Adresseavisen har spurt rektorer i grunnskolen i Trondheim hva de mener er best for sine elever:

Av cirka 50 spurte rektorer, har 20 svart. Tolv rektorer mener det trengs et regjeringsskifte, mens bare to rektorer ønsker seg fortsatt Erna Solberg (H) ved rattet og Torbjørn Røe Isaksen (H) som kunnskapsminister. Seks rektorer synes det er vanskelig å avgjøre hvilket alternativ som er best. Les alle rektorenes svar her.

På Hoeggen skole i Trondheim har Lars Kvendbø 350 ungdomsskoleelever og 40 lærere.

- Skolen er fellesskap og læring skjer best i fellesskap der elevene trives og er trygge. En politikk som truer enhetsskolen, er ikke bra. Sittende regjerings politikk gir større klasseskiller, større forskjeller mellom de som sliter og de som har det bra. Dette klasseskillet merker vi mer og mer av i skolen, sier Kvendbø.

Hva mener egentlig partiene? Her kan du finne ut hvilke parti du er mest enig med

På Flatåsen har rektor Hilde Klungsøyr 810 elever fra 1. til 10. trinn og 130 ansatte. På veggen utenfor kontoret hennes henger et bilde fra den gang daværende statsminister Jens Stoltenberg (Ap) besøkte skolen.

- For oss i middelklassen betyr det lite om Høyre eller Ap styrer Norge. Når det gjelder skole, så er det de med vanskelige familieforhold, med minoritetsbakgrunn og de som sliter psykisk som kommer dårligst ut med vedvarende Høyre-regjering, mener Klungsøyr.

Les også alle sakene om stortingsvalg 2017

Hoeggen-rektor Lars Kvendbø på besøk på kontoret til Flatåsen-rektor Hilde Klungsøyr.

Her oppsummeres i seks punkter hvorfor rektorene som har svart på Adresseavisens undersøkelse, mener det trengs et regjeringsskifte.

1. Vekk fra stort kompetansefokus

Flere rektorer mener dagens regjering overdriver behovet for kompetanseheving og videreutdanning. I høst ble det innført femårig lærerutdanning, og flere mener fokuset på master er for unyansert.

- Når jeg ansetter folk, spiller det ingen rolle om søkeren er adjunkt eller lektor. De menneskelige ferdighetene til søkeren er viktigst for å skape relasjoner og godt læringsmiljø, sier Kvendbø.

Han er glad for Høyre-sidens satsing på kompentanse i skolen, men mener fokuset på master er blitt for ensidig. Klungsøyr kommenterer:

- Hver gang Torbjørn Røe Isaksen åpner munnen sin, handler det om kompetanseheving eller studiepoeng. Jeg reagerer på måten man omtaler en hel lærerstand på: Hvordan ville man reagert dersom man sa at andre yrkesgrupper, som leger eller jurister, trenger flere studiepoeng, så blir alt bra? spør Klungsøyr.

Les mer: Trond Giske: - Vi har gjort noe feil i 20 år

Stort press: - For oss i middelklassen betyr det lite om Høyre eller Ap styrer Norge. Når det gjelder skole, så er det de med vanskelige familieforhold, med minoritetsbakgrunn og de som sliter psykisk som kommer dårligst ut med vedvarende Høyre-regjering, mener Klungsøyr.

2. Mindre testing og karakterjag

En del rektorer mener dagens regjering er for opptatt av tester og at testene brukes på feil måte. Karakterjaget må dempes, og skolerangeringen må vekk, mener flere.

- Intensjonen med å få tilbake valgfag i ungdomsskolen var å gi elevene et avbrekk fra en teoritung hverdag, med fag som for eksempel «innsats for andre» og friluftsliv. Her skulle man tro elevene kunne senke skuldrene, men, nei da! Også her må vi gi dem karakterer, sier Kvendbø.

Han mener den største utfordringen i skolen i dag er stress for eleven.

- Det skjer i sosiale medier, med kroppspress og alt som handler om fasade, og det skjer med karakterjaget. Vi prøver å tone det ned. Høyresiden i norsk politikk har en voldsom tillit til at konkurranse og resultatfokus er det eneste saliggjørende, men all forskning viser at det er et feilspor, sier Kvendbø.

Les kronikk: Bekymret over presset i skolen

Klasseskille: - Sittende regjerings politikk gir større klasseskiller, større forskjeller mellom de som sliter og de som har det bra. Dette klasseskillet merker vi mer og mer av i skolen, sier Kvendbø.

