en dag med å komme til legekontoret, slik at de ikke sitter på venterommet og sprer smitte.

- Men jeg skriver ikke en attest uten at de har vært her, for jeg vil snakke med dem, og se at de er i bedring, sier Kjørholt.

Hun har hatt ungdommer på kontoret som er friske, men som ber om legeattest fordi de tidligere har vært syke. Da skriver Kjørholt på ærlig vis på attesten at «han sier han var syk forrige onsdag».

- Det som er forunderlig, er at dette også gjelder ungdommer som får lov til å kjøre bil og stemme i valg, men så må de ha legeattest som et bevis på at de har vært syke. Det er en undervurdering av dem som voksne og ansvarsbevisste. Jeg tenker at det også er en mistenkeliggjøring av de unge, sier Kjørholt.

Hun mener det bør holde at ungdommene selv eller foreldrene som ser at deres barn er syke, skriver en fraværsmelding.

- Slik ordningen er nå, er dette byråkrati på sitt dummeste, sier hun.

- Fraværet har falt betraktelig

Flere rektorer rapporterer at de nye fraværsreglene har ført til mindre fravær.

Nedgang: Rektor ved Strinda videregående skole, Trond Hofstad, er storfornøyd med at elevenes fraværstall er nedadgående.

- Hos oss er det totale bildet at fraværet har falt betraktelig, sier Trond Hofstad, rektor ved Strinda videregående skole.

- Vi har hatt en nedgang i både dagsfravær og timefravær blant elevene, så vi er positivt overrasket over hvor greit innføringen av den nye regelen har gått.

Hofstad sier at årets tall, sammenlignet med tall fra de foregående tre skoleårene, viser at dagsfraværet per elev har gått ned fra 9,7 dager til 6,6 dager. Nedgangen i timefraværet har gått fra 22,6 timer til 14,3 timer. Det er en nedgang på henholdsvis 32 og 37 prosent.

Nå håper rektoren på at nedgangen i fraværet vil ha innvirkning på elevenes prestasjoner på skolen.

- Vi opplever at elevene møter opp oftere til undervisning enn tidligere. Dette tror vi virker inn på elevenes resultater.

Rom for forbedring

Elisabeth Tandstad, rektor ved Heimdal videregående skole, mener også at det første året med ny fraværsregel har fungert bra.

- Det vi ser er at vi har hatt mindre fravær enn tidligere, flere fulle klasserom og generelt bedre læringsutbytte for elevene.

Samtidig mener Tandstad at det finnes rom for forbedringer ved den nye regelen.

- Det blir sendt ut veldig mange varsler til elevene våre, og det blir kanskje for mye til tider. Vi håper på korrigeringer i systemet, slik at man ikke trenger å bli bombardert med fraværsmeldinger før det er nødvendig.

Nasjonale tall 5. juli

Inger Christensen, opplæringsdirektør i Sør-Trøndelag fylkeskommune, sier det er viktig å kvalitetssikre fraværstallene før de publiseres.

- Vi er opptatt av å undersøke konsekvensene av de nye fraværsreglene. Det vil blant annet være interessant å se om antall elever som ikke får standpunktkarakter har økt som følge av fraværsgrensen.

Konkrete tall på fravær blant videregående elever i norske skoler for skoleåret 2016/17 vil bli publisert på utdanningsdirektoratets hjemmesider 5. juli.

Vil ha legeattest: Fastlege og tillitsvalgt i Allmennlegeforeningen i Trondheim, Kristin Lamvik Kjørholt, mener videregående elever i mange tilfeller har bedre av å ligge hjemme på sofaen for å bli frisk, enn å oppsøke legekontoret for å få legeattest. Foto: Kristin Slotterøy