Arkitektbedriftene i Norge, som representerer omtrent 90 prosent av landets arkitektkontor, kritiserer NTNUs ledelse for dårlig gjennomføring av sin idé- og plankonkurranse i forbindelse med utvikling av NTNUs campus i Trondheim.

- På bakgrunn av klager vi har mottatt fra våre medlemmer som deltok i konkurransen, og medlemmer som observerte konkurransen, mener vi NTNUs konkurransegrunnlag brøt med Trondheim kommunes forutsetninger for campusutbygging, sier Egil Skavang, administrerende direktør for Arkitektbedriftene i Norge.

- I forkant av konkurranseutlysningen hadde formannskapet i Trondheim vedtatt at campus ikke skulle bygges i Høyskoleparken. Det fundamentale bruddet er at NTNU ikke opplyste om dette i konkurransematerialet som ble sendt til deltakerne, sier Skavang.

Kritisk: Egil Skavang, administrerende direktør i Arkitektbedriftene i Norge, er misfornøyd med NTNU sin gjennomføring av idékonkurransen. Foto: Arkitektbedriftene i Norge

Tilbakeviser påstand

- At vi ikke har opplyst om situasjonen med Høyskoleparken stemmer ikke, sier Merete Kvidal, prosjektleder for campusutvikling ved NTNU.

- Det står konkret i konkurransematerialet at det grønne har en verdi som de må ivareta. Dette var et klart premiss i konkurransen. Den politiske beslutningen om hva det vil si å ivareta parken tolkes på sin side svært ulikt både blant politikere og av dem som deltok i konkurransen.

Uenig: Merete Kvidal (til venstre), prosjektleder for campusutvikling ved NTNU, mener innholdet i konkurransematerialet deltakere fikk tilsendt var tilstrekkelig. Foto: Vegard Eggen

- Ikke tilstrekkelig

I konkurranseinvitasjonen, som fortsatt er tilgjengelig på NTNU sine hjemmesider (ekstern lenke), står det under oppgavebeskrivelsen på side 14 at konsepter skal «Ivareta(r) behovet for grønt, slik at eventuelle inngrep i grøntområder vurderes erstattet med grønt andre steder og/eller kompenseres med økt kvalitet og brukbarhet av de grønne områdene.»

Skavang mener beskrivelsen er utilstrekkelig.

- Dette kan ikke være måten man gir arkitekter et grunnlag for å ta et stedsvalg og en fullverdig løsningsutvikling. Vi mener deltakerne er blitt oppmerksom på problemstillingen ved Høyskoleparken gjennom media, og ikke ifra oppdragsgiver, noe som er helt uryddig og absolutt ikke tilstrekkelig, sier Skavang.

Formannskapets behandling av kommunens høringsuttalelse til NTNU om campusutvikling ble også vedlagt i konkurransematerialet (ekstern lenke). Der står det blant annet at «Trondheim kommune mener det er viktig at de eksisterende park- og grønt arealene på og rundt Gløshaugen blir tatt vare på i så stor grad som mulig.»

Ingen sjanse for realisering

Skavang forstår godt hvorfor de har mottatt klager fra medlemsbedrifter.

- Vi oppfatter det som at NTNU har gjennomført en meget ressurskrevende konkurranse der arkitekter har brukt massevis av tid på forslag som aldri har hatt en reell mulighet til å bli gjennomført. Men for skolens ledelse har forslagene likevel tjent som utredning av campusutbygging.

- Mener du at NTNU med hensikt har tilbakeholdt informasjon for deltakerne?

- Jeg vil ikke påstå at de med hensikt har forsøkt å lure noen, men vi stiller spørsmål ved hensikten med konkurransen. Bedrifter bruker vanligvis mellom 500–600 timer arbeid på slike prosjekter. Dessverre føyer dette seg inn i rekken av flere slike anskaffelser fra offentlige etater, der utlyser ikke er bevisst på hva man gjør eller misbruker at arkitektene lever av å konkurrere.

Vinneren: «Veien videre» av Koth Arkitekter vant idékonkurransen til NTNU, til tross for at kommunepolitikerne vil ivareta Høyskoleparken. Foto: Koth Arkitekter

Intensjon med idétilfang

Kvidal sier hun har forståelse for at det på generelt grunnlag stilles spørsmål ved det etiske rundt konkurranser.

- Vi vet at deltakere bruker mye tid og ressurser. Ettersom dette var en idékonkurranse var alltid intensjonen at det skulle være et idétilfang basert på kvalitet. Mange andre typer konkurranser har en snevrere form og mye større krav til levert materiale, men så lenge vi har vært åpne om vår form mener jeg at vi på ingen måte har misbrukt fagmiljøet.

Kvidal forteller at NTNU tok grep for å begrense arbeidsmengden for deltakerne.

- Vi valgte å dele konkurransen i to trinn, noe vi fikk tilslutning for av Norske arkitekters landsforbund. Det er muligens en uvant form å konkurrere i, for den utfordrer de tradisjonelle konkurranseformene. Det ble likevel gjort, nettopp fordi at de involverte arkitektene ikke skulle måtte gjøre fullstendig arbeid uten at det var nødvendig. Alle finalistene ble også honorert.

LES MER OM CAMPUS HER

Omstridt område

Høyskoleparken har vært et betent tema i diskusjonen rundt campusutbyggingen. Formannskapet har vedtatt at grøntområdet i Høyskoleparken må ivaretas, men i det politiske miljøet har tolkningen av ordet «ivareta» i formannskapsvedtaket spriket. Rådmannen mener inngrep i dagens parkområder kan forsvares.

Det var forslaget «Veien videre» av Koth Arkitekter som til slutt vant idékonkurransen. Kvidal sier at realiseringen av deres visjoner nå blir et politisk spørsmål.

- Vinnerne har en sterk visjon om campus, og den har åpnet øynene våre for mange nye muligheter. På mange måter blir det politikken videre som avgjør om disse campusvisjonene kan realiseres og hvordan et samlet campus til slutt blir seende ut.

Etter at vinnerforslaget ble offentliggjort varslet ordfører Rita Ottervik ny debatt om universitetsutbygging.

- Det blir i alle fall ikke slik det er foreslått her, slo ordføreren fast til Adresseavisen 16. mai.