Sammen med Trondheimsolistene og med video fremførte Moser «Into Whiteness», hvor hun fortalte om hukommelsen og hvordan vi navigerer ved hjelp av nerveceller dypt inne i hjernen.
Det er også historien om hvordan disse cellene dør når mennesker rammes av Alzheimers sykdom.
– Det som er så fantastisk er at en vitenskapsperson står der og teller fakta, men her kan vi ta med følelsene til folk og vise at det faktisk er en forsker som tenker på dem som sliter med hjernen, både pårørende og dem som får en hjerneskade, og spesielt en hjerneskade som lager problemer for hukommelsen og stedsansen, sier Moser.
Fikk stjerner i øynene av ekte astronauter
- Fryktelig trist
«Into Whiteness» er et samarbeid mellom Moser, komponist Bertil Palmar Johansen og videoprodusent Johan-Magnus Elvemo ved Institutt for kunst og medievitenskap ved NTNU. På store videoskjermer ble det vist fra Edvard og May-Britt Mosers hjerneforskning, som ga dem Nobelprisen i medisin. Samtidig viste videoen også klipp av gamle bilder og filmer, og hvordan hukommelsen svinner hen når hjernecellene dør, mens Trondheimsolistene spilte.
– For meg personlig er det svært berikende å få være med på et slikt prosjekt, for å få uttrykke på en sterkere måte den følelsesmessige delen av historien. For det er fryktelig, fryktelig trist når hjerneceller dør. Det er også viktig å fortelle om den normale hjernen, for å forstå mer av hva som skjer når celler dør, sier Moser.
- Vi må kolonisere nye planeter
- Midt i Smørøyet
Hun mener det er dette Starmus handler om.
– Det er å kombinere vitenskap og kunst, her i form av musikk og film. Dette er midt i smørøyet, sier Moser, som påpeker viktigheten av å nå frem til folk med forskning.
– Jeg opplever publikum som at det er et sterkt medium med film, musikk og harde fakta. Når vi er i en «post fact era» som vi er i nå, er det å få lov til å servere fakta om hjernen, om oss selv, så blir folk trigga av det som skjer. Jeg er sikker på om du spør hvor mange som husker hippocampus når de går ut her, så er det mange, sier Moser.
Før Moser og Trondheimsolistene kom på scenen, ble Stephen Hawkings medalje delt ut. Prisen gis for innsats innen formidling av vitenskap på et internasjonalt nivå, og er en påskjønnelse til aktører som tar vitenskapsformidling på alvor. Tre vinnere fikk medaljen under seremonien i Trondheim Spektrum i går.
Lover uansett å «rocke» Trondheim
Pris til komiserieog musiker
Det er den amerikanske astrofysikeren Neil de Grasse Tyson, den amerikanske komiserien The Big Bang Theory som har gått på tv-kanalen CBS siden 2007, og den franske musikeren Jean-Michel Jarre, som er en av pionerene innen elektronisk musikk.
Hawking var selv med å dele ut prisene via Skype på storskjerm fra Cambridge. Både Tyson og Jarre deltok under seremonien i Trondheim Spektrum i går.
Medaljen de fikk har på den ene siden et portrett av Stephen Hawking tegnet av kosmonauten Alexei Leonov. På den andre siden er det et bilde av Leonov, når han tar sine første steg i rommet, samt Brian Mays ikoniske gitar «Red Special». Gitaren skal symbolisere at musikk også er en viktig del av Starmus sammen med vitenskap.
Foruten May-Britt Moser og Trondheimsolistene, opptrådte musikerne Ane Brun og Steve Vai, sammen med Trondheim Symfoniorkester. De fremførte blant annet «Icarus at the end of time», som er et verk med fysikkprofessor Brian Greens tekst fremført med musikk av Philip Glas.