- Hvis politikerne vil, kan både ferjer, havbruksflåten og fiskeflåten byttes ut med mer miljøvennlig teknologi, sier plassjef for Siemens Lars Ove Husby.

Under Arendalsuka tirsdag legger Siemens frem en mulighetsstudie for fiskeflåten som ifølge Husby viser nettopp dette.

På fabrikkgulvet på Sluppen står det skap på skap med såkalte frekvensomformere, en del av fremdriftssystemet til elbilferjer. Noen hundre meter bortenfor er Siemens i ferd med å investere 100 millioner i ny fabrikk for batterier til skip. På Selsbakk i Trondheim ligger også batteriprodusenten PBES Norway. Kort sagt handler det hele om å få skip over fra fossilt drivstoff til fornybar energi.

På rekke: Skap på skap med såkalte frekvensomformere, som skal bli en del av fremdriftssystemet til elektriske bilferjer.

Trondheim som «hub»

MDG-topp Une Aina Bastholm vises rundt av en entusiastisk salgsdirektør i Siemens.

- Norge har fire av fem bedrifter i verden som produserer batterier til ferjer og skip, og to av dem er altså her i Trondheim. Byen er på vei til å bli en slags «hub» (knutepunkt, journ.anm.) og foregangsregion innen batteridreven skipsfart, sier Bastholm, og fortsetter:

- Ikke bare har vi teknologien, vi har også et stort marked for bilferjene. For å få dette på plass, må vi også sikre at vi har god nok strømtilførsel på land, sier Bastholm.

Siemens har de siste årene hatt besøk av en lang rekke interesserte politikere, og nå er de på Arendalsuka.

- Vi vokter oss litt for å gå inn i partipolitikken, men hvis politikerne vil, kan både ferjer, havbruksflåten og fiskeflåten byttes ut med mer miljøvennlig teknologi. Teknologien har vi allerede, og en mulighetsstudie for fiskeflåten som viser dette vil bli lagt frem på Arendalsuka tirsdag. Så er det opp til Stortinget å finne de virkemidlene som stimulerer til økt etterspørsel etter batteridrevne skip, sier plassjef Lars Ove Husby.

Ta minivalgomaten: Hvilken trøndersk toppkandidat støtter du?

- Taktskifte må opp

Direktør Narve Mjøs for Grønt kystfartsprogram i DNV GL, tidligere Det Norske Veritas, sier taktskiftet må betraktelig opp om man skal nå klimamålene.

- Vi må tidoble produksjonen av båter som går på strøm og andre fonybare drivstoff. Nå produseres det rundt ti i året, vi må opp til hundre, sier Mjøs.

Taktskiftet gjelder både ferjetrafikk og hurtigbåter, fiskebåter, godstransport, oljefartøy og den voksende oppdrettsbransjen. Ferjene står for de største utslippene, og det er også her elektrifiseringen har kommet lengst. Norge har også fått sin første elektriske fiskebåt, sjarken «Karoline» fra Trondheim, og oppdrettsbransjen ved Salmar har sin elektriske arbeidsbåt «Elfrida» på Frøya.

Mjøs sier det er tverrpolitisk enighet om at utslippene til sjøs skal ned, men at det haster mer for noen partier enn for andre. Han har ikke gjort noen vurderinger av partiprogrammene, men sier kuttpotensialet er stort: Innenriks skipsfart står for 9 prosent av Norges samlede CO2-utslipp, og 34 prosent av Norges NOx-utslipp.

Les også: Sluppen kan bli arbeidssted for 8000

SV med raske kutt

MDG-Bastholm trekker frem deres tiltakspakke for en grønn kyst: Øke bevilgningen til Enova med én milliard kroner til infrastruktur/landstrøm for elferjer, øke byggelånsgarantiordningen for skipsbyggingsindustrien med to milliarder, etablere et nytt fond for støtte til grønn skipsfart og øke avskrivningssatsen fra 14 til 20 prosent for skip.

Tidligere i år var SV-førstekandidat Lars Haltbrekken på besøk hos PBES på Selsbakk.

Lars Haltbrekken da han besøkte fabrikken til PBES på Selsbakk tidligere i år.

- Vi har sett oss lei på målsettinger om kutt langt frem i tid. SV har laga en plan for kutt i kommende stortingsperiode. Et av våre hovedkrav til forhandlinger etter valget, er at norske utslipp skal kuttes med minst tre millioner tonn CO₂i neste periode, sier Haltbrekken.

Elektrifisering av transportsektoren er et av de viktige tiltakene, herunder skipstrafikk.

- Her vil bedrifter i Trondheim spille viktige roller. I vårt forslag til utslippskutt har vi beregnet at vi de neste fire årene kan kutte utslippene fra ferjer med 150 000 tonn CO₂, noe som tilsvarer 60 000 biler i året, sier Haltbrekken.

SV sier alle nye ferjeanbud må kreve nullutslipp, og at man samtidig må øke bevilgningene til fylkeskommunene for å kompensere ekstrautgiftene det er med å gå fra diesel til el. SV går også inn for et CO₂-fond for næringslivets tungtransport og å øke CO₂-avgiften for å gjøre elmotorer mer lønnsomme.

- Når det gjelder den økte CO₂-avgift vil vi at den minste delen av fiskeflåten favoriseres ved å øke bunnfradraget for dem. Vi ønsker å ta vare på kystfisket, som er det mest miljøvennlige fisket. De bruker minst drivstoff per tonn fanget fisk, sier Haltbrekken.

Venstre vil sette datoer

Også Venstre lovpriser det Siemens har gjort.

- De, sammen med blant annet PBES/Selfa, Biokraft og flere, er med på å finne grønne løsninger innenfor maritim teknologi, sier Jon Gunnes (V).

Lovpriser Siemens: Jon Gunnes (V).

Han peker på Innovasjon Norge-støtte som virkemiddel, men sier:

- Det viktigste er å gi bransjen en dato å forholde seg til. Venstre mener alle ferjer og fiskebåter i Norge skal være fossilfrie innen 2030. For oppdrettsbransjen er det realistisk med et slikt mål innen 2027 eller 2030, men her har vi ikke satt noen dato, sier Gunnes.

Han trekker frem Sør-Trøndelag fylkeskommune, som ved hjelp av støtte fra Enova blant annet har sikret helelektrisk løsning for Brekstad-Valset fra 2019. Også Flakk-Rørvik skal gå på minimum 40 prosent på batteri.