Det er plass til omtrent halvparten av trondhjemmerne i byens tilfluktsrom (se kart).
92 400 av plassene er i private tilfluktsrom, mens det er 9000 plasser til sammen i de 28 offentlige tilfluktsrommene i Sør-Trøndelag, viser tall fra Direktoratet for Sikkerhet og beredskap.
Slik ville Trondheim blitt rammet av en atombombe
- Ikke gode nok for krig
Tilstanden på tilfluktsrommene i Trøndelag er varierende.
- Tilfluktsrommene er ikke gode nok for krig eller en atomkatastrofe. Noen er i ganske dårlig stand. Tilfluktsrom trenger filter og spesielt utstyr hvis de skal kunne holde radioaktivitet unna. Det er det ikke alle tilfluktsrommene som har, sier beredskapssjef i Sør-Trøndelag, Dag Otto Skar.
Verdens største atomubåt seiler langs Norges kyst
Et av de eldste tilfluktsrommene i Trondheim befinner seg på Bispehaugen. Her markerer et gult og svart skilt på veggen til en boligblokk inngangen til det offentlige tilfluktsrommet. Tilfluktsrommet ligger gjemt inne i fjellet rett ved skolen. Det store, åpne rommet skal ha plass til 930 mennesker hvis det oppstår en nødssituasjon, viser kommunens oversikt.
I mørket inne i tilfluktsrommet kan man høre vannet renne ned langs den ene veggen. Rustflekker dekker den ene utgangsdøren og i taket har det samlet seg tett med vanndråper som forsøker å trenge seg gjennom. Inne i rommet står bærbare plasttoaletter som skal brukes hvis innbyggerne må søke tilflukt.
- Forskjellig standard
Det er stor forskjell fra tilfluktsrommet i fjellet på Møllenberg til det nyere tilfluktsrommet i den gamle brannstasjonen på Flatåsen i Trondheim. Bygget har blitt holdt i bedre stand siden det har vært i bruk av brannvesenet frem til de flyttet til den nye brannstasjonen på Sandmoen. På et siderom ved oppholdsrommet står krigsventilasjonen klar til å brukes, og det har et aggregat som skal sørge for strøm dersom det er nødvendig. Tilfluktsrommet kan også beskytte mot radioaktiv stråling.
- Dette er et av de nyere tilfluktsrommene i byen med ganske god standard. Tilfluktsrommene i byen har forskjellig standard og er bygd etter forskjellige retningslinjer, sier sivilforsvarsadjutant Truls Mølnå i Sør-Trøndelag.
Slipper å bygge
Tidligere var det krav om at utbyggere skulle bygge tilfluktsrom hvis arealet på bygget var av en viss størrelse. Nå kan man søke om å slippe å bygge tilfluktsrom og fritak blir innvilget. Det gjør at tilfluktsrommene ikke er jevnt fordelt i byen.
- Dekningen av tilfluktsrom er dårligere i nye boligområder. Det blir ikke bygd nye tilfluktsrom, og da går dekningen ned, sier Mølnå.
Områder han trekker frem som eksempler hvor det er dårligere dekning av tilfluktsrom er Lundåsen, Tiller, Ranheim og Jakobsli, hvor det har vært stor utbygging av boliger.
Det er huseierne som har ansvar for å klargjøre tilfluktsrommene, på 72 timer, hvis det oppstår en nødssituasjon.
Den nye kampflybasen
Beredskapssjefen peker på at kapasiteten som er nødvendig for tilfluktsrommene i Trøndelag, er avhengig av trusselvurderingen.
- Trøndelag vil ha en strategisk viktig posisjon i tiden fremover, spesielt med tanke på kampflybasen på Ørlandet og forhåndslagrene. Det er derfor også viktig å ha fokus på den sivile beredskapen, sier Skar, som understreker at det er en politisk avgjørelse om det skal brukes penger på å bygge flere og bedre tilfluktsrom.
- Men kampflybasen er noe vi også tar hensyn til i planleggingen av den sivile beredskapen i Trøndelag, sier han.
Beredskapssjefen mener at tilfluktsrom også er viktig for atomberedskapen, og peker blant annet på at Russland har planer om å slepe et atomkraftverk langs norskekysten i tre uker neste sommer. I en e-post fra Statens strålevern kommer det frem at det vil være atombrensel om bord i skipet, men at reaktorene ikke vil være i gang under slepet. Skipet skal følge leden for farlig last langs norskekysten, men kan måtte gå inn til nødhavn ved en alvorlig hendelse.
- Tilfluktsrom er også viktig med tanke på at det kan skje en atomulykke i fredstid, sier Skar.
Trenger oppgradering
En forskningsrapport fra Forsvarets forskningsinstitutt slo tidligere i år fast at tilfluktsrommene fremdeles er et av de relevante og nødvendige tiltakene for å beskytte sivile under en væpnet konflikt. DSB har undersøkt tilstanden på Norges tilfluktsrom. I rapporten om tilfluktsrommene slår DSB fast at det er behov for å oppgradere tilfluktsrommene i Norge.
- Tilstanden er veldig varierende. De tilfluktsrommene som er i daglig bruk til andre formål er i god stand, sier Jørn Atle Moholdt, avdelingsleder for logistikk og beredskap i sivilforsvarsavdelingen i DSB.
KrF lover mer penger til Heimevernet
Det er plass til 2,23 millioner mennesker i Norges tilfluktsrom. 600 000 av plassene er i offentlige tilfluktsrom. Det betyr at det til sammen er plasser til i underkant av halvparten av Norges befolkning.
- Det er behov for å oppgradere tilfluktsrommene. Hvor stor dekningsgrad vi skal ha og hvilke tilfluktsrom man eventuelt skal oppgradere, er noe politikerne må ta stilling til, sier Moholdt, som opplyser at det vil koste mellom 140 og 150 millioner kroner å oppgradere de offentlige tilfluktsrommene. De private tilfluktsrommene har eierne ansvaret for å vedlikeholde.
DSB opplever at det har blitt økt oppmerksomhet rundt hvilken rolle tilfluktsrom skal spille i den sivile beredskapen.
- Det er en annen sikkerhetspolitisk situasjon nå, med tanke på større usikkerhet rundt USA, Russland og Nord-Korea. Det gjør at det blir fornyet oppmerksomhet rundt samfunnssikkerhet, sier Moholdt.