Det er ikke mye som minner om «utafor» når Sør-Trøndelag Arbeiderpartis mangeårige tidligere fylkesleder og 2.-kandidat til årets stortingsvalg svinser rundt på partikontoret i Folkets Hus i Trondheim.
Valgkampmateriell, planer, fakta-ark og historikk. Forberedelser og terping. Med storslagen valgkampåpning kvelden i forvegen, litt tunge meningsmålinger og fire uker igjen til valgdagen, er det liten tid å miste.
Eva Kristin Hansen (44) har drevet med politikk i 30 år, men tillater seg likevel å ha en litt spent følelse i magen denne ettermiddagen.
- Hehe. Av alle ting. En EU-EØS-debatt! Det går nok aldeles helt greit, men det er en stund siden sist nå, sier Hansen om «comebacket» som skulle skje senere på kvelden i Trondheim.
Smertemareritt
Men nå er hun altså tilbake. Ett og et halvt år etter det klønete fallet utenfor inngangsdøren etter luftetur med hunden.
Den overkommelige standardoperasjonen i skulderen to dager senere skulle utvikle seg på verst mulig måte.
- Det var jo brudd, så jeg ble operert i skuldra et par dager etter fallet. Skruer og greier. Et vanlig inngrep, jeg forberedte meg på et normalt kortvarig forløp, sier Hansen.
Men slik skulle det ikke gå.
Tilbake på Stortinget økte smertene og problemene med skulderen. Det ville ingen ende ta. Ny kontroll avdekket manglende blodgjennomstrømming. Skulderleddet hadde rett og slett begynt å råtne.
Operasjon med tanke på protese ble planlagt.
Men så gikk infeksjonsalarmen. Hansen var full av skadelige stafylokokker, det ble bråstopp på alle planer om nye inngrep.
- Ut av operasjonskøen og inn med antibiotika. Da jeg utpå høsten ble klar for operasjonskø igjen, ble det sykehusstreik. For øvrig en streik jeg helhjertet støttet. Men tiden gikk, sier Hansen.
Først ved juletider i fjor lot det gjøre å bli operert for Hanssen. Nytt skulderledd ble meislet inn.
Frem til valgkampåpningen i forrige uke har livet bestått av smertebehandling, rekonvalesens, opptrening.
Øyeåpner
Som politiker har Hanssen i årenes løp jobbet med mye med helseproblematikk og arbeidsliv.
Etter halvannet år inn og ut av sykemeldinger, arbeid og rehabilitering har hun fått en realitetsorientering av de sjeldne.
- Man blir først og fremst takknemlig av faktisk å få kjenne på mange av de «varme hendene» vi så ofte snakker om i helsepolitikken. Jeg var mye redd, men møtte fantastiske folk som engasjerte seg i pasientene.
Sykeavbrekket har åpnet øynene hennes:
- Mitt forløp har vært og blir forhåpentligvis avgrenset. Men hver dag i Norge lever og strever store grupper kronikere med smerter som ikke forsvinner. Mange gjør dette livet ut. Jeg tror dette er undervurderte pasientgrupper, sier Hansen.
- På hvilken måte?
- Jeg tror rett og slett ikke vi forstår hvor krevende det er for mange å stå i arbeid og samtidig håndtere alt det hverdagen krever. Og at det faktisk er en grunn til at ikke alle klarer å være hundre prosent i jobb. Det er lett å si at folk skal stå opp om morran. Av og til er ikke det mulig.
Øke innsatsen for dem som er ute
Hansens har også fått førstehånds kjennskap om det å være langtidssykmeldt.
- Det blir en balanse. Er man syk, så har man behov for å hvile og fred. Men jeg har nok skaffet meg ny innsikt om det å være utafor arbeidslivet og de normale nettverkene. Det er et ensomt sted, sier Hansen.
Hansen fastslår at verdien av rehabilitering, formell og uformell kontakt med arbeidsplassen ikke kan overvurderes.
Hansen nærmer seg med dette ett av de mest sentrale temaene i den norske valgkampen; arbeid.
- Fravær fra en arbeidsplass, enten det skyldes sykdom eller arbeidsløshet, drar mye med seg. Man må ha gode og trygge ordninger for dem som faller ut. Men det viktigste må være å holde folk inne i arbeidslivet. Jeg mener også det er utrolig viktig at arbeidsgivere holder kontakt under sykdom slik at ikke veien tilbake føles så lang.
Klar for valgkamp
Det lange fraværet fra politikken har også gitt Ap-veteranen en mulighet til å se seg selv og sin egen yrkesgruppe med litt andre øyne:
- Når man ikke står midt oppe det hele, er det lett å se at mye av tiden går med til å dunke hverandre i hodet, anklage andre og karikere deres politikk. Det er jeg rett og slett gått lei av i året som har gått.
Sier Hansen. Som likevel gleder seg over lukten av sagmugg. Og til å kaste seg ut i politikken igjen.