Det er Trøndelag politidistrikt som leder etterforskningen av dødsfallet til den tre år gamle jenta, men de får bistand fra Kripos sine eksperter på vold mot barn.
Barn kritisk skadd - mor og stefar pågrepet
Få etterforskningsskritt
Kåre Svang, etterforskningsleder i Kripos, har i 15 år jobbet med saker som gjelder alvorlig vold mot barn. Han har i dag det overordnede ansvaret i enheten for slike saker, og bistår Kripos-taktikeren som er i Namsos for å jobbe med barnedødsfallet i Namdalen.
- Å etterforske vold mot barn er ofte svært utfordrende. Den største utfordringen er at vi har få potensielle mulige etterforskningsskritt å starte opp med, sier Svang.
- Ved etterforskning av dødsfall rundt voksne har man som regel et stort vitenregister, elektroniske spor og en lengre familie- og jobbhistorikk å gå etter. Ved barnedødsfall har vi som hovedregel bare to skritt når vi begynner en sak. Det er medisinske undersøkelser og den historikken som måtte komme fra barnets liv. I saken i Namdalen har vi i tillegg en utfordring ved at barnet kun har vært i Norge en liten periode, slik at mesteparten av barnets historikk ligger i utlandet, sier Svang.
Politiet: - Barnet døde av skadene
Starter med avhør
Avhør er det første Kripos iverksetter når de begynner med sine etterforskninger.
- De mest essensielle å ta avhør av er helsepersonell. Dette er som regel ambulansepersonell, de som jobber i akuttmottaket, radiologer, nevrologer, røntgenleger, barneleger og sykepleiere. Dette er kjernen av dem som undersøker barn, og derfor starter vi med dem.
Ifølge etterforskningslederen vil det også parallelt foregå avhør av barnevern, helsestasjonen, barnehage og eventuelt skole, hvis barnet er så gammelt.
- Det er for å undersøke om det finnes historikk på barnet. Om det har blitt sendt bekymringsmeldinger tidligere, eller om det er andre i det kommunale systemet som har kjennskap til de involverte. Videre vil eventuell øvrig familie og venner avhøres. Igjen er det utfordrende med saken i Namdalen, siden barnet har vært så kort tid både i kommunen og i Norge.
Forsvarer: Moren kollapset i politiavhør - kjørt til sykehus
Rekonstruksjon med dukker
Mens avhør pågår starter Kripos på egne undersøkelser.
- Vår oppgave er å dokumentere at taktiske opplysninger underbygger de medisinske funn som gjøres i saken. Det vil blant annet være naturlig at teknikere går inn i aktuelle rom og måler høyde på eksempelvis senger, stellebord, sofa, og kanskje gjør undersøkelser på madrasser, gulvunderlag og andre omstendigheter før de foretar en rekonstruksjon av hendelsen.
Etterforskningslederen sier Kripos bruker spesialkonstruerte dukker ved testing av fallhøyde. Disse har måleinstrumenter i seg, som brukes i forskning for å finne ut av hvor mye skade barn kan få av ulike fall eller slag.
- Under rekonstruksjoner er hensikten med dukken at den personen som eventuelt vet noe om hendelsen, får denne i hendene og benytter den for å vise hvordan det eventuelle fallet har skjedd. Derfra ser vi hva internasjonal forskning viser om fall fra høyder som blir målt under rekonstruksjonen og sammenligner dette med funn fra de medisinske rapportene som sier noe om barnets skader og omfang.
Siktet mor varetektsfengsles i to uker
Undersøker medvirkning
Skulle etterforskningen peke i retning av at det har blitt utøvd vold mot barnet, sier Svang at det da dukker opp en ny utfordring.
- Et lite barns liv finner stort sett sted innenfor husets fire vegger. Barn er mest sammen med mor og far, eller stemor og stefar. Forekommer det vold mot barn, skjer det sjelden utendørs foran andre. Kan vi utelukke at det har vært en tredjeperson inne i bildet, står vi ofte igjen med barnets omsorgspersoner. Det er veldig sjelden at både mor og far utøver volden, så den store jobben blir som regel å finne ut hvem som har gjort det.
Svang sier avhør igjen blir essensielt for å komme frem til dette, samtidig som de også må undersøke graden av medvirkning fra den andre forelder.
- Hvis den ene parten vet at den andre utøver vold mot barnet, men unnlater å gripe inn på noen måte, kan den også dømmes for medvirkning. Dette har Riksadvokaten i Norge i senere tid vært opptatt av at skal undersøkes i enhver sak. Men dette er vanskelig arbeid, fordi vi må bevise at den ene part har skjønt at den andre part har utøvd vold og likevel latt være å gripe inn.
Svang sier at det første tilfellet i Norge hvor en slik dom ble gitt, var i Christoffer-saken. Der ble mor dømt for passiv medvirkning til mishandlingen, selv om det var stefar som utøvde volden.
Flest mulige hypoteser
I tillegg til bruk av de ulike metodene, sier Svang at det er viktig for Kripos å holde alle muligheter åpne i innledningsfasen av en etterforskningsprosess.
- Alle tanker må tenkes og det er viktig å se for seg mange hypoteser og scenarioer om hva som kan ha skjedd. Spesielt er vi oppmerksomme på om barnet kan ha vært utsatt et uhell eller en ulykke. Det kan fort være at noen engster seg for å fortelle om hendelser de kjenner til og det må etterforskningen ta høyde for. Vi forsøker å jobbe ut så mange hypoteser som mulig.
Varetektsfengsles
Moren og stefaren til den avdøde treåringen ble på henholdsvis torsdag og onsdag varetektsfengslet, moren i to uker og stefaren i fire uker. Den høygravide kvinnen holdes ifølge politiadvokat Amund Sand i vanlig varetekt, men vil få oppfølging av helsevesenet dersom det skulle vise seg nødvendig.
Moren måtte støttes inn i fengslingsmøtet
Lege fattet mistanke
Saken startet da politiet i Trøndelag natt til mandag 26. juni mottok melding fra barnevernet om at et barn i en kommune i Namdalen var brakt inn til lege med alvorlige skader. Mistanken fra barnevernet gikk ut på at barnet var utsatt for vold. Barnets mor og stefar ble pågrepet og satt i politiets varetekt samme dag. Onsdag kom meldingen om at barnet var død av skadene.
Paret har flere barn. De er nå tatt hånd om av barnevernstjenesten i Midtre Namdal.