- Det handler mest om det å føle at man gjør noe, sier Ane Aspén (30) som har engasjert seg i Zero Waste-livsstilen.

Hun lager kaffe til gjestene fra Adresseavisen. Kaffegruten blir enten lagt i komposten eller laget kroppsskrubb av.

- Det handler også om å bruke det man allerede har, forklarer hun.

I stua ved siden av sitter de tre guttene i familien foran TV-skjermen, og Ane forteller at det er hun som er mest engasjert i den nye Zero Waste-livsstilen. Men guttene på fem, åtte og 35 er med på laget de også.

Spirer av gammel mat

Livsstilen handler om nettopp det det høres ut som – null avfall, og Ane har foreløpig lagt seg på nybegynnerlinja.

Det spirer både i dyrkesettet i stua og på kjøkkenet. Sistnevnte er det mest fasinerende. I flere skåler på kjøkkenbenken har hun lagt det som ved første øyekast ligner matavfall. For eksempel dupper to salatstumper i skåler med vann.

- Alt har litt lengre levetid enn hva man tror. Jeg skal gro de på nytt igjen, sier hun.

Hun peker på den ene og forteller at den allerede har begynt å spire på nytt igjen. På denne måten kan hun gjenbruke det som i de aller fleste tilfellene går i matavfallet. I tillegg til salaten ligger det også en avokadostein, en ingefærrot og en gulrot. Men hun forsikrer om at det ikke vokser ut nye avokadoer eller gulrøtter, men plantene som kommer kan brukes til noe mer.

- Dusken til gulroten er god å ha i salat, forteller hun engasjert.

Egen jordproduksjon

Ane har en egen liten miljøstasjon på altanen for det avfallet som ikke gjenbrukes, men som kan komposteres.

- Bokashi-kompost er en enkel kjøkkenkompost uten vond lukt, som passer for folk som bor i byen. Det er en tretrinnsprosess til næringsrik kompostjord.

Hun forklarer at man fyller bokashibøtta med matavfall daglig og strør bokashistrø på. Bøtta skal deretter stå i minimum to uker mens innholdet fermenterer i bøtta.

- Bøtta skal stå med lokket på, og lukter ingenting. På det tredje trinnet skal komposten i kontakt med jord. Enten rett i jorda, i en kompostbinge, eller i en bokashi jordfabrikk inne eller ute, forklarer hun mens hun vrenger duken av bøtta med jord og viser at den allerede er fylt til randen.

Når høsten kommer, må den lille miljøstasjonen flyttes inn fordi prosessen krever en temperatur mellom 15 og 20 grader.

Den nye livsstilen innebærer mye mer enn bare å være kreativ på kjøkkenet. Erkefienden er plastikk, og det er det som kjent mye av.

Såpenøtter og deo i løsvekt

- Jeg er i en prosess med å bruke opp det jeg har av sminke og diverse skjønnhetsprodukter, samt redusere forbruket på badet. Jeg vil rett og slett se hva jeg trenger og ikke trenger, forklarer hun mens turen går til badet.

På vasken står ei plastflaske med flytende såpe, og på den andre siden av armaturen ligger et såpestykke på keramikk.

- Den er min, og den er gubben sin.

Hun leter fram sin nye sjampo, balsam og deodorant. For det første er det helt plastfrie produkter, og for det andre i mindre kjent form. En liten klump på ca. fire centimeter utgjør hennes nye deodorant, og sjampoen ligner mer på et såpestykke.

- Jeg handler balsam, sjampo, dusjsåpe og deodorant i fast form og i løsvekt. For å redusere plastbruken har jeg fått tak i en safety razor.

Hun viser fram høvelen i metall og med utskiftbare blad.

- Med denne har jeg utrolig god samvittighet for de store mengdene plasthøvler jeg ikke kaster på dynga, legger hun til.

Hun har også begynt å bruke såpenøtter til klesvasken.

- Med disse slipper man kjemikalier. Man legger noen i en vaskepose, også kan de brukes seks ganger, sier hun mens hun viser fram det som ligner en helt ordinær nøtt.

Smågodt i tøyposer

- Hvor små tiltak gjorde dere egentlig før dere merket at dere fikk mindre avfall?

Hun er usikker på nøyaktig hvor mange færre søppelposer de bærer ut nå sammenlignet med tidligere, men hun mener det er en betydelig forskjell. Leiv Aspén har et litt klarere bilde av akkurat det.

- Jeg har merket at det er blitt mindre, fordi det er min jobb å gå ut med søpla.

Rundt omkring i husholdningen har Ane satt i stand små tiltak som skal gjøre det lettere å unngå plasten. For eksempel er det hengt opp flere tøyposer slik at de lett skal kunne tas med på butikken. Hun har også ordnet seg mindre poser til samme ærend.

- Jeg skal innrømme at det var litt flaut da jeg handlet smågodt til guttene, og han i kassa ikke skjønte hva han la på vekta fordi det ikke var i en smågodtpose, sier Leiv.

Boden full av plast

Det var for omtrent et år siden at Ane bestemte seg for å ta grep.

- Jeg hørte mer og mer om søppelet i verden og om plastikken som aldri forsvinner. Jeg ble mer bevisst på hvor mye søppel vi selv faktisk produserte og kjente at det måtte gjøres noe. Det er egentlig helt vilt å se hvor mye vi kaster.

Ane og Leiv kommer med en ironisk erkjennelse.

- Selv om vi prøver å kutte ut plastikk i hverdagen, så har vi boden full av plastikk fordi Leiv spiller frisbeegolf.

- Er målet å bli 100 prosent avfallsfri?

- Man kan alltids bli 100 prosent avfallsfri som småbarnsfamilie, men det er en lengre prosess. Man kan ikke bli zero waste over natta, da holder det nok ikke i det lange løp. Men målet er å ha så lite avfall som mulig og aller helst selvfølgelig bli 100 prosent zero waste, mindre søppel, mindre avtrykk.

Såpenøtter til klesvask: Ane Aspèn viser fram hva hun vasker klærne med. – Man legger mellom seks og åtte i en vaskepose, og de kan brukes seks ganger. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Ingen plast: Ane Aspèn presiserer at så lenge man tar noen små grep, så er det veldig bra. Hun handler mye av maten i løsvekt for å slippe emballasjen. Maten oppbevares i sylteglass. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Lager egen mat: En viktig del av Zero Waste-livsstilen er å lage egen mat fra bunnen av. Det er tydelig hjemme hos Ane og Leiv Aspèn, selv om de sier at de er i nybegynnerfasen. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Kvitter seg med plastikk: Ane er i den prosessen at hun bruker opp alt hun tidligere har kjøpt, for eksempel til badet. Her er hennes nye sjampo og balsam nederst til høyre. En safety razor. Og øverst til høyre er deodoranten. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen
Engasjerende miljø: Foto: Terje Svaan, Adresseavisen