- Disse Snapchat-reklamene til Ap, jeg har sett at de er der, men jeg har sveipet forbi dem hver gang. Jeg føler heller det er partilederdebattene og partitestene som gir meg overblikk over det politiske landskapet og hvilket parti som passer for meg, sier Thea Sundby (22).
Fredag kveld tok psykologistudenten turen til Studentersamfundet sammen med Silje Rosøy (23) og Ole Torp (23) for å se på valgkampens siste partilederdebatt på storskjerm i Storsalen. Studiekameratene sier de synes å ha sett mer til politikerne og partiene denne høsten enn første gang de skulle stemme.
- Partienes inntog på sosiale medier har vært merkbart, sier Torp.
Tone Sofie Aglen: – Disse to partiene vant valgkampen i år
Økte budsjetter
3. september i år meldte NRK at de ni største partienes samlede valgkampbudsjetter for 2017 ligger på over 97 millioner kroner. Det er en økning fra valgkampen i 2013, da de sammen partiene samlet brukte rundt 83 millioner kroner. Større satsing på nett og sosiale medier blir nevnt blant årsakene til økte budsjetter.
Trekløveret på Samfundet er likevel klare på at partienes mer aktive bruk av sosiale medier ikke har påvirket dem særlig.
- Jeg synes ikke politikerne treffer meg med det de presenterer der. På Facebook ligger det riktignok en del interessante artikler fra partiene, men et Erna-filter som jeg får på Snapchat, det gir meg derimot lite, sier Torp.
Adresseavisen til stede: Her vaker partiene valgkvelden
Snevert på sosiale medier
Rosøy sier som Sundby at det er TV-debattene og partitestene på internett som har hatt størst innvirkning på henne denne høsten. Hun synes partiene blir for snevre på sosiale medier.
- En plakat og et bilde, det blir for enkelt for meg. Jeg trenger å få mer informasjon om hva de mener, så derfor oppsøker jeg heller slik informasjon andre steder, sier Rosøy.
Studentene sier de likevel synes det er bra å se at de norske partiene bruker sosiale medier mer enn før.
- Jeg tror det kan bevisstgjøre de yngste om hvilke partier som finnes, og at det foregår et valg som er viktig å delta i, sier Torp.
Torbjørn (67) og Elizabeth (70) synes det er for få eldre på Stortinget
Unge forsvinner fra TV-ruta
At partiene har dratt valgkampen inn på sosiale medier, kan forklares av at unge nordmenn stadig bruker mindre tid på lineær-TV. 1. september skrev Klassekampen at NRKs partilederdebatt fra Arendal hadde flere seere totalt enn i 2013, men av 752 000 seere var kun 35 000 under 30 år. Fra NRKs daglige valgmagasin har hver fjerde seer mellom 20 og 49 år forsvunnet på fire år.
TV2 meldte riktignok om gode seertall blant målgruppen 20 – 49 år, etter fredagens partilederdebatt, men ifølge Toril Aalberg, professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, er trenden tydelig.
- De eldre er mer vant til å benke seg foran TV-en når et program sendes, men det blir stadig færre unge som ser lineær-TV.
Én av fem unge kvinner unngår nyheter
Nyheter og politikk når det passer seeren
Valgforskeren sier unge heller konsumerer politisk stoff og nyheter når det passer dem.
- De ser nok heller snutter fra debattene i etterkant, når de selv ønsker å sette av tid til det. Vi vet jo også at mange bruker nettaviser til å skaffe seg politiske nyheter, og det handler også om mediets tilgjengelighet og at leserne kan velge tidspunkt for nyhetskonsum selv.
Aalberg mener det lave seertallet blant yngre også kan forklares av aldersgruppenes politiske interesse.
- Det politiske engasjementet og valgdeltakelse blir gjennomgående høyere jo eldre man blir, så interessen for å se slike debatter øker også med alder.
Valgeksperter Adresseavisen har snakket med mener valget kan bli historisk jevnt. Det kan mobilisere velgerne.
- Tilstedeværelse i seg selv er ikke nok
Cecilie Staude, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring ved BI, sier partienes økte satsingen på sosiale medier kommer av at flere nordmenn bruker de internettbaserte tjenestene for å holde seg oppdatert på politikk og samfunn.
- Særlig er dette tilfelle blant de yngste velgergruppene, ettersom disse i mindre grad enn eldre er lojale velgere. For dem er ofte Facebook den viktigste plattformen å innhente politisk informasjon.
Staude mener norske politikere har vært flinke til å benytte seg av sosiale medier under årets valgkamp, men at mange kan bli bedre på hvordan de bruker kanalene.
- De fleste politikere har ennå ikke klart å knekke koden til hvordan å kommunisere med yngre gjennom sosiale medier. At de bruker Snapchat med virkemidler er vel og bra, men det holder ikke med en artig bakgrunn eller filter. Det må være substans i bunn som taler til unge. Fortsatt blir det snakket på et språk som taler til massene.
Staude tror ungdom kan føle seg undervurdert ved at politikerne gjør seg til på de ulike kanalene.
- I dag skal det mye til for å overbevise ungdom. Generasjon Y er mer enn noen andre kritiske til budskap de utsettes for, så kommunikasjonen må vekke interesse og tale ungdommenes sak. Tilstedeværelse på sosiale medier i seg selv er ikke nok.
Følgertall reflekterer velgergrupper
Det er store forskjeller på antall følgere de ulike partiene har på de ulike sosiale mediekanalene. Staude sier et høyt antall har liten betydning for partiene om de ikke lykkes med kommunikasjonsformen. Aalberg sier størrelsene til en viss grad kan reflektere hvilke velgergrupper partiene bruker ressurser på å nå.
- At KrF er såpass små på sosiale medier generelt har nok sammenheng med at de tradisjonelt har eldre velgere. De bruker heller mer tid på å nå disse på andre måter. Samtidig vet vi at MDG har en betydelig yngre velgergruppe, så det kan forklare hvorfor de har såpass mange følgere på sosiale medier sammenlignet med større partier.
Aalberg sier partienes velgergrupper også kan forklare hvorfor partiene har ujevne følgertall på de ulike sosiale mediene.
- Frp sier at de skal være partiet for folk flest, og folk flest er på Facebook. At de har færrest følgere på Twitter av alle partiene, har nok med deres syn på at Twitter er der «eliten» befinner seg.