Et hovedfunn fra Ungdata er at de aller fleste norske ungdommer har det bra.

Rapporten fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA baserer seg på svar fra rundt 240.700 elever på ungdomstrinnet og i videregående skole, i 391 kommuner, i årene 2015 til 2017. I dag presenteres Trondheimstallene fra Ungdata-undersøkelsen.

De fleste norske ungdommer lever aktive liv. Vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid er viktig for dem i hverdagen.

Lever gode liv...

Det å ha et godt forhold til foreldre, skole og venner synes å være avgjørende i ungdommenes liv. Rundt 90 prosent av Trondheims ungdommer sier at de liker å være sammen med foreldrene sine. Andelen unge som er fornøyd med foreldrene har økt på landsbasis. Det gjør også andelen unge som opplever at foreldrene har god oversikt over hverdagslivet og vennene deres. Dette kan indikere at tilliten mellom foreldre og barn styrkes.

67 prosent av Trondheims ungdommer svarer at de er med i en vennegjeng. Av nære venner opplever ni av ti ungdommer at de har minst én venn de tror de kan stole på. Bortimot én av ti mangler fortrolige venner.

...også på skolen...

De aller fleste ungdommer trives på skolen. I Trondheim svarer godt over 91–94 prosent av alle elever fra 8. trinn til vg2 at de trives på skolen.

Det store flertallet av både gutter og jenter har gode relasjoner til lærerne sine. Så mange som ni av ti opplever at lærerne deres bryr seg om dem.

...samtidig som psykiske helseplager øker

Samtidig er det en god del som ikke opplever skolen som et godt sted å være. Hver femte ungdomsskoleelev gruer seg ofte til å gå på skolen. I Trondheim sier 63 prosent av elevene på åttende trinn at de kjeder seg på skolebenken. I niende og tiende er tallet hele 71 prosent, før det synker litt på videregående.

6 av 10 jenter og 4 av 10 gutter i ungdomsskolen blir stresset av skole. Hele 60 prosent av tiendeklassingene føler seg utslitt av skolearbeidet og 43 prosent av de samme sier de har mer skolearbeid enn det de klarer å få gjort. Og tiden de bruker på lekser avtar jo eldre de blir. Prosentandelen ungdomsskoleelever som oppgir å ha skulket siste år har økt fra 19 til 26 prosent siden 2013.

Nesten halvparten av elevene i niende, tiende og første på videregående plages av bekymringer. 15 prosent oppgir at de har forsøkt å skade seg selv og 4 prosent svarer ja på spørsmål om de har forsøkt å ta sitt eget liv det siste året.

Mobbing øker

10 prosent av elevene på 10. trinn opplever plaging, trusler og utfrysing minst hver fjortende dag. 7 prosent sier de opplever dette månedlig.

16 prosent av ungdomsskoleelevene har blitt utsatt for trusler på nett, 29 prosent har opplevd sårende kommentarer på nett og 14 prosent har opplevd sårende bilder eller videoer på nett. 23 av dem har opplevd utestengelse på nett.

Flere går til helsesøster

I 2013 svarte 7 prosent av elevene i Trondheims ungdomsskoler at det ikke var skolehelsetjeneste ved deres skole. I 2017 oppgir kun 1 prosent at det ikke skolehelsetjeneste ved deres skole.

Ungdommene oppgir at de har brukt skolehelsetjenesten i større grad enn i 2013. Det er 12 prosent som har brukt helsesøster mer enn tre ganger det siste året.

Hverdagen blir mer digital

Litt over halvparten av ungdomsskoleelevene bruker to til fire timer foran skjerm, utenom skolen, hver dag. Dette er en økning på 31 prosent siden 2013.

Mange rapporterer at de er på mobil, nettbrett, pc eller ser tv etter klokka 22 på kvelden. Det er sosiale medier som tar mest tid og det øker med alder. Snapchat er den viktigste arenaen for de unge, og det er ikke store forskjeller i bruken mellom gutter og jenter. De er mer påpasselige enn før, forholder seg gjerne til lukkede grupper og sier at de observerer mer enn de legger ut.

Omtrent halvparten av elevene mener at de bruker for mye tid på skjermen. Rundt en tredel har prøvd å redusere skjermbruken uten å lykkes. Gjennomsnittlig sier 46 prosent av ungdomsskoleelevene at skjermbruken har ført til for lite søvn.

- Ta oss på alvor

- Likevel må vi ta på alvor at flere strever med prestasjonspresset for å oppnå karakterer, kropp og vennskap, sier Maiken Elgåen i Ungdommens bystyre.

Stress i hverdagen har ført til økt behov for helsesøster.

Gjermund Bungum Gorset (16) går ved Thora Storm videregående skole, Maiken Elgåen (14) er elev ved Spongdal skole og Oskar Gaasø (15) går ved Åsheim ungdomsskole. De sitter i Ungdommens bystyre.

- Det holder ikke at du får time hos helsesøster om to uker fordi det er fullbooket de få timene hun er på skolen hver uke. Det er ikke greit å møte en stengt dør, sier Gjermund Bungum Gorset.

Ordføreren i Ungdommens bystyre mener behovet for en samtalepartner i form av helsesøster, rådgiver eller psykolog er påtrengende og må møtes.

Kilde: ungdata.no og Trondheim kommune