- Man har tidligere trodd at ved rask vektnedgang, går man raskere opp i vekt igjen enn hvis man går gradvis ned i vekt. Man har også trodd at en rask vektnedgang gir en større reduksjon i forbrenningen og et større tap av muskelmasse. Forskningen vår og andre studier knuser denne myten, sier førsteamanuensis Catia Martins ved Senter for fedmeforskning ved NTNU.
NTNU-forskerne har i en randomisert undersøkelse fulgt pasienter med fedme, som gikk ned rundt 10 prosent av kroppsvekten, enten raskt eller gradvis. Gruppen med rask vektnedgang gikk på en veldig lavenergidiett der man skulle spise rundt 600 kcal om dagen i fire uker.
Den andre gruppen hadde en mer gradvis vektnedgang og spiste mellom 1200 og 1500 kcal om dagen i åtte uker. Én måned etter at dietten var ferdig undersøkte forskerne hvordan dietten hadde påvirket vekten, kroppssammensetning, forbrenningen og appetitten.
- Gruppen, som hadde gått raskt ned i vekt, fikk rett etter dietten var ferdig en større nedgang i forbrenning enn gruppen som hadde gått mer gradvis ned i vekt. Men etter én måned stabiliserte det seg og det var ingen forskjell mellom gruppene, sier Martins.
Gikk ned mye i vekt
Andor Mikkelhaug en en av personene som har gjennomført dietten med omtrent 600 kcal per dag. Mens dietten sto på, spiste han supper og shaker som han fikk levert fra St. Olavs hospital.
- Det var ikke noe problem å gjennomføre dietten. Jeg er litt sta og vek ikke en tomme når jeg først hadde bestemt meg for å være med på opplegget, sier Mikkelhaug.
Anja slanker seg for vitenskapen
Kiloene begynte å renne av etter at han hadde begynt på dietten. Han gikk ned 21 kilo i løpet av ukene det pågikk.
- Det er motiverende å se at vekten går nedover og det var interessant å se hvordan kroppen forandret seg. Jeg levde i ei boble i de ukene, der nesten alt handlet om hva jeg kunne spise og ikke, sier Mikkelhaug.
Trening og kosthold
Han var også på oppfølging på Røros rehabiliteringssenter etter dietten. Der lærte han mye om kosthold og trening. Til sammen gikk han ned 30 kilo.
- Jeg var aktiv før også, men hvilken type og mengde mat man spiser er essensielt for å gå ned i vekt. Jeg lærte mye da jeg var på Røros, og ble nesten en trenings- og næringsekspert. Jeg hadde mange aha-opplevelser i løpet av oppholdet. Vi var en sammensveiset gjeng som motiverte hverandre til å fortsette med det opplegget vi hadde startet på, sier Mikkelhuag.
Flere overvektige barn i skilsmissefamilier
Mer sulten
NTNU-forskerne fant ut at personene som gjennomførte den mer gradvise vektnedgangen følte seg mer sulten mens de gikk på dietten. Den andre gruppen med veldig lavenergidiett hadde ingen forandring i sulten i løpet av dietten. Årsaken er at gruppen som gikk raskt ned i vekt var på en diett med få karbohydrater, som induserer ketosis (en prosess som oppstår vanligvis når man får i seg under 100 gram karbohydrater fra kosten flere dager på rad).
Det viste seg at den forebygger den forventede økningen i appetitt som man ser når man går ned i vekt. Men så snart personene begynte å spise vanlig mat ble sultfølelsen sterkere igjen og én måned etter slutten av dietten var det ingen forskjellig mellom gruppene og begge rapporterte en økning i sultfølelse sammenlignet med før dietten.
Forskerne sjekket vekten og kroppssammensetningen til personene på nytt én måned etter dietten var ferdig.
- Hvor fort man gikk ned i vekt og hvilken diett man gjennomførte påvirket ikke om man greide å holde vekten nede. Det var heller ingen forskjell i hvordan appetitten ble påvirket, i graden av nedgang i muskelmasse eller endring i forbrenning mellom de to ulike diettene, sier Martins.
Tidligere har forskerne ved NTNU også sett på hvordan en diett der man spiser rundt 600 kcal om dagen, tre dager i uken og har et normalt kosthold de fire andre dagene påvirker de samme faktorene. Der fant de også at kroppen ikke ble mer påvirket av en slik type diett.
Skal forske på 5:2-dietten
Flere mulige dietter
En randomisert australsk studie med 200 pasienter har også sett på hvordan hastigheten på vektnedgangen påvirker den langsiktige vektholdningen. Den viste at det er ingen forskjell i vektholding etter 2,5 år mellom de som hadde gått raskt ned i vekt og de som har gått gradvis ned i vekt.
- Dette forandrer hvordan vi tenker på det å gå ned i vekt. Det betyr at vi har flere dietter i verktøykassen når vi skal behandle personer med fedme. Det er da andre, individuelle faktorer, som bestemmer hvilken type diett man bør gå på. For eksempel, hvis man har diabetes eller høyt kolesterol og hvilken mat man foretrekker, kan påvirke hvilken type diett man bør følge. Alle diettene har sine fordeler og ulemper, og det gjelder å finne den dietten som passer for seg hvis man må gå ned i vekt slik at prosessen blir lettere, sier Martins.
Livsstilsendring
Selv om den raske vektnedgangen ikke påvirker forbrenningen eller appetitten, er det likevel en utfordring å unngå å gå opp i vekt når man er ferdig med dietten.
- Det krever langsiktig livsstilsforandring å ikke legge på seg all vekten igjen. Denne livsstilsendringen er ofte den største utfordringen i fedmebehandling. Det er en prosess som man må jobbe med over flere år. Jeg mener man må se på fedme som kronisk sykdom. Det finnes ingen lettvinte løsninger, men med tett oppfølging av helsepersonell kan gode resultater også sees over lang tid, sier Martins.
Økte livskvaliteten
Mikkelhaug er enig i at det skal en livsstilforandring til for å holde vekten nede.
- Å holde vekten nede er problemet, men det har jeg lykkes med. Jeg har nå et sunt kosthold og er aktiv, både med å trene og å gå tur i skogen. Det er den økte livskvaliteten og en god helse som motiverer meg til å fortsette, sier han.