Brende oppsummerer fire år i regjering, og letter samtidig på sløret rundt samtalen over middagsbordet i Arkhangelsk nord i Russland i mars.
Bakgrunnen er de drøyt 300 amerikanske soldatene som har øvelser på Værnes i Nord-Trøndelag. Russland har sterkt kritisert at Norge åpner døren for USA og marineinfanteristene i rotasjonsstyrken.
- Under den middagen kom dette spørsmålet opp. Da sa jeg til Lavrov: «Her har altså dere doblet deres militære slagkraft siden 2005. Det har ikke vi gjort med vårt forsvarsbudsjett. At Russland da skal være bekymret for at 300 amerikanske soldater skal trene på forhåndslagret utstyr, det er rett og slett ikke troverdig», gjenforteller Brende.
- Hva sa Lavrov da?
- Nei, han merket seg mine synspunkter, men vi er ikke enige på det punktet. Lavrov er en av de mest erfarne og skarpskodde utenriksministre i verden. Du skal stå opp tidlig og være godt forberedt når du møter han. Det har jeg stor respekt for, forteller Brende.
Les også alle sakene om stortingsvalg 2017
Rødgrønn uenighet om Værnes
Ap er positive til USAs tilstedeværelse på Værnes, mens Senterpartiet har sagt til Klassekampen at de er skeptiske. SVs Lars Haltbrekken er blant dem som støtter protestene mot soldatene på Værnes.
- Jeg har merket meg at Nato-partiet Sp forunderlig nok er skeptiske til dette. At SV, som vil ha oss ut av Nato, er kritiske, er mindre overraskende. Under den forrige rødgrønne regjeringen hadde ikke Sp og SV så stor innflytelse på slike områder. Men nå kan styrkeforholdet være endret, sier Brende.
Han tror likevel ikke at Værnes-soldatene blir sendt hjem etter et eventuelt regjeringsskifte.
- Det vil sende et veldig merkelig signal til USA og Nato. Jeg tror ikke det vil skje, sier Brende.
Men det er ikke bare opposisjonspartiene som utfordrer Høyre og Brendes syn på utenrikspolitikken. Det kommer også fra innsiden av regjeringen. Frp, ved utenrikspolitisk talsperson Christian Tybring-Gjedde, ba nylig Brende om å jobbe for at sanksjonene mot Russland fjernes.
- Vi må ta innover oss at ikke Russland kommer til å forlate Krim. Nå må russerne akseptere og etterleve Minsk-avtalen som sikrer fred og stabilisering i Øst-Ukraina. Når det skjer bør sanksjonene fjernes, sa Tybring-Gjedde til Aftenposten for noen uker siden.
- Hvis dere fortsetter i regjering, må du forholde deg til dette Frp-standpunktet?
- Vi må skille mellom retorikk og substans. Dersom utspillet til Tybring-Gjedde hadde hatt noe som helst å si for utformingen av vår politikk, ville jeg vært bekymret. Men den politiske realiteten er at Norge er krystallklare på dette: Vi må reagere på Russlands folkerettsbrudd og vi må opprettholde solidariteten i Europa. Så derfor sier jeg til Tybring-Gjedde, til SV og Rødt og noen krefter nordpå: Det er Putin som sitter med nøkkelen. Han har tatt en del av Ukraina, han må trekke seg ut, sier Brende.
- Jensen også bare «retorikk»
Det er også flere hos regjeringspartner Frp som kommer med utenrikspolitiske utspill som Brende og Høyre er sterkt uenige i. Under landsmøtet til Frp sa partiet for første gang nei til norsk medlemskap i EU, og de åpnet også for å reforhandle deler av EØS-avtalen. Det siste har de gått delvis bort ifra de siste dagene. Siv Jensen sa nylig til DN at hun er lei av «EU-arroganse» og «meningsløs overstyring».
- Hva synes du om å fortsette i regjering med noen som har slikt syn på EØS og EU?
- EU er et bolverk mot ikke-demokratiske krefter og mot proteksjonisme. Europa er tjent med et sterkt EU. Angående sitatene til Jensen er jeg ikke bekymret. Hun må benytte seg av den retorikken hun ønsker. I de fire årene vi har sittet i regjering, har vi vært krystallklare på EØS-avtalen: Det er ikke aktuelt å reforhandle den, og det må Frp være innforstått med, sier Brende.
- Du kaller alle utspill fra Frp for «retorikk», men de er vel uttrykk for områder der Frp står langt fra deg og Høyre?
- Jeg kommer ikke på ett eneste eksempel på et kompromiss jeg har måttet inngå med Frp de siste fire årene som ikke er i tråd med Høyres verdisyn i utenriks- og sikkerhetspolitikken, sier Brende.
- Så Frp har hatt ingen påvirkning i Utenriksdepartementet i fire år?
- Frp og Høyre er enige om veldig mye, om Nato, om et sterkt forsvar, om FNs rolle, om folkeretten ... Sammen har vi doblet satsingen på jenter og utdanning i krigsområder, vi initierte Syria-konferansen, vi har hatt en viktig rolle rundt atomavtalen til Iran, vi har normalisert forholdet til Kina, vi har fått Joshua French ut av Kongo, vi har fått kjemiske våpen ut av Syria og spilt en viktig rolle i fredsprosessen i Colombia, oppsummerer Brende.
Les også: Dette diskuterte Børge Brende med PR-sjefen før han tvitret Trump-kritikk
- Noe står på spill
Statsråden oppsummerer også de store endringene som har vært i verdenssituasjonen siden han kom til makta:
- I 2013 kjente vi ikke til ISIL. Vi hadde ikke opplevd at et europeisk land tok en del av et annet, altså Russlands anneksjon av Krim. I 2013 var ikke migrasjonsbølgen et stort tema, og vi har nok bare sett toppen av isfjellet så langt. Vi ante ingen ting om Brexit. Vi har sett en negativ utvikling i Tyrkia med en mer og mer autoritær Recep Erdogan. Den arabiske våren var i gang i 2013, men man trodde den skulle ende i mer demokrati og frihet. Våren ble raskt til vinter. Og på toppen av alt dette ser vi et mer autoritært Russland når det gjelder menneskerettighetsspørsmål som organisasjonsfrihet, pressefrihet og beskyttelse av seksuelle minoriteter. Og så fikk vi Trump i USA, som også har – det må jeg innrømme – komplisert hverdagen noe, oppsummerer Brende.
- Hva står på spill innenfor utenrikspolitikken med et regjeringsskifte?
- Får vi en Støre-ledet regjering med et sterkt Sp og SV, og Rødt og MDG på vippen, så er jeg bekymret over hva det kan få å si for vårt forhold til EØS-avtalen og jeg er bekymret for uklarhet i vår sikkerhetspolitikk og satsingen på et sterkere forsvar, sier Brende.
Hva han selv skal gjøre dersom han blir arbeidsledig etter valget, skal han begynne å tenke på 12. september.
- Det er ingen ting som holder meg våken om natta. Nå skal vi vinne valget, sier Brende.