Gaute Børstad Skjervø var 16 år gammel da han mistet flere av kameratene sine i Utøya-massakren. Seks år senere er han 4.-kandidat og blant de yngste på stortingslisten til Nord-Trøndelag Ap. Han mener politikken er blitt mer meningsfull etter 22. juli 2011, skriver Aftenposten.

– Det har alltid kostet å kjempe for demokrati og frihet. Når man har venner som ville ha blitt i politikken, men som ikke er med oss lenger, føler man et ansvar for å fullføre det arbeidet de aldri fikk mulighet til å fullføre.Les også: Utøya-overlevende fra Trøndelag positive til 22. juli-film

Etter 22. juli opplevde norske ungdomspartier - ikke bare AUF, men også andre - stor vekst. Skjervø tror mange unge kjente på et kollektivt ansvar. Selv har han fått et mer helhetlig perspektiv på politikken, og han er blitt tydeligere på hvilke saker som virkelig betyr noe for ham.

Gaute Børstad Skjervø ønsker å ta tak i hatretorikk - på vegne av dem som gikk bort på Utøya. I dag jobber han som miljøarbeider i en bolig for psykisk utviklingshemmede, ved siden av studier og verv i Ap. Foto: Sandra Skillingsås

– Antirasisme, arbeid mot diskriminering og likestilling er blitt store saker for meg. Avsky mot dette var en del av terroristens tankegods.

Vil ta et oppgjør med hatefull retorikk

Han mener det norske samfunnet har gjort for lite når det kommer til å forstå ideologien bak terrorangrepet.

– Det er en tendens til å snakke om angrepet som en naturkatastrofe, ikke som et av de største angrepene på demokratiet vi har sett.

Les også kommentaren: Vi kommer ikke unna 22. juli

– Hvordan vil du jobbe med dette dersom du får en plass på Stortinget?

– Vi må ta et oppgjør med retorikk og politikk som legitimerer slike holdninger. Dette arbeidet må skje innenfor ytringsfrihetens grenser, men et regelverk mot hat, hets, trakassering og diskriminering er nødvendig. Jeg vil også ta opp kampen mot radikalisering.

Skjervø hadde en pause fra politikken på videregående. Skolen ble mer krevende enn ventet, og han slet med konsentrasjonen og hukommelsen. Men i dag fullfører han en bachelor i statsvitenskap, og han jobber travelt i både AUF og Ap. Om han ikke skulle bli fast representant på Stortinget til høsten, planlegger han å begynne på lektorutdanning i samfunnsfag.

– Det største hinderet for sosial utvikling er forskjeller i hjemmet, og skolen har en viktig jobb å gjøre i å hjelpe barn med å lykkes i livet til tross for forskjellene. Også radikalisering må hindres gjennom tett oppfølging i skolen. Vi må unngå at unge allerede i barneårene havner utenfor, mener han.

– Politikk kunne koste meg livet

Ikke alle delte Skjervøs opplevelse etter 22. juli. For Kristine Hallingstad, 3.-kandidat til Stortinget i Aust-Agder, var det ingen selvfølge å fortsette i politikken.les pgå:LES OGSÅ: - Det bekymrer meg at 22. juli defineres bort fra terrorbegrepet, og betegnes som nasjonal katastrofe.

– Det har tatt tid å få tilbake gnisten. Jeg måtte reflektere over om det var verdt det, fordi jeg opplevde på Utøya at politikk kunne koste meg livet. Mange fikk en ekstra motivasjon etter Utøya, men det samme skjedde ikke for meg. Jeg ble redd, sier hun til Aftenposten.

Kristine Hallingstad opplevde at politikk kunne koste henne livet. Nå er hun 3. kandidat til Stortinget for Aust-Agder Ap. Foto: Sara Johannessen

– Hvordan var det å trekke seg tilbake fra politikken når så mange andre meldte seg inn?

– Det var stor forståelse for at man reagerte ulikt. Jeg følte ikke at jeg hadde noen forventninger som jeg ikke klarte å innfri. Det var en ekstrem tid, men jeg ser i ettertid at det var lurt for meg å forlate sentralstyret i AUF.

I 2011 ble Hallingstad valgt inn på fylkestinget i Aust-Agder. Der fikk hun mulighet til å videreføre engasjementet sitt uten å måtte delta i de aller største forsamlingene, noe hun fortsatt kvier seg for i dag.

