- Fire av sju trinn ved skolen får undervisningen sin i brakker i år, sier rektor, Arnt-Inge Nilsen.

I underkant av hundre elever holder til i skolens tre faste bygg fra 1949, -83 og -97. Skolen har 226 elever og egentlig bare kapasitet til hundre.

Hver høst iverksettes en ny plan for organiseringen av trinnene. Puslespillet er sirlig og med mange forbehold. Det var flere elever i paviljongene i fjor.

Det står en toetasjes- og en enetasjes paviljong ved Nypvang skole. Foran går rektor, Arnt-Inge Nilsen.

- Det er størrelsen på trinnene, innredning og utnyttelse av de ulike arealene vi har, både inne i skolebygget og ute i paviljongene, som avgjør hvor vi plasserer de ulike trinnene, sier rektor.

LES LEDER: Skolebarna må ut av brakkene

Endelig innafor

I år fikk sjette trinn flytte inn i skolebygget. Der har de ikke vært siden førsteklassen.

- Vi ryddet ut av skolebiblioteket. Nå står bøkene i kjelleren, i et rom som ikke kan brukes som permanent undervisningslokale på grunn av sikkerheten, sier Arnt-Inge Nilsen og peker på kjellervinduene i grunnmuren som slipper inn minimalt med lys.

Elevene er ganske fornøyde med løsningen. Det er høyt under skråtaket og de har fått plass til lesekrok bakerst i klasserommet, som erstatning for grupperommet de hadde i brakkene. Så har de fått være med å flytte inn selv og bestemt litt de og.

Selma Dimmen Jystad (10) og Celina Klomsten Storleer (10) vet forskjellen på ny-skole og gammel-skole. - På Spongdal har de sånne elektroniske kort. Vi har bare masse nøkler. Og de har stor gymsal og kantine og sånt, sier Selma. - Og vi har mobbefri skole! Det er bra, sier Celinna.

- Det som er litt dumt er at vi ikke har smartboard her inne, sier Celina Klomsten Storleer (10). Hun sier at det hender ganske ofte at læreren glemmer seg og vil vise noe – på den skjermen de ikke har oppe ved tavla.

Rektor nikker og skyter inn at det jo er et kostnadsspørsmål.

Det er paviljongene på Nypvang skole som har de beste undervisningsforholdene. Dette er rommet til sjuende klasse.

Ikke like mange turer ut

- Jeg liker godt at vi ikke trenger å ta på oss utesko og ytterklær og sånt, når vi skal til gymtimen eller andre ting vi skal gjøre i et annet bygg, sier Selma Dimmen Jystad (10).

Rektoren tilføyer at de har en del utfordringer med innemiljøet på skolen når elever og lærere flere ganger daglig skal fra bygg til bygg over skolegården.

- Det blir en del grus og ekstra behov for renhold, sier han.

Nypvang skole har hovedbygg fra 1949 og påbygg fra -83, -97. I tillegg har de to midlertidige paviljonger.

Skolen har snart tredoblet antallet elever fra åttitallet til nå. Byen har vokst utover og på Leinstrand har folk som vil bo bynært, men landlig, etablert seg. Nypvang skole har hatt paviljong siden 2010. I 2013 kom det enda en. De er flyttet fra Ranheim og fra Åsveien skoler og de er henholdsvis 14 og 17 år gamle.

- Paviljongene har de beste klasserommene vi har på Nypvang. Det er fine klasserom og når vi planlegger hensiktsmessig har vi gode muligheter for å dele undervisningen og benytte grupperommene, sier Arnt-Inge Nilsen.

- Men det koster å holde dem i stand. Vi har hatt problemer med ventilasjonssystemene og har hatt taklekkasjer, sier han.

- Nypvang er en liten skole i Trondheim, men middels stor på landsbasis. Uansett størrelse og forhold har vi samme oppgave og elevene har de samme rettighetene, sier rektor ved Nypvang skole, Arnt-Inge Nilsen. Her inne i paviliong-rommet til sjuende trinn.

LES KOMMENTAR: Byutvikling på stram line

Nypvang er på rødlista

Nypvang sine midlertidige lokaler fikk i vår godkjenning for 10 nye år.

- Det betyr kanskje at vi må vente en stund på en større rehabilitering eller ny skole. Vi står på rødlista og alle våre bygg har behov for rehabilitering innen 2025. Men enda har vi ikke fått noen konkrete signaler om hva som vil skje, sier Arnt-Inge Nilsen.

Miriam (7), Luna (7) og Tina (6) har stasjonsundervisning. I trappeavsatsen på bygget fra 1949 jobber de med alfabetet.

Rådmannens fagstab opplyser om at skolen har behov for utvendige tiltak knyttet til vinduer, maling, utskifting av råteskadd bordkledning og etterisolering. Det meste av det tekniske anlegget er i tilfredsstillende stand, men vil i løpet av noen år nærme seg slutten på forventet levetid. Anlegget har også mangler knyttet til universell utforming.

I skolebehovsplanen står følgende konklusjon om skolen:

«Vurderingen av den tekniske tilstanden tilsier at det er behov for en total bygningsmessig innvendig rehabilitering av de to eldste byggetrinnene (1949 og 1983) mot slutten av 20-tallet.»

Etterlyser helhet og ansvar

Og helt uten at Selma og Celine har lest skolebehovsplanen bystyret vedtok torsdag, eller forstår seg særlig på kommunale utbedringsplaner, er det ting de har lagt merke til.

- Jeg synes kanskje at skolen burde hatt en annen farge. Her er det noen lyse planker og noen mørke og på en måte er det planker i alle farger her. Og de fargene er ikke noe fine, sier Celina.

- De er ganske stygge. Det er nok mange forskjellige folk som har malt her, forklarer Selma.

- Ja, jeg håper vi får til en skikkelig dugnad sånn at det blir samme farge overalt og fint på skolen, konkluderer Celina.