Statsråd Torbjørn Røe Isaksen mener studentene må gjøre mer for å sikre at mottaket av nye studenter er trygt.

I en epost til Adresseavisen sier Isaksen: - Det er viktig at nye studenter får en god start på universiteter og høyskoler, og studentforeninger kan bidra til å gjøre studietiden fin.

Etter ulykken med eddiken krever dekan Olav Bolland ved Fakultet for ingeniørvitenskap at linjeforeningene gjør en risikoanalyse forut for opptaksprøver. Rektor Gunnar Bovim vil ikke si at dette heretter blir et krav ved hele NTNU. Han varsler en bred gjennomgang av ulykken, og mener det er for tidlig å konkludere med tiltak.

NTNU har ikke noen oversikt over linjeforeningenes ulike opptaksprøver, men avdelingsleder Jenny Bremer ved Studenttjenester ønsker mer kontakt.

- Vi har som mål å være tettere på linjeforeningene.  Jeg kjenner til tilfeller der noen institutt har hatt dialog med linjeforeningene i forbindelse med uakseptabel adferd under fadderuken. Men det er i liten grad utviklet en systematisk dialog med linjeforeningene om innholdet i opptaksprøvene. Våre studieveiledere har mulighet til å fange opp om studenter faller utenfor sosialt om de ikke er med på opptaksprøvene, men dette har ikke vært en utbredt tilbakemelding, sier Jenny Bremer.

Jenny Bremer vil følge opp linjeforeningene mer.

Ledere for linjeforeninger Adresseavisen har vært i kontakt med, understreker at opptaksprøvene er frivillige. De som ikke ønsker å være med på prøvene, får bli medlemmer i foreningen på lik linje med andre.

NTNU sentralt og på fakultetsnivå har gjennomført møter med linjeforeninger angående alkoholbruk under fadderuken. Ifølge NTNU har dette ført til flere alkoholfrie tilbud og mindre alkoholkonsum. NTNU og Studentsamskipnaden har hatt et samarbeid med MOT.

Tradisjon fra NTH

Truls Gjestland kjenner godt til studentmiljøet og tradisjonene ved NTNU, både fra egen studenttid og som ansatt.

LES OGSÅ: Passer på medstudenter under fadderuka

- Opptaksprøver er en arv fra tiden som Norges tekniske høgskole. NTH skilte seg ut fra frie universitetsutdanninger med en veldig sterk tilhørighet til en klasse og en linje. Mange utenlandske universiteter har slike innvielsesseremonier. På engelsk kalles det hazing, som er ydmykelser og herjing med de ferske før de blir tatt opp i gjengen. Ved tyske universiteter var det langt tilbake en tradisjon med fekting som opptaksprøve. Helst skulle man få et lite arr som et slags merke for hvor man kom fra, på samme måte som Høgskoleringen ble det ved NTH.

Elektrisk støt

Gjestland har selv kjent opptaksprøvene på kroppen, da han ble tatt opp i linjeforeningen på elektro på 70-tallet.

- Vi måtte vi gå barbeint over ei matte med innsydde metalltråder slik at vi fikk strøm i oss. Det vanket et nytt støt når vi måtte hilse på den hanskekledde stormesteren i linjeforeningen. Bergfolket driver med krabbing i myra i Bymarka, mens kjemi alltid har noe med en drikke. Et glass som med noe som gjør at du tisser blått etterpå.

- Har prøvene endret seg?

- Ja. Før skulle gjerne være fysisk krevende, gjøre litt vondt og det var innslag av ydmykelser. Etter hvert har dette endret seg mye. Det aller meste er rimelig uskyldige greier. I verste fall skal det være litt ubehagelig. Å drikke en kopp med tran, smaker ikke godt, men er heller ikke farlig. Å gå rundt i sentrum, lettkledd eller i pysj er vel mer flaut enn ydmykende.

- Prøvene kan åpenbart vært farlige i dag også.

- Ja, men denne alvorlige hendelsen med eddiken må være et uhell. Ellers kan det kanskje være et problem når arrangørene bestemmer seg for å gjøre prøvelsen tøffere enn den de selv ble utsatt for. Det er jo helst andreårsstudenter som står for opptaksprøvene, sier Truls Gjestland.

Truls Gjestland mener opptaksprøvene har blitt snillere.