Rundt 50 rektorer i grunnskolen i Trondheim ble bedt om å svare på følgende: «Hva mener du som rektor er det beste for elevene i trondheimsskolen: Ett regjeringsskifte eller fire nye år med borgerlig regjering? Forklar kort hvorfor.»

Svarene ble innhentet via e-post og via telefon, og de ble behandlet i anonymisert form.

Les også: - En politikk som truer enhetsskolen, er ikke bra

Les også: Disse skolene i Trondheim får ikke plass til alle elevene

Les hva rektorene mener her:

Disse ønsker et regjeringsskifte

Rektor 1:

- Jeg synes den sittende regjeringen har gjort noen grep som har økt innsatsen i skolen og statusen til arbeid i skoleverket, noe som til sist vil gagne elevene. Jeg tenker da på innføringen av kompetansekrav til lærere i basisfag, innført masterkrav i lærerutdanningen og forsøket med lærerspesialister i praksis.

- Jeg tror likevel at skolen vil ha godt av et regjeringsskifte. Dette for å skape et bredere syn på skolens mandat og elevenes læring. Et for ensrettet syn på elevenes kompetanse via kompetansemål og dermed på skolens læringssyn, gir etter mitt syn smalere rammer for undervisning og en mindre variert skolehverdag. Basisfag prioriteres fremfor praktiske fag. Dette gir i sum et fattigere elev- og læringssyn.

Rektor 2:

- Jeg ønsker regjeringsskifte. Nå er det nok resultatorientering, kartlegginger og stress. Det har vært altfor mye fokus på videreutdanning av lærere. En tanke om at du blir en god lærer bare du er god i faget ditt, holder ikke stikk. Skole er så mye mer enn teorifag som nå har hatt fullt fokus.

Rektor 3:

- Vi trenger helt klart et regjeringsskifte. Jeg har en klar oppfatning av at det er best for elevene at Arbeiderpartiet overtar. Jeg tror bestemt at det da blir mer fokus på elevenes ve og vel, og mindre på lærernes behov for kompetanseheving, blant annet. Det siste synes jeg har tatt helt av!

- At så mange lærere er ute i permisjon, gjør noe med arbeidsdagen for dem som er igjen, og for elevenes læring. Mange/de fleste av lærerne i småskolen har god nok fagkompetanse til å undervise i grunnskolen, og de trenger ikke et så omfattende videreutdanningstilbud som Torbjørn Røe Isaksen pålegger dem. Dessuten tror jeg på Arbeiderpartiets lovnad om flere lærere/større lærertetthet på de minste i skolen. Vi trenger flere lærere og assistenter i skolen, ikke flere byråkrater! Den siste gruppen har økt noe voldsomt de siste fire årene.

Les også: Trenger flere mestere enn mastere

Rektor 4:

- Det vil være til det beste for elevene i trondheimsskolen med en ny regjering. Det er flere årsaker til dette. All forskning viser at en læringsorientert skole er bedre for elevene enn en resultatorientert skole. Høyresiden i norsk politikk har en voldsom tillit til at konkurranse og resultatfokus er det eneste saliggjørende. Her er forskningen entydig på at et klart fokus på læring ut ifra den enkeltes ståsted er det riktige. Karakterjaget bør dempes, og man må fremheve de viktige verdiene i skolen.

- Det sterke fokuset på mastergrad er for lite nyansert. Jeg støtter at lærerne skal ha et minimum av fagkompetanse, det skulle bare mangle. Jeg synes også at kravene til kompetanse som foreligger i dag, er helt riktige. De er ikke strenge og uoppnåelige. Fokuset på masterutdanning er imidlertid et blindspor. Det er flott at lærerstudentene tar mastergrad, men det er viktig å påpeke at det er de menneskelige, didaktiske og pedagogiske ferdighetene til læreren som er viktigst. Når jeg ansetter folk, spiller det ingen rolle om søkeren er adjunkt eller lektor, det er de menneskelige ferdighetene som er viktigst for å skape relasjoner og et godt læringsmiljø.

- Til slutt vil jeg understreke at skolen er fellesskap og læring skjer best i fellesskap. Høyresiden har lite fokus på fellesskap og undergraver på mange måter dette med sin politikk som gir større klasseskille. Dette klasseskillet merker vi mer og mer av i skolen.

Les også alle sakene om stortingsvalg 2017

Rektor 5:

- De borgerlige har gjort en del, men fokusert nesten bare på videreutdanning. Det er bra, men det må gjøres mer. Læreren som underviser i dag, får for lite ros sammenlignet med jobben som gjøres. Lærerne er dyktige og det fokuserer Ap mye mer på. Pengene som brukes på skole, må også inn i skolen slik at hver enkelt elev får den hjelpen han/hun trenger. Tilpasset opplæring er det essensielle og da må vi ha mer ressurser og mindre kjeft. De borgerlige tenker også for lite på de svakeste der det ikke skal være snakk om penger. Resultater er vel og bra, men at elevene og de ansatte trives, er enda viktigere. Det har vært lite fokus på det. Rangering av skoler må vekk.

