Lovendringen gir elever og foreldre mulighet til å klage mobbesaker inn til Fylkesmannen. Fylkesmannen vil kunne bestemme hvilke konkrete tiltak skolen må gjøre og kan gi skolen sanksjoner i form av dagbøter.
- Regelverket vil gjøre det enklere for skolen å iverksette tiltak, fordi de ikke lenger trenger å gå veien om formelle vedtak, sier Camilla Trud Nereid, kommunaldirektør for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune.
LES OGSÅ: Innskjerping av loven for å stoppe mobbing
Hun forteller at det nye regelverket i praksis vil fungere som en forsterkning av den plikten skolen allerede har i dag. Det skal sikre alle elever et godt og trygt læringsmiljø.
Hun synes det er bra at departementet skjerper kravene og er positiv til det nye regelverket.
- Det viktigste tiltaket mot mobbing er imidlertid å jobbe forebyggende, kontinuerlig og i fellesskap med hele voksenmiljøet rundt eleven. Mobbing er ikke begrenset til det som skjer i skoletiden, men foregår også på fritidsarenaer og på nett. Det handler om holdninger og verdier, sier Nereid.
Klage inn mobbesaker
Jostein Magne Krutvik er Utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Han forteller at det tidligere var skolen som fattet vedtak, men at det nå blir Fylkesmannen som får denne oppgaven. Det nye lovverket krever at skolen må lage en plan over hvordan tiltakene fra Fylkesmannen skal gjennomføres.
- Det er vanskelig å si noe om hvordan det nye regelverket vil fungere i praksis. Men lovendringen vil gjøre at det blir enklere for elever og deres foreldre å få igjennom mobbesaker, sier Krutvik.
Allerede etter én uke vil det være mulig for elever å klage inn saken til Fylkesmannen. Fylkesmannen har satt opp en gruppe med seks personer som skal behandle mobbesaker.
- Gruppen består av personer med bred faglig kompetanse. Blant annet pedagoger og jurister, forteller han.
Sanksjoner
- Hvordan vil gruppen jobbe med saker som kommer inn?
- Vi vil kontakte skolen det gjelder og se gjennom dokumentene skolen har på den aktuelle saken. Så vil vi se hva vi kan lese ut fra dette. Om skolen ikke kan bedre elevens situasjon, vil skolen motta et vedtak fra Fylkesmannen, sier Krutvik.
Trygg skolehverdag
- Hva er målet med det nye regelverket?
- Målet er å være med og sikre at alle elever skal ha en trygg skolehverdag, som er tilpasset hver enkelt elev. Vi skal bidra til å forebygge mobbing og utfrysing, sier han.
Marius Bjerkaas er fungerende rektor på Lade skole. Han forteller at han er utelukkende positiv til det nye regelverket.
- Regelverket gjør det lettere for den som er utsatt å melde fra. Vi vil nå kunne handle med en gang det kommer inn en bekymringsmelding. Ettersom det er enklere å komme med tiltak, da vi ikke trenger å fatte et vedtak. Veien for den som melder fra blir mer effektiv. Målet er å skape en trygg hverdag og et godt læringsmiljø for elevene, sier Bjerkaas.
LES OGSÅ: Ny undersøkelse: Instagram mest skadelig for psyken
Tiltaksplan
Bjerkaas forteller at Lade skole har en tiltaksplan som vil bli tatt i bruk med en gang skolen får en melding om mobbing.
- Om vi oppdager mobbing kan et av tiltakene være oppfølging av elevene som er innblandet, for eksempel ved å ha en daglig samtale med elevene. Da kan vi både hjelpe den som mobber og den som blir mobbet. Et annet tiltak kan være å ha flere møter med mobberen og foreldrene. Vi har sett at slike møter ofte gir gode resultater, forteller han.
Lade skole vil informere elever og foreldre om det nye regelverket på foreldremøter til høsten. Skolen vil også ha et samarbeid mot mobbing med Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), Idrettsklubben Trygg Lade og Lade skoles musikkorps.
- Det er viktig for oss å samarbeide med de største aktørene i nærmiljøet for å skape et trygt miljø også utenfor skolen, sier Bjerkaas.