– Å leve med diabetes er en 24-timers jobb. Man må ikke bare ta hensyn til inntak av mat og drikke, men også følelser, stress, søvn, aktivitet og lignende. Alt dette påvirker blodsukkeret. Sånn sett er det ganske slitsomt, forteller Heidi Lygren til bt.no i dag.

Hun var 38 år da hun fikk påvist den kroniske sykdommen. Som diabetiker er Lygren vant til å konstant tenke på blodsukkeret.

– Utmattende

– Det er lett å bomme med for høye eller for lave verdier. Av og til forstår man ikke hva som forårsaker blodsukkerverdiene, og man føler stadig at man gjør feilvurderinger. Da kommer tankene på senkomplikasjoner som blindhet, amputasjoner, nyresvikt og økt åreforkalkning med fare for hjerteinfarkt og tidlig død.

Å ha dette hengende over seg er utmattende og psykisk krevende, forteller hun.

Fra hun fikk påvist diagnosen har Lygren deltatt i forskningsprosjekter ved Haukeland universitetssykehus.

Siden 2013 har hun bidratt med hudcelleprøver til et forskningsprosjekt som ledes av professor i medisin og overlege Helge Ræder.

SENSOR: Ved hjelp av sensoren FreeStyle Libre, slipper Heidi å stikke seg i fingeren hver gang hun skal måle blodsukkeret. Ytterligere fremskritt i forskningsprosjektet kan imidlertid bety slutten på hyppige målinger og insulinsprøyter for diabetikere.

Kan erstatte insulinsprøyter

Nå har forskerne ved stamcellelaboratoriet på Haukeland lyktes med å lage insulinproduserende celler. Dette har de klart ved å omdanne hudceller, blant annet fra Lygren, til stamceller. Disse er så omdannet til insulinproduserende celler.

– Målet er å implantere en kapsel med insulinproduserende celler i pasienter. Disse vil til enhver tid skille ut riktig mengde insulin, forklarer Ræder.

Det betyr at insulinsprøytene som kom i 1922 forhåpentligvis snart kan erstattes.

– Når vi omdanner pasientenes egne celler, vil de ikke avstøtes av immunforsvaret når de blir transplantert. Det betyr også at vi slipper å bruke stamceller fra fostre. Det er mer etisk akseptabelt, sier Ræder.

Flere utfordringer

Det gjenstår imidlertid flere utfordringer før behandlingen kan prøves på mennesker.

– Vi har klart å modne stamcellene til et punkt hvor de produserer insulin, men problemet er å få cellene til å skille ut insulin til rett tid når blodsukkeret er høyt, sier Ræder.

Foreløpig er det ingen som har lyktes med å omdanne samtlige stamceller til insulinproduserende celler. Det betyr at enkelte celler forblir stamceller og potensielt kan utvikle seg til kreft, forklarer Ræder.

Dette er også grunnen til at forskerne i Bergen er skeptiske til å teste behandlingen på mennesker.

KAPPLØP: Den som først patenterer en ny diabetesbehandling vil få tilgang på et marked med 400 millioner diabetikere. – Jeg er mer opptatt av å finne et godt tilbud til pasientene mine fremfor å være først ute, sier forskningsleder Helge Ræder.

Gode resultater på mus

I USA har behandlingen allerede vært testet på pasienter, men i Norge vurderes risikoen foreløpig å være for stor.

– Reglene er relativt strenge for å teste behandlingsformer på mennesker i Norge. Man skal være sikker på at behandlingen er trygg, spesielt med tanke på risikoen for kreftutvikling, sier stipendiat Heidrun Vethe som deltar i forskningen.

Behandlingen testes derfor i første omgang på mus på Haukeland. Dette har tidligere vært gjort i USA med gode resultater.

Musene ble gjort diabetiske og fikk transplantert insulinproduserende celler inn i bukhulen. Etter seks måneder var musene friske, og trengte ikke lenger å få tilført insulin, ifølge Ræder.

De neste ukene skal musene på Haukeland gjennomgå samme behandling.

– Men cellene vi tilfører har modnet mer, derfor regner vi med at det går langt kortere tid før de blir insulin-uavhengige, sier Ræder.

– Ville fått et nytt liv

Heidi Lygren jobber selv som kardiologisk sykepleier på Haukeland universitetssykehus. Mange av pasientene hun møter er diabetikere med hjerte- og karsykdommer.

– Det gjør jo at jeg tenker på senkomplikasjonene som diabetes medfører, sier Lygren.

Hun er samtidig opptatt av å påpeke at hun lever helt fint med sykdommen i dag.

– Men hvis forskerne lykkes med å finne et slags insulinimplantat, hadde det vært en fantastisk lettelse. Det ville betydd et liv uten konstant bekymring, og fremfor alt bedre livskvalitet, sier Lygren.