Under Starmus-festivalen sa Katharine Hayhoe at forskere må ta rollen til Bibelens profeter: Å fortelle hvordan det går hvis vi ikke endrer oss. Norske forskere mener hun har et godt poeng.

- Hovedtrekkene om menneskeskapt klimaendring er klare og bekreftet i tusenvis av studier. Forskningsmiljøer, organisasjoner, statlige organer og FN sier det samme. Når dette budskapet ikke får gjennomslag hos beslutningstakere og i deler av befolkningen, er instinktet til vitenskapsfolk at vi må fremskaffe mer informasjon, flere studier og flere rapporter for å overbevise tvilerne. Men det er ikke mangel på informasjon som er problemet, sa Hayhoe,

Ny strategi

Hun har tro på at folks holdninger kan endres, men at vitenskapsfolk trenger en ny strategi.

- Når fakta ikke virker, når det ikke hjelper å snakke til hodet, når saken er så polarisert, må vi appellere til hjertet. Hayhoe pekte på en studie som viser at skepsisen til menneskeskapt klimaendring er stor i USA, særlig i Midtvesten og på landsbygda. Men når de samme personene ble spurt om de frykter konsekvenser av menneskeskapt klimaendring i sitt eget miljø, viste det seg at dette er bekymring svært mange har. Denne motsetningen har Hayhoe sin egen tolkning av.

Sterke krefter tjener på tvil

- Det foregår en tåkelegging av de samme folkene som fortalte oss at røyking var bra for oss. Mørke penger fra dem som tjener penger kull, olje og gass kjøper innflytelse på politikere og opinionen, sier Hayhoe, som kaller menneskeskapt klimaendring det mest polariserende temaet i USA for tiden.

- En sammenligning mellom ni ulike land med store fossile ressurser viste at USA stikker seg ut med klimaskepsis. I USA handler det ikke bare om penger, men om en ideologi som går tilbake til den amerikanske revolusjon: Kampen mot skatt og myndighetenes kontroll. Det er en fundamental amerikansk skepsis mot det regjeringen forteller meg og sier. Evangelisk kristne i USA tror dette er myndighetenes metode for å ta fra dem friheten.

Vil vinne

Hayhoe er overbevist om at skeptikerne vil tape, men frykter at det kan komme for sent.

- Følgene av klimaendringene vil bli tydelig for alle. Men vil vi vinne kampen i tide? Det er vår bekymring.

- Men vil ikke forskere miste troverdigheten når de skal appellere til hjertet?

- Forskeren har to roller: Å ta vare på planeten, og å være profeter - si sannheten om det vi ser. Når vi studerer hva mennesket gjør med jorda, at tiden til å unngå farlige konsekvenser fort løper ut, da har vi et viktig budskap. Dette gjelder folks frykt, håp og verdier. Da er det hjertet som teller. Hjerne og hjerte må virker sammen.

- Noen må si fra

- Jeg er helt enig med Hayhoe, sier forskningsdirektør Bjørn Samset i Cicero.

- Alle må ikke bli profeter, men vi trenger vitenskapsfolk som sier fra med styrke, og tør å gi veiledning til hvilke mulige veier vi har til å nå togradersmålet. Det er ikke politisk å si at vi trenger et mindre marked for norsk olje om 50 år. Alle løsninger innebærer at det må bli sånn.

- Er det ikke en fare for at forskerne blir dommedagsprofeter og mister troverdighet?

- Jeg ser helt motsatt på det. Hvis forskere oppdager et problem, og ikke klarer - eller tør - å forklare de mulige konsekvensene fullt ut, er det stor fare for at budskapet aldri når frem. Da har vi ikke gjort jobben vår. Veiledning er ikke å rope om hvor galt alt kommer til å gå. Det er snarere å gjøre klart hvilke fakta vi ikke kommer utenom, og skissere mulighetene vi har å velge mellom.

Professor Olav Bolland ved NTNU, mener også Hayhoe har et viktig poeng.

- Påstander fra klimaskeptikere, særlig de som utgir seg for å være vitenskapelige, må møtes med vitenskapelig argumentasjon. Men jeg er enig med Hayhoe at forskere må lære seg å kommunisere bedre. Der har vi mye å gå på. Forskning knyttet til klima er komplisert, men vi må klare å formidle hovedpoengene enkelt. Slike «profeter» er viktige, enda viktigere i USA enn her, vil jeg tro.

Klimaforsker Katharine Hayhoe mener sterke økonomiske krefter med «mørke penger» sprer tvil om menneskeskapte klimaendringer.
Klimaforsker Katharine Hayhoe er selv evangelisk kristen og prøver ofte å overbevise trosfrender som er skeptiske til at klimaendringer er menneskeskapt.
Bjørn Samset i Cicero er enigmed Hayhoe. Foto: Kristin Svorte
NTNU-professor Olav Bolland synes forskerne kan bli langt bedre til å formidle sin kunnskap. Foto: Jens Peetter Søraa, Adresseavisen