Klungsøyr, som har relativt mange elever med innvandrerbakgrunn, skyter inn:

- Vi ser at presset blir for stort for mange av dem som kommer fra en annen kultur og kanskje ikke har vært så lenge i Norge. Det er den gruppen som kan droppe ut fra videregående senere, mener Klungsøyr.

3. Vil ha lærernorm

Flere rektorer ønsker seg en norm for hvor mange elever det kan være per lærer, for å sikre større lærertetthet.

På Flatåsen skole er klassene på mellom 15 og 27 elever. På ungdomsskolen på Hoeggen er det i snitt 25 elever i hver klasse. SV ønsker norm for hele grunnskolen, 15 elever per lærer på småtrinnet og 20 per lærer fra 5. klasse, mens Ap ikke har tallfestet sitt ønske om norm på småtrinnet. Høyre mener også at 1. til 4. trinn må få flere lærere, men de vil la den enkelte skole og kommune selv bestemme.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter

4. Ønsker mindre teorifokus

Flere av rektorene peker på at det har vært for mye fokus på kognitiv kunnskap og teorifag de siste fire årene. Praktiske fag bør prioriteres mer, mener de.

- Basisfag prioriteres fremfor praktiske fag. Dette gir i sum et fattigere elev- og læringssyn, skriver en annen rektor.

- Det er viktig at elevene får prøve ut praktiske ferdigheter i grunnskolen, særlig med tanke på dem som skal velge yrkesfag i videregående, sier Kvendbø.

Les også: Disse skolene i Trondheim får ikke plass til alle elevene

5. Trenger mer ressurser

Flere tror en ny regjering generelt vil bety mer penger til skole fordi Ap har vært klare på at de ikke prioriterer skattekutt.

Ap har «lovet» å øke skatter og avgifter med til sammen 15 milliarder kroner i løpet av fireårsperioden, mens Høyre vil ha «moderate» skattekutt.

6. Vil ha mer ros

Flere rektorer mener dagens regjering snakker ned læreren og viser liten respekt for alle oppgaver som skolen får ansvar for i tillegg til faglig utvikling.

- Høyre er veldig opptatt av å øke lærernes kompetanse, men deres handlinger bidrar i stor grad også til å snakke lærerne ned, skriver én av rektorene i undersøkelsen.

- Lærerne er veldig dyktige, og får for lite ros for den jobben de gjør. Vi har troa på norsk skole, avslutter Klungsøyr.

Les også: Trenger flere mestere enn mastere

To vil ha Erna Solberg

To av rektorene som var med på undersøkelsen til Adresseavisen, mener altså at de borgerlige bør få fortsette i fire nye år.

- De rødgrønne snakker mye skole, men får lite gjort, skriver en av rektorene.

De to rektorene peker blant annet på løftet for å heve lærernes faglige kompetanse, og at det er innført karakterkrav i matematikk (minimum 4) fra videregående skole for lærerstudiet. De trekker også frem innføringen av 10 prosent fraværsgrense på videregående.

- Vi har en god skole i Trondheim og i Norge, og det er synd at enkelte partier og fagforeningen gir inntrykk av at får vi ned elevtallet per lærer, så vil ting løse seg, eller at vi i dag har en «uforsvarlig» bemanning. Vi må bevare positiviteten, læringsviljen og endringsviljen i skolen, skriver den ene rektoren.

PS: Rundt 30 rektorer har ikke besvart Adresseavisens undersøkelse. Flere mener det er feil av dem å flagge hvilken partipolitikk de mener er best for elevene. Noen har også uttrykt usikkerhet rundt om det er tillatt for dem å ytre seg offentlig. Da Adresseavisen startet å undersøke rektorenes meninger, ble det først sendt ut et referatet fra et arbeidsutvalgsmøte mellom noen av rektorene, rådmannens fagstab og skolesjefen. Der sto det at rektorene ikke skulle svare, eller eventuelt gi runde svar, på Adresseavisens henvendelse. Dette førte til usikkerhet hos flere av rektorene. Informasjonsavdelingen i kommunen opplyser at det var feil i referatet fra møtet. Rådmannen mener tvert imot at det er opp til hver enkelt rektor hvorvidt han eller hun vil svare. Det ble senere sendt ut en ny epost til rektorene som presiserte dette.

Les kommentaren: Debatten om ulikhet bør handle om løsninger, ikke om hvem som bryr seg mest

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter