- Vi har funnet fire gravhauger, et stort kokegropfelt, noen gjenstander og spor etter hus, forteller prosjektleder Merete Moe Henriksen fra NTNU. Hun daterer funnene til å stamme fra en gang mellom 500 år f.Kr. og 500 år e.Kr.

Teamet hennes på totalt syv personer er godt i gang med sine arkeologiske utgravinger av det som kan se ut til å være 2000 år gamle spor etter bebyggelse på Øya i Melhus.

- Det er ikke ofte vi finner graver samtidig som vi finner spor etter bosetting. Det gjør at vi kan se sammenhenger mellom bosetting og gravene som ligger rundt.

De arkeologiske utgravingene skjer i forbindelse med at Nye Veier skal bygge ut E6 fra Melhus til Ulsberg. Årets gravinger foregår på strekningen Skjerdingstad-Røskaft i Melhus, og det er Nye Veier som finansierer de arkeologiske undersøkelsene.

- Det er et stort prosjekt, samlet er det satt av 16 millioner kroner, sier Henriksen. I løpet av de neste månedene skal teamet undersøke seks forskjellige lokaliteter i Melhus.

- Vi regner med at vi kommer til å holde på i hvert fall ut september, kanskje litt ut i oktober også.

Utsatt område

Tidligere utgravinger i Melhus har gitt funn som tyder på at det har vært en ganske tett befolkning her i jernalderen. Det var gode forhold for jordbruk, og nedre deler av Melhus har hatt en strategisk plassering for utskiping av jern fra utmarksområdene rundt Gauldalen.

- Årets utgravinger vil gi oss viktig informasjon om 2–3000 år gammel gårdsbosetting i Melhus. Spennende er det også at det er påvist spor etter ras og flom i flere av de områdene vi skal undersøke. Kanskje finner vi godt bevarte spor etter jernalderens bosetting bevart under rasmassene, sier Henriksen.

Samtidig tror ikke arkeologene det har vært tettest bosetting akkurat her på Øya, ettersom området har vært både vind- og flomutsatt.

- Likevel ser det ut som det har vært en del andre aktiviteter her, for eksempel gravlegginger og aktiviteter i forbindelse med det. Det dukker opp mye interessant som vi skal undersøke etter hvert, utdyper Henriksen.

Her sitter Merete Moe Henriksen og Ruth Iren Øien ved det de tror er en flatmarksgrav. I ytterkant er det en steinsetting, i midten en dekkhelle. - Hvis vi er heldige så kan det for eksempel stå en urne med brente bein i under her. Trolig er dette en steinkonstruksjon de har laget for dette formålet. Steinen på toppen ligger på som et lokk for å beskytte beinene.

Utgravingene er fremdeles i startfasen, og teamet tror de kommer til å gjøre flere funn etter hvert.

- Feltet på Øya er ikke ferdig avdekket ennå, og vi tror fremdeles det ligger ting under der som vi ikke har funnet. Også på de feltene som vi ikke har begynt på, forteller Henriksen.

LES MYSTERIET om barnegravene ved Klemenskirken

Få gjenstander

Prosjektlederen forteller at de sjeldent finner mye gjenstander på denne typen gravinger.

- Vi fjerner matjord-laget ned til undergrunnen. Dermed går vi dypere enn datidens boplassflate, som for lengst er fjernet gjennom dyrking. Foreløpig har vi funnet flere bryner, et keramikkskår men også brente bein. Kanskje vil det dukke opp flere gjenstander når de påviste gravene i området skal undersøkes, sier Henriksen.

Arkeologene har blant annet funnet et kokegropfelt. Ifølge Ragnar Vennatrø, som er en av dem som jobber på området, kan denne samlingen med ildsteder bety at mange mennesker skulle ha mat samtidig. Men det kan også ha vært et sted der mat har blitt tilberedt over en lengre periode.

- Dette er noe av det vi er interessert i å vite gjennom å ta ut dateringer. For alt vi vet kan området ha vært brukt til dette formålet over en 100–200 års tid eller mer.

«Tapt hukommelse»

Vennatrø forteller at målet med utgravingene er å finne svar på hva man gjorde i området, for eksempel for 2000 år siden.

Nedbørsmengden i juni har skapt utfordringer for maskinene som innimellom har satt seg fast. - Åkeren har blitt en eneste leirsuppe, forteller Ragnar Vennatrø.

- Mer enn at vi graver etter ting eller spor, så graver vi etter «tapt hukommelse» om hva mennesker har drevet med her på ulike tidspunkt. Vi kjenner bare til hva vi har holdt på med i dette landskapet tilbake til historisk tid og kanskje litt før det, forklarer han.

- Vi får et visst innblikk gjennom kokegropene, og kan i sammenheng med gravrestene si at her har det foregått noen begravelser. I og med at vi kan datere kull eller bein, så er vi i stand til å finne ut når aktiviteten har funnet sted. Deretter kan vi begynne å kartlegge hva som har foregått i dette landskapet på et visst tidspunkt, avslutter Vennatrø.

Du kan se flere bilder fra utgravingen øverst i saken. Klikk på hovedbildet, eventuelt sveip mot høyre.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter