- I våre dager er «brobygging» viktigere enn noensinne. Det sier Maren-Anne Haslie i Refugees Welcome Norway (RWN). Organisasjonen er årets vinner av Brobyggerprisen som ble utdelt foran Nidarosdomen i Trondheim onsdag.

- I kommentarfeltene er det mange som er opptatt av å markere skillelinjer. I tillegg brukes det en retorikk i politikken som ikke alltid er like heldig. Vi må være mer bevisst hvordan vi omtaler medmenneskene våre.

Haslie er styremedlem og frivilligkoordinator i RWN. Hun forteller at de gjennom nettverket sitt prøver å løfte fram de gode historiene om alle flyktningene som kommer seg ut i jobb, eller bidrar til samfunnet på andre måter.

- Vi gjør det motsatte av det vi ser tendenser til i det offentlige ordskiftet. Vi viser at alle bare er mennesker og at det handler om folk som møter folk.

I begrunnelsen fra Norske kirkeakademier står det blant annet at RWN «mottar Brobyggerprisen 2017 for den store innsatsen med praktisk og solidarisk engasjement for flyktninger. På denne måten har de bidratt til å gjøre Norge litt mer åpent og romslig, og de har bidratt til at mennesker på flukt i større grad blir møtt, tatt imot og ønsket velkommen.»

Styreleder Kjell Y. Riise i Norske Kirkeakademier leser opp begrunnelsen foran de mange frammøtte på Vestfrontplassen ved Nidarosdomen.

- Det er en ære å få en sånn pris. Organisasjonen vår er egentlig basert på «brobygging», det har vi vært fra dag én. Dette er en veldig viktig anerkjennelse for oss. Alle i organisasjonen jobber frivillig, så det å bli sett på denne måten er fantastisk, sier Haslie. Onsdag ettermiddag tok hun imot prisen på vegne av RWN, sammen med nestleder Eirin Holm Rise og styremedlem Ziad Al-Taha.

Les også: Jan Egeland refset norsk flyktningpolitikk

Folkelig engasjement

Folkebevegelsen for å hjelpe flyktninger startet med et enkelt initiativ på Tøyen som spredte seg rundt til store deler av Norge. Facebook-gruppen «Refugees Welcome to Norway» ble deretter startet som en aksjon for å skape mer oppmerksomhet rundt flyktningenes situasjon, samt for å svare på hvordan hver enkelt kan bidra.

- Vi har jobbet for å ivareta det folkelige direkte engasjementet. Det første initiativet på Tøyen var det mange som la merke til, og det førte igjen til at mange tenkte «hvordan kan vi bidra?». Hos oss er det rom for alt. Om vinteren hadde nyankomne for eksempel behov for ulltøy, så da kunne folk bidra med å strikke, forteller Haslie.

På vegne av Refugees Welcome Norway, mottar Ziad Al-Taha diplomet fra styrelederen i Norske kirkeakademier. Maren-Anne Haslie (t.v) og Eirin Holm Rise følger med.

På det meste var det 60 aktive lokalgrupper. Nå fungerer RWN som en paraplyorganisasjon for de lokale frivilliggruppene som er igjen.

- Spesielt høsten 2015 og våren 2016 var det stor aktivitet i mange fylker. Etter hvert som flere av mottakene har blitt lagt ned, har aktiviteten i stor grad blitt flyttet over til integreringsaktiviteter, forklarer Haslie. Videre roser hun arbeidet som gjøres i kommunene.

- Initiativet fra organisasjonen har ført til at kommunene og nordmenn generelt er mer forberedt og klare for å ta imot flyktningene. Kommunene har virkelig gjort en kjempejobb.

Haslie forteller at det som skiller de fra mange andre flyktningtiltak, er at de har jobbet med å inkludere flyktningene selv i arbeidet.

- Det er viktig å snakke med, og ikke bare om, flyktningene. Gjennom å inkludere dem får vi også bidratt til å gi en mening med ventetiden fram til de får svar på asylsøknadene sine.

Les om Arezoo som har drevet restaurant, frisørsalong og skobutikk i Iran. Nå steriliserer hun tannlegeutstyr i Trondheim.

Undergrunnsbevegelse

Haslie tror mye av årsaken til at det ble en folkebevegelse skyldes den aktive bruken av sosiale medier.

- Alt av praktiske ting har blitt løst der. Så vi er ganske unike i Norge. Vi har en flat struktur, noe som gjør at vi kan snu raskt.

Refugees Welcome Norway var blant annet en aktiv aktør under flyktningkrisen på Storskog.

- Vi fant ut at planen til myndighetene var å sende flyktningene tilbake over grensen på sykkel, uten å realitetsbehandle asylsøknadene deres. Det mente vi var brudd på menneskerettighetene, forteller hun.

(F.v) Maren-Anne Haslie, Ziad Taha og Eirin Holm Rise mottar Brobyggerprisen på vegne av Refugees Welcome Norway.

Gjennom nettverket sitt fikk de rettet oppmerksomheten mot dette, noe som førte til at få flyktninger ble sendt tilbake over den russiske grensen med buss.

- Det har jo vist seg at de fleste av dem som kom over grensen hadde krav på beskyttelse, så den aksjonen var absolutt vellykket, mener Haslie.

Videre forteller hun at mobiliseringen til aksjonen skjedde via en hemmelig facebook-gruppe. Rundt 100 journalister, advokater, og andre nøkkelpersoner fra forskjellige lag i samfunnet var med.

- De som ikke var med i denne gruppen, vet knapt om denne undergrunnsbevegelsen. Sammen gjorde vi ting, og det fikk resultater.

- Er dere aktivister?

- Ja, ut fra en positiv forståelse vil jeg si at vi er det. Mange bruker ordet «aktivist» i en negativ kontekst, men for min del handler det om å stå på for noe man tror på.