Du kan redde et annet menneske med dine organ når du dør. Men dersom dere ikke har snakket om det, kan det være vanskelig for familien å si ja eller nei til at legen din skal skjære i deg etter din død og gjøre deg til et reservedelsmenneske.

Tirsdag kveld inviterer NTNU til foredrag om dilemmaene rundt hvem som bestemmer over kroppen etter døden. En lege og en filosof skal snakke om hvorfor det er så vanskelig å vite hva som er rett og galt med å gi bort en kroppsdel til et dødt menneske som ikke lenger har bruk for organet selv.

Temaet er aktuelt også i forbindelse med utstillingen Body Worlds Vital.

Spøke i sykehusgangene

- Dersom det er mulig med organdonasjon når jeg dør, og organene mine ikke blir brukt, kommer jeg til å spøke i sykehusgangene.

Det pleier anestesilege ved Hovedintensiv og donoransvarlige lege ved St. Olavs hospital, Johan-Arnt Hegvik, å si til medisinstudentene når han underviser om organdonasjon.

Tirsdag kveld skal han ta med folk flest inn i sykehusets dilemmaer når et menneske dør i respirator, og det er mulig å bruke organer som hjerte, nyrer, lever, bukspyttkjertel eller lunger i et annet menneske.

Gir gjerne bort organene: Johan-Arnt Hegvik er donoransvarlige lege ved St. Olavs hospital. Han sier han kommer til å spøke i sykehusgangene dersom han dør på en slik måte at organdonasjon er mulig uten av organene hans ikke blir brukt.

Det haster

Mens hvem som helst kan gi bort kroppen til forskning etter sin død, er det bare mennesker som dør på respirator det er mulig å hente organ fra for å bruke i andre mennesker. Organene må være sirkulerte. Derfor haster det. De pårørende får ikke mye tid til å tenke seg om.

Hegvik tenker seg at det er ei mor som ligger kritisk syk i respirator.

- Det går fra kritisk, til å bli bedre, så verre og til slutt til ingen tegn til liv. Det er da vi må spørre ektefelle og barn om de vet om mor ville sagt ja eller nei til organdonasjon, sier Hegvik.

Vet ikke hva mor ville ment

Han forteller at de fleste ikke har snakket om det.

- De pårørende er preget av sjokk og sorg, kanskje raseri og fortvilelse over at mor dør, og så skal vi spørre om de vil gi bort organer for å hjelpe et annet menneske. De fleste vet ikke om mor ville sagt ja eller nei, men når vi spør, er det mange som har et svar som de også i ettertid mener avdøde ville sagt, sier han.

Hegvik forteller at noen ikke orker tanken på at legen skal skjære i mor som nettopp døde. Andre sier at hun alltid var en som stilte opp for andre og sikkert ville ha sagt ja til det nå også. Hans erfaring er også at det for mange er trøst i at den avdødes lever eller nyrer kan gi andre et godt liv.

Vil gjøre som avdøde vil

- Kanskje mor ville blitt glad for å vite at hennes friske hjerte kan hjelpe andre. Noen sier også at hun ikke trenger organene selv mer. Men folk er forskjellige. Vi ønsker å gjøre det den døde ville ønsket, gjennomføre avdødes siste vilje, sier Johan-Arnt Hegvik.

Han sier det er fort gjort å snakke om det, og at det vil gjøre det lettere når noen dør og organdonasjon er mulig.

- Det hjelper pårørende i en forferdelig vanskelig situasjon, sier han.

Sør-Trøndelag Ap vil innføre «antatt samtykke» når det gjelder organdonasjon. Alle som ikke ønsker å donere, må aktivt reservere seg mot det.