Det sier sjefredaktør Kirsti Husby og administrerende direktør Tove Nedreberg, som leder landets eldste mediehus.

Mandag er det 250 år siden Adresseavisen kom ut første gang.

I 1767 fikk den 23-årige juristen Martinus Lund Nissen kongelig privilegium (bevilling) til å opprette et adressekontor med tilhørende publikasjon i Trondheim. Den 3. juli samme år kom det første nummer av «Kongelig alleene priviligerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger». Privilegiet innebar at Nissens avis hadde utgivermonopol i hele det nordenfjelske Norge.

LES PORTRETTET: Kirsti Husby knuser et kvart årtusen gammelt glasstak

Men annonsemonopolet er for lengst avskaffet. De senere årene har avisen opplevd fallende annonseinntekter, mens abonnementsinntektene har vært relativt stabile. Men nå har Adresseavisen igjen flere abonnenter enn de to foregående årene. Per i dag har avisen om lag 58 500 abonnenter og i underkant av 300 000 daglige lesere.

Sjefredaktør Kirsi Husby sier Adresseavisen har vært gjennom store endringer og nye utfordringer venter. Blikket må rettes fremover. Adresseavisen skal fortsatt være landsdelens viktigste nyhetsleverandør.

Hun er stolt over den positive abonnementsutviklingen. Der står den digitale utviklingen sentralt.

På nett og mobil

- I alle de 250 årene har Adresseavisen kommet ut på papir. Ser vi slutten på papiravisene, til fordel for digitale løsninger?

- Nei, det vil fortsatt være viktig å lage en god kvalitetsavis. Vi vil være på papir så lenge leserne ønsker. Jeg vil ikke forsøke å spå hvor lenge papiravisene vil bestå. Men stadig flere leser oss på nett og mobil.

- Som digitalt medium må vi være til stede 24 timer i døgnet?

- Ja, vi må være oppdatert hele tiden. Papiravisen utgis én gang i døgnet. Leserne forventer å finne en løpende nyhetstjeneste når de leser oss digitalt. Endringene går imidlertid raskere og raskere.

Samtidig skal Adresseavisen gå i dybden og rette søkelyset mot maktapparatet. Avisen skal også være et viktig debattorgan.

Folk bryr seg

- I løpet av 250 år har vi utviklet oss sammen med leserne, gjennom innspill og engasjement. Vi opplever at Adresseavisen er et mediehus folk bryr seg om.

Derfor mener sjefredaktøren det er viktig at reporterne er ute og møter leserne og skriver om det folk er opptatt av.

- Hva er de viktigste utfordringene for mediene i årene fremover?

- Selv om vi stadig må endre oss, må vi holde fast på journalistisk kvalitet og troverdighet. Fremover vil vi kunne skreddersy et enda bedre innhold, mer tilpasset hver enkelt leser. I tillegg skal Adresseavisen være den viktigste debattarenaen i Midt-Norge.

Da Kirsti Husby begynte som journalist i Adresseavisen i 1998, var avisen fortsatt i broadsheet (fullformat). Avisen gikk over til tabloid i 2006, ti år etter at adressa.no var etablert.

Har et samfunnsoppdrag

Som sjefredaktør ser hun på det å ivareta samfunnsoppdraget som basis for avisens eksistens.

- I en tid med falske nyheter og en enorm strøm av informasjon trenger vi noen som kan sortere denne strømmen. Vi vil lage en kvalitetsavis som gjør at vi kan skille seg ut i mengden, sier Husby.

Administrerende direktør Tove Nedreberg understreker at Adresseavisens annonsemonopol ble opphevet på slutten av 1800-tallet. I dag er konkurransen om annonsekronene beinhard, ikke minst fra globale aktører.

- Vi har ambisjoner om å være den viktigste markedsplassen i Midt-Norge, så vel på papir, som nett og mobil. De globale aktørene har ikke ambisjoner om å finansiere kvalitetsjournalistikk, som er et viktig samfunnsgode for å sikre et godt og demokratisk samfunn. Det har vi, fremholder Nedreberg.

Nye annonseprodukter

I flere år har Adresseavisen, i likhet med den øvrige mediebransjen, opplevd fallende inntekter. Derfor jobbes det med å utvikle nye annonseprodukter, bl.a. til mobil som er det raskest voksende annonsemediet.

- Vi har både utviklet nye produkter i samarbeid med annonsørene og inngått allianser med andre aktører som Schibsted. Vi har både dekningsprodukter som når bredt og målrettede produkter, alt etter det behovet annonsørene har.

Nedreberg legger til at med synkende annonseinntekter blir brukerinntektene stadig viktigere. Det er derfor gledelig at abonnementsutviklingen peker i riktig retning. Det hadde også mye å si at det ble gitt momsfritak på digitale medier, som for papiravisene.

- I tiden fremover må vi utvikle annonseproduktene og jobbe med innovasjon. Vi ser store muligheter i det digitale annonsemarkedet. Vi må levere annonseprodukter som leserne og annonsørene etterspør, sier Tove Nedreberg.