I helgen har hun i likhet med mange andre lest Adresseavisens reportasje fra Paris, hvor enslige mindreårige som har forlatt asylmottak i Norge, lever på gata.
Mer enn 150 enslige mindreårige forsvant fra mottak fra januar til juni i år, de fleste av dem fra Afghanistan. Adresseavisen fant over 20 av dem, de sover under en bru i Paris heller enn å dra tilbake til Norge.
- I Afghanistan var jeg redd for Taliban, i Norge var jeg redd for UDI, og nå er jeg redd her, uttalte en av guttene som Adresseavisens team traff på.
- Et utrygt liv
Nylig ble Finnset tilsatt som ny biskop i Nidaros. Det er først i september hun tar biskopkappen på, men i noen uker fremover er prosten i Strinda vikar for biskop Tor Singsaas. Hun synes det er trist å lese om ungdommene som etter å ha forsøkt å få opphold i Norge, velger å flykte til et liv på gata i Frankrike.
- Hvis du bor på gata i Paris slik som dette, er du nokså utsatt. Dette er et utrygt liv. Selv om du har noen allierte, så må du følge med, du må være på vakt for alle typer overfall. Du er tilbake i mye av det du trodde du var trygg for, sier Finnset.
Hun mener dette viser at ungdommene har en reell frykt for å bli sendt tilbake, og at redselen er så stor at de heller velger å sove på gata blant hundrevis av andre flyktninger. De fleste har enten fått midlertidig oppholdstillatelse i Norge til de er 18 år, eller de har fått avslag på søknaden om opphold.
- Det er veldig bekymringsfullt at vi håndterer disse sakene slik at de ikke ser noen annen utvei enn å stikke av til det som definitivt er utrygt, men som likevel oppleves som mindre utrygt enn å være her i Norge. Ved å gjøre dette forsvinner de i mengden, men de skriver seg også ut av noen muligheter. Hadde de fått bli i Norge, kunne de fått en mulighet til å utdanne seg og skape seg et verdig liv, sier Finnset.
Ingen ønskesituasjon at barn skal drive rundt i Europa
Kan hjelpe flere
Hun er klar over at ikke alle som søker opphold i Norge, har krav på beskyttelse. Likevel mener hun det er grunn til å tro at vi nå sender ut mennesker som har et reelt beskyttelsesbehov, og at det er behov for at myndighetene revurderer den praksis og de føringer som ligger på dette området.
- Her er det mange barn og unge menn som kommer fra et land som har vært krigsherjet gjennom snart 40 år. De søker beskyttelse i et land som de oppfatter som vennligsinnet. Så sier vi at «dere kan komme til oss og være trygg så lenge dere er barn, men deretter får du ikke lenger være her», påpeker Finnset.
I fjor fikk 316 asylbarn midlertidig opphold i Norge, en oppholdstillatelse som varer til 18-årsdagen.
Hvis de drar før fylte 18 år, kan de kanskje få opphold i et annet land
- Hva slags ansvar mener du Norge har for disse ungdommene?
- Det er en stor gruppe barn og unge som nå er på vandring og på flukt. Det beste hadde vært om en kunne laget stabile opplegg i deres hjemland. Men vi vet at det er svært langt fra virkeligheten. Mange av nabolandene rundt er også under sterkt press fordi de har tatt imot veldig mange flyktninger og asylsøkere. Det er mange dilemma her. Spørsmålet er hvor mange vi kan og vil ta imot. Slik verden er nå, er den full av nød. Vi kan ikke hjelpe alle, men vi kan definitivt hjelpe noen, og vi kan hjelpe flere enn vi gjør akkurat nå, sier Finnset og påpeker at Norge selv har en nær historie hvor mange dro for å søke en fremtid i USA.
- Burde flere fått bli i Norge?
- De burde i alle fått vurdert sin sak på en annen måte enn det jeg er redd for skjer nå. Mange av dem har brukt mye tid på å lære seg norsk og å hente inn det de mangler av grunnskole og videregående skole. Disse unge menneskene kan også være en fremtidig ressurs og arbeidskraft for Norge, sier Finnset.
Skal kirka være taus? Nei, nei, nei!
- Så høye gjerder
Espen Teigen (Frp), rådgiver for innvandringsministeren, sier til Adresseavisen at Norge har et ansvar for at så få barn som mulig legger ut på en farefull reise, og at vi med en streng politikk gir signal sikrer at færrest mulig legger ut på reise til Norge. Finnset synes ikke det er en god løsning.
- Her har vi nok et ulikt syn på saken. Barmhjertighet kjenner ingen grenser. Det er et stort etisk og moralsk dilemma at Norge stopper så mange mennesker på grensen, mennesker som har et reelt behov for beskyttelse. Vi har bygd så høye gjerder.
- Hva burde Norge gjort?
- Vi burde tatt imot flere enn i dag. Som nasjon i et internasjonalt fellesskap har Norge tatt på seg forpliktelser overfor de som søker beskyttelse, sier Finnset.