- Jeg tror skolen trenger et skifte, men i disse valgtider er det mange lovnader ute og går – fra begge sider. Jeg tror det blir jevnt.

Les kronikk: Bekymret over presset i skolen

Rektor 6:

- Et regjeringsskifte vil være det beste for elevene i trondheimsskolen – og elevene i landet. Mitt standpunkt handler om det verdimessige grunnlaget som skiller skolepolitikken hos sittende regjering ganske kraftig fra det mest sannsynlige regjeringsalternativet. Markedstenkning, skattekutt og måling er ikke veien til en bedre skole. Vi trenger konkrete ting som en lovfestet norm for antall lærere per elev og flere lærere inn i barneskolen. Men mest av alt trenger vi en regjering med et annet verdisyn enn det som rår i dag.

Rektor 7:

- Jeg ønsker et regjeringsskifte, og fokus på flere lærere fremfor videreutdanning. Vi trenger flere lærere med grunnutdanning for 1. til 7. trinn.

Les mer: Trond Giske: - Vi har gjort noe feil i 20 år

Rektor 8:

- Overraskende nok: Jeg ser i utgangspunktet ikke at noen av alternativene er optimale. Imidlertid er det dagens opposisjon som har brakt opp ytterligere midler til skolen gjennom økt lærertetthet, noe som er en viktig faktor. Ingen av alternativene er opptatt av å styrke skolen gjennom økte midler til skolebasert kompetanseheving – som forskning viser er det viktigste. Her deltar personalet i utviklingsarbeid som båder har betydning for organisasjonsutviklingen og det faglige. Høyre er veldig opptatt av å øke lærernes kompetanse, men deres handlinger bidrar i stor grad også til å snakke lærerne ned. Kompleksiteten i læreryrket og alle oppgaver som skolen får ansvar for i tillegg til faglig utvikling, viser de liten respekt og forståelse for. Hva skal til for at en lærer kan ivareta et godt skolemiljø for en stor elevgruppe som består av to-tre utagerende elever, to-tre engstelige elever, to-tre elever med språkutfordringer, noen med lærevansker – og så enda 15 til?

- I tillegg til satsing på skolen gjennom tildeling av kroner og øre, ønsker jeg meg en regjering som snakker frem skolen og lærerne. Jeg er opptatt av at elevene skal lære mest mulig, men jeg finner det slitsomt at gode resultater på internasjonale undersøkelser ikke blir nevnt, mens svakere resultater får stor oppmerksomhet. Her har for øvrig journalister også et stort ansvar.

- Oppsummert: Jeg mener at det tross alt vil være bedre med et regjeringsskifte fordi Arbeiderpartiet har lovt økt lærertetthet.

Les også alle sakene om stortingsvalg 2017

Rektor 9:

- Jeg ønsker et regjeringsskifte. Det har vært for mye fokus rettet mot kognitiv kunnskap de siste årene. Skolens oppdrag er mer enn som så. Lærertettheten er veldig viktig, den må opp. Jeg er også veldig imot hvordan tester brukes i dag.

Rektor 10:

- Ja, vi trenger et regjeringsskifte, men Høyre og Ap er mye i samme spor. Også Ap bygger på de samme samfunnsøkonomiske betraktninger som Høyre. Pisa-testene kan ikke si noe som helst om hva som er verdens beste skole. Vi må komme oss bort fra retningen vi har tatt mot det skoleverket de har i England og USA.

Rektor 11:

- Jeg skulle ønske det var større forskjeller på Høyre og Ap. Men det er viktig med maksgrense for antallet elever i hver klasse, slik noen blant de rødgrønne ønsker. Så jeg ønsker et regjeringsskifte, men jeg er usikker på om det blir så stor forskjell uansett.

Rektor 12:

- Jeg mener det er best med er regjeringsskifte. Det er fordi det er slik jeg tror skolen vil få tilført mest ressurser. Jeg er uenig i en del av den sittende regjeringens politikk, blant annet deres fokus på videreutdanning, som er på individnivå. Det er etter min mening de mer kollektive satsingene som fungerer, bare slik kan man endre praksis.

Les også: Røe Isaksen (H) beskytter de rødgrønnes skolepolitikk

Støtter fortsatt blå regjering:

Rektor 1:

- Jeg er av den bestemte oppfatning at den borgerlige regjering bør få fortsette i fire nye år. De viser ved handling at de tar skole på alvor. De satser tungt på å heve lærernes faglige kompetanse. I løpet av ti år skal alle lærere som underviser i norsk, engelsk eller matematikk, ha spisskompetanse i disse fagene. Kommunene er tilført ressurser for å kunne tilby disse lærerne videreutdanning under svært gunstige vilkår. Denne regjeringen har innført karakterkrav i matematikk (minimum 4) fra videregående skole før de kan bli aktuelle for lærerstudiet. Dette er med på å sikre at nyutdannede lærere har nødvendig faglig tyngde til å kunne bidra til å øke elevenes ferdigheter i realfagene. Til slutt kan nevnes at den borgerlige regjering har hatt «guts» til å innføre 10 prosent fraværsgrense på videregående, noe som har ført til kraftig redusert fravær blant elevene.