– Jeg opplevde fylkestinget som veldig trygt. Det var riktig å gi fra meg nasjonale verv, for synes det var ekstremt truende å gå på landsstyremøter. Det er på fylkestinget jeg har bygget meg opp igjen.

Trenger unge kvinner som tør å si hva de mener

Som politiker har Hallingstad har lagt merke til store levekårsutfordringer og ungt utenforskap.

– Hva er Arbeiderparti-politikk for deg?

– Arbeid, trygghet i jobb og likestilling. Mange unge jobber midlertidig, noe som fører til en enorm usikkerhet. Det vil jeg gjøre noe med, ved å skape flere faste jobber og arbeidsplasser. Likestilling er også noe vi trenger i Aust-Agder. Det sies at tradisjonelle, konservative menn har høyere status her enn i resten av landet, og da trenger man unge kvinner som tør å si hva de mener. Jeg prøver å være en av dem.

Hallingstad er 3. kandidat, og håper å bli første vara. Selv om hun selv har vendt tilbake til politikken, understreker Hallingstad at ikke alle har hatt de samme mulighetene som henne etter 2011.

– Tross motgangen får jeg verv i det lovgivende organet i landet. Jeg kan tenke meg at mange av dem som har hatt det spesielt vanskelig, ikke får oppleve dette.

Vil kjempe for den norske tilliten

Nils Kristen Sandtrøen er klar for å se Ap i maktposisjon. 28 år gammel er han ikke bare varaordfører i Tynset, men også 2. kandidat for Hedmark Ap. Han føler seg heldig som har muligheten til å bidra politisk.

Nils Kristen Sandtrøen overlevde Utøya i 2011. Varaordføreren i Tynset er nå 2.-kandidat på Hedmark Arbeiderpartis stortingsliste. Foto: Ap

– I Tynset har vi gode offentlige skoler, et levende miljø innen kultur og idrett og sterke dugnastradisjoner. Det er små forskjeller mellom folk, og jeg vil bidra til at alle skal ha gleden av et slikt samfunn. Denne motivasjonen er blitt sterkere de siste årene. Det var ikke gitt at jeg skulle få den muligheten.

Fokuset på mer åpenhet og mer demokrati har vært spesielt viktig de siste årene, mener Sandtrøen, som tror unge politikere vil evne å se de lange linjene og historiske perspektivene.

– Før 22. juli studerte jeg i Alaska, en opplevelse som har bidratt til å forme min tilnærming til politikken. I Alaska er det store forskjeller, og mange er utrygge. Den tilliten vi har i Norge, på grunn av små økonomiske forskjeller, er verdt å kjempe for.

Sandtrøen mener det aller viktigste vi kan ta med oss fra 2011, er at demokratiet i Norge ikke er en selvfølge. Ved høstens valg håper han at folk i alle aldre og samfunnslag bruker stemmeretten.

– Mange unge er usikre på fremtiden. Det er alvorlig, men det kan også føre til at vi får opp engasjementet. Jeg tror flere vil ha glede av å få utløp for ideene sine ved å bidra politisk og bruke stemmeretten.

– Det er mer enn nok jobb

Tidligere AUF-nestleder Åsmund Aukrust er blant dem som allerede har fått oppleve Stortinget, spesifikt som Akershus Arbeiderpartis 4.-kandidat for perioden 2013–2017. Han har følgende tips til andre unge som til høsten kommer inn på Stortinget.

Asmund Aukrust fra Akershus har sittet fire år på Stortinget allerede. I høst tar han gjenvalg. Foto: Jon Olav Nesvold/NTB scanpix

– Det er bare å kaste seg inn i det når man begynner, og minne seg selv på hvorfor det var dette du ville drive med. Nå har du muligheten til å gjøre noe med de sakene du gikk inn for å jobbe med i AUF. Det er mer enn nok jobb!

For Aukrust har det vært en overgang å gå fra AUF til rikspolitikken. Etter fire år som stortingsrepresentant bak seg, har han ett mål: å vinne valget.

– Stortinget har vært et veldig fint sted å være siste fire årene, men for min del blir det mer givende hvis man er i påvirkningssituasjon. Så akkurat nå må vi vinne regjeringsmakt.