- I 2015 vedtok regjeringen at vi skal ha en samlet campusløsning for NTNU. I årets budsjett har NTNU fått 20 millioner kroner til planlegging av prosjektet. I 2018 kommer regjeringen til å foreslå å øke dette beløpet med 30 millioner kroner, til totalt 50 millioner kroner, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til Adresseavisen.

Les flere saker om NTNUs campusutbygging og flere saker om studiestart.

Nasjonal betydning

Statsråden sier den planlagte økningen kommer som følge av at NTNUs nye campus har stor betydning nasjonalt.

- En ny campus er selvfølgelig viktig for Trondheim by, men det er også viktig for å gi Norge et utdanningsløft. Campusprosjektet er en nasjonal investering i høyere studiekvalitet og for videre forskning og nyskapning, ettersom dette er områder NTNU er fremragende på. Jeg vil si at campusprosjektet, ved siden av Ocean Space Center, er et av de viktigste byggeprosjektene som foregår i Norge per nå.

Røe Isaksen sier pengene NTNU eventuelt får er øremerket planlegging, men at det også er det eneste kriteriet.

- Det koster penger å finne frem til gode løsninger. Disse pengene går inn i NTNUs prosjekteringspott, og universitetet står fritt til hvordan de disponerer beløpet innenfor planleggingen. Jeg vet de har konkrete prosjekter de jobber med nå, som å planlegge gode romløsninger og møtearealer.

Planleggingsstøtte: Ifølge Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil regjeringen foreslå å gi NTNU 50 millioner kroner i 2018 til videre planlegging av campus. Foto: Morten Antonsen

LES OGSÅ: Helt ferske arkitekter vant konkurransen om campus

- Vitner om solid jobb

Merete Kvidal, prosjektsjef for campusutvikling ved NTNU, sier forslaget fra regjeringen vitner om at universitetet, sammen med Trondheim kommune og andre samarbeidspartnere, gjør en solid jobb.

- Det er et signal om at de er fornøyd med hva vi har gjort i forbindelse med planleggingsarbeidet så langt. Vi mener en slik tildeling vil bidra til å sikre kvaliteten i arbeidet som gjøres i den tidlige fasen av vår planlegging. For oss kan dette bety at vi får realisert en stor del av våre ambisjoner.

Ifølge Kvidal vil prosjektene, som NTNU akkurat nå jobber med, kunne videreføres med den ekstra pengestøtten.

- For det første jobber vi med å ferdigstille en omfattende campusplan som også skal inneholde et offentlig planprogram. For det andre ser vi på hvordan eksisterende og fremtidig bygningsmasse skal passe inn i den grønne profilen til NTNU, og hvordan bygningene kan tilrettelegges for ulike fagmiljø. For det tredje jobber vi med å kartlegge hvor disse fagmiljøene skal plasseres på campus. Det blir et vurderingsarbeid rundt hvem som bør ligge i randsonen og nærmest sentrum. Dette arbeidet kan vi nå få muligheter til å videreføre i reguleringsplaner og forprosjekt i 2018.

Bekreftelse: Merete Kvidal, prosjektsjef for campusutvikling ved NTNU, anser forslaget om å øke støtten til NTNUs campusarbeid som en bekreftelse på at universitetet gjør en god jobb. Foto: Vegard Eggen

LES OGSÅ: Kronikk fra Aksel Tjora: «Campus er mer enn en byggesak»

Enighet på Stortinget

Ifølge Røe Isaksen hersker det stor enighet blant de folkevalgte om at campusprosjektet skal prioriteres høyt.

- Selvsagt har vi hatt debatter på Stortinget om hvordan campusprosjektet skal løses og gjennomføres, men jeg har ikke registrert at noen er uenig i viktigheten av en samlet campus.

Statsråden sier han også er godt oppdatert på konflikten rundt campusutbyggingen som har pågått i Trondheim.

- Jeg har fulgt nøye med på diskusjonene, så først vil jeg si at jeg synes det er bra at vi har rom for lokal debatt. Regjeringen har et mål om å komme videre med prosjektet i løpet av kort tid. Akkurat nå jobber vi med å se på alternativene, og for å kvalitetssikre alle tall.

LES OGSÅ: Seks viktige spørsmål om campus

Omfattende problemstillinger

Statsråden sier Kunnskapsdepartementet fremover vil vektlegge å få avklart campuskonseptet.

- Det må avklares nærmere med hensyn til omfang, innhold og plassering, før regjeringen kan gå videre med et konkret byggeprosjekt. Det betyr blant annet å utrede hvor mange kvadratmeter nybygg som skal bygges, hvilke fagmiljøer som skal samles på Gløshaugen og hvor bygningene bør plasseres. Andelen nybygg skal ses i sammenheng med bruk av eksisterende arealer og muligheter for fortetting og økt sambruk. Dette er omfattende problemstillinger som det krever tid å utrede grundig. Planleggingsfasen vil pågå ut 2017 og inn i 2018. Kunnskapsdepartementet vil ganske raskt komme tilbake til utbyggingsretning.