- De rødgrønne snakker mye skole, men får lite gjort.

Les også: Ap vil la kommunene styre antallet  privatskoler

Rektor 2:

- Jeg opplever nå veldig mye positivt i norsk skole, og ønsker ikke å reversere ting. Jeg ønsker mer satsing på kollektiv skolebasert kompetanseheving, i stedet for individuell videreutdanning gjennom KFK (den statlige ordningen Kompetanse for kvalitet (KFK) der ansatte kan søke støtte til å ta videreutdanning, journ.anm.). Jeg ønsker mer fokus på å forbedre lærerkvaliteten kollektivt, ved at hver eneste lærer på skolen har den tenkemåten som fører til de største positive effektene på elevenes læring og prestasjoner. Læring og erfaringsdeling i fellesskap er veien å gå, og ikke en mastergrad eller individuell skolering. Dette er viktigere prioritering med tanke på effekt på elevenes læring, enn fokuset på antall elever per lærer.

- Vi har en god skole i Trondheim og i Norge, og det er synd at enkelte partier og fagforeningen gir inntrykk av at får vi ned elevtallet per lærer, så vil ting løse seg, eller at vi i dag har en «uforsvarlig» bemanning. Vi må bevare positiviteten, læringsviljen og endringsviljen i skolen.

Har andre synspunkt:

Rektor 1:

- Det er vanskelig å si, det kommer an på hvem som skal styre sammen og hvem som får gjennomslag for sin politikk. Det kommer altså an på hvordan plattformen for skolepolitikken vil se ut. Skole-Norge er avhengig av flere «kakebiter» i et sammensatt områdefelt, som pedagogiske føringer/planverk, krav i opplæringsloven, kommuneøkonomi osv.

Rektor 2:

- Som rektor i trondheimsskolen skal man være politisk nøytral og holde seg til de føringer som blir gitt, uavhengig av hvem som styrer landet. Det som avgjør hva som er best for elevene, er avhengig av ledelsen ved skolen, hvordan pedagogikken blir satt i verk og den pedagogiske plattformen. Uavhengig av regjering er fokus at elevene skal ha den beste ballasten med seg videre i livet og ha en trygg og god skolehverdag. Det er ansvaret til ledelsen og de ansatte ved skolen, samt de kommunale føringene. Så er det viktigste for elevene i trondheimsskolen at vi får økonomiske rammer til å tilpasse undervisningen til elevene og at vi har nok ressurser. Som rektor må jeg forholde meg til den politiske ledelsen og føringene, og sette føringene ut i praksis.

Les også: Vi er i gang med årets feriekabal

Rektor 3:

- Spørsmålet er ikke er så enkelt som det fremstilles: Enten borgerlig eller alternativt flertall. Den beste skolen finner man nok i en salig blanding av Ap, KrF, SV og Venstre. Dette er ikke et regjeringsalternativ. Grunnen til at jeg peker på disse, er fokus på lærertetthet, mer fokus på innhold i skolen og mindre fokus på målinger og byråkratidrivende faktorer. Den viktigste innsatsfaktoren i skolen er læreren, og spesielt Høyre og FrP er partier som gjennom sin retorikk undervurderer og mistenkeliggjør lærerens kompetanse og arbeidsevne.

- Skolen er samfunnets viktigste offentlige instans og skaper av landets fremtid. For oss som jobber i skoleverket, er det nær tragisk å oppleve at lekfolk hever seg over den kompetansen som finnes i skolen og selv, med største overbevisning, hevder å ha mer kompetanse og både form og innhold. Denne type detaljstyring er det nok kun skolen som er offer for. Leger og sykepleiere vet best å behandle pasienter, mens lærere og skoleledere vet best å utdanne elever. Det beste regjeringsalternativet er det som tar utgangspunkt i alt det positive som skjer i skolen, som fremsnakker den norske skolen og lar detaljstyring av pedagogikk og organisering gjøres der den gjøres best.

Rektor 4:

- Det spiller ingen stor rolle for Trondheim-skolen hvilken regjering vi får.

Rektor 5:

- Jeg er usikker på hva som er best. Det er ikke så store forskjeller mellom de to partiene.

Rektor 6:

- Det er vanskelig å svare enten det ene eller det andre, jeg tror ikke forskjellen er så stor. Men jeg kunne ønske at man på tvers av partiene satte seg ned og laget en politisk plattform som en grunnmur for den norske skole. Denne grunnmuren skulle bestått uansett hvilken farge det er på den norske regjeringen. De er så opptatt av å reformere, men gi oss heller klare mål, så er det opp til oss hvordan vi når disse målene.

Følg Adresseavisen på FacebookInstagram og Twitter