Over 150 ledere i skolen, skoleeiere, lag og foreninger, møttes torsdag i Steinkjer rådhus for å lære mer om den nye mobbeloven som trådte i kraft nå i august.

Plikt til å gripe inn

- Det er bra at vi får på plass enda mer tydelighet rundt paragraf 9 A i opplæringsloven. Det blir mye mer skjerpet krav til skolens handlingslikt og undersøkelsesplikt som ansatte på skolen må forholde seg til. Vi må ta mobbing på alvor. Vår viktigste oppgave er å skape et godt skolemiljø for elevene våre, sier Jon Olav Larsen, virksomhetsleder skole og SFO i Verdal kommune.

Den såkalte «aktivitetsplikten» gjør at de ansatte på skolen får:

plikt til å følge med

plikt til å gripe inn i akutte situasjoner

plikt til å varsle

plikt til å undersøke

plikt til å sette inn tiltak

Hennes siste minne fra ungdomsskolen og avslutningsfesten ble å sitte stille og trist i baksetet

Kan ikke bagatellisere

Det var Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som arrangerte konferansen om den nye "mobbeloven. Utdanningsdirektør Randi Segtnan mener elever som blir mobbet får en bedre hverdag med den nye "mobbeloven".

- Alle på skolen har plikt til å gjøre noe dersom de får kunnskap om mobbing, og man kan ikke bagatellisere lenger.

Segtnan håper den nye "mobbeloven" gjør at skolen kan komme tidligere inn i mobbesaker, slik at man kan unngå at elever har det vondt og har følger av dette senere i livet.

- Det viktigste er at alle ansatte som jobber med unger på skolene får en plikt til å følge med, og plikt til å varsle og gripe inn. Man kan ikke lenger si at dette er mine og dine elever; det er våre elever, understreker Segtnan, som mener at loven allerede ser ut til å virke.

- Bare en uke etter at den nye lovteksten trådte i kraft har det kommet mobbesaker som vi må gripe fatt i, sier Segtnan.

- Det betyr også at en elev som blir mobbet og varsler om dette, får saken behandlet kjappere enn før, og at man har en klagerett til fylkesmannen, sier virksomhetsleder Jon Olav Larsen.

- Nå er vi satt på skoleringskurs for å finne ut hva den nye loven innebærer og hva som skal til for å videreføre dette i skolen. Det viktigste med den nye "mobbeloven" er at ansvaret til skolen og skoleier tydeliggjøres.

Les også: - Å være annerledes er det normale her

Truer med dagbøter

Det nye kapittel 9A i opplæringsloven gjelder for elever i grunnskolen og den videregående skolen. Kapitlet gjelder også for elever som deltar i leksehjelpsordninger og i skolefritidsordninger. Den lovfester at skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering.

Den nye mobbeloven truer også med dagbøter hvis ikke noe blir gjort.

"For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt.

Les også: - Med mer handlekraft hadde ikke problemene behøvd å bli så store

Kan klage etter en uke

Med den nye lovteksten så har elevene fått bedre muligheter til å ta saken videre hvis skolen ikke gjør noe for å stanse mobbingen.

- Det er nå helt tydelig at voksen på skolen må varsle rektor om alle hendelser der elever ikke har det trygt og godt på skolen. Det vil si at skolen har en skjerpet aktivitetsplikt og de er pliktet til å lage skriftlig plan der det står hva skolen skal gjøre for å gi eleven et godt skolemiljø, sier barneombud Anne Lindboe

På barneombudets nettside understrekes det at allerede uken etter at rektor er varslet om mobbing, kan eleven be Fylkesmannen vurdere om aktivitetsplikten til skolen er oppfylt. Fylkesmannen kan da bestemme hva skolen må gjøre, og sette frister for når det må skje. Hvis skolen bryter fristene, kan Fylkesmannen gi dagbøter til skolen. Fylkesmannens avgjørelse er et enkeltvedtak. Er ikke eleven fornøyd med Fylkesmannens avgjørelse kan eleven klage til Utdanningsdirektoratet.