Martin Vaage, som driver et privat sikkerhetsselskap, er lei av at hans virksomhet blir uglesett og stigmatisert som «barnekidnappere».
– Denne type virksomhet er ofte straffbar i mange land, og kan innebære at både den private etterforskeren og gjenværende forelder blir straffeforfulgt og tiltalt, skriver Frode Overland Andersen, kommunikasjonssjef i Utenriksdepartementet, i en e-post.
Adresseavisen har skrevet flere saker om trondheimskvinnen som er siktet for grov omsorgsunndragelse etter at hun tok med seg sine to barn til et asiatisk land for ett og halvt år siden. Foreldrene til barna er i konflikt. I lørdagens avis kom det frem at både moren og farens støttespillere er svært kritiske til norske myndigheters håndtering av saken.
Andersen forteller at de er kjent med saken, og at de yter konsulær bistand.
– Jeg kan dessverre ikke kommentere detaljer i oppfølgingen av en pågående konsulærsak grunnet taushetsplikten, skriver Andersen.
Mener norske myndigheter svikter trondheimsbarna som er bortført
Han sier at Utenrikstjenesten prioriterer bistand i saker om internasjonal barnebortføringer høyt, men at tjenesten opplever at saker hvor Norge ikke har et samarbeid etter Haagkonvensjonen av 1980, om internasjonal barnebortføring, er særlig utfordrende.
Trondheimsmor rømte fra barnevernet
Reagerer på generell skepsis
Lørdag skrev Adresseavisen at det private sikkerhetsselskapet Pro Risk bistår barnas far i saken. Selskapets privatetterforsker Carl Petter Endresen har vært på reise i landet hvor mor og barn befinner seg. Han sier han har sentrale opplysninger som bør være nyttige for politiet, men hevder at politiet ikke ønsker å samarbeide til det beste for saken. Advokat Morten Furuholmen, som representerer faren, reagerer på norske myndigheters generelle skepsis til sikkerhetsselskaper.
– Hvis de etter ett og et halvt år ikke evner å få effektuert en internasjonal etterlysning overfor en norsk borger som oppholder seg ulovlig i et velfungerende asiatisk land, bør man i det minste være så ydmyk at man setter av en time for å høre hva en erfaren politimann kan gi av råd for å få løst saken, sa Furuholmen til Adresseavisen.
Nesten 100 land
Ifølge Andersen har UD i dag 35 pågående saker til land som ikke har undertegnet Haagkonvensjonen av 1980. Nettsiden www.barnebortforing.no har en totaloversikt over all barnebortføring til og fra Norge.
– Forstår dere at man tar «ukonvensjonelle» virkemidler i bruk, all den tid saker hvor, som du selv sier, Norge ikke har samarbeid etter Haagkonvensjonen, er svært utfordrende?
– Internasjonale barnebortføringssaker løses best gjennom internasjonalt myndighetssamarbeid. Haagkonvensjonen av 1980 er det mest effektive virkemidlet. I dag er i underkant av 100 land tilsluttet konvensjonen, svarer Andersen.
– Hva må gjøres for å få disse sakene løst på en enklere måte? Jobbes det internasjonalt med det, og jobber Norge opp mot de landene vi ikke har samarbeid med, for å få til samarbeid på sikt?
– Norge har vært tilsluttet siden 1989 og arbeider aktivt for at flere land slutter seg til konvensjonen. Konvensjonen har som formål å regulere samarbeidet mellom stater i barnebortføringssaker.
Mormor ble pågrepet i utlandet
– Hensiktsmessig samarbeid
Martin Vaage i Pro Risk er lei av at hans virksomhet blir uglesett og stigmatisert som «barnekidnappere».
– Vår privatetterforsker Carl Petter Endresen har jobbet i politiet i 35 år. Han blir ikke kriminell over natta. Men det er sånn det føles. Om vi har en sak i for eksempel Sverige eller Danmark er det uproblematisk å samarbeide med politiet. Da jobber vi mot et felles mål. Det viktigste er profesjonskampen. Ungene blir glemt, mener Vaage.
Kjell Schevig driver organisasjonen Bortført.no, som gir råd ut ifra egen erfaring med barnebortføring. Han sier han ikke har kjennskap til mange private sikkerhetsbyråer, men at han har fulgt Vaages virksomhet gjennom flere år.
– Han har flere ganger forhindret at desperate foreldre har satt seg selv og barna i fare ved å handle på egen hånd i utlandet. Han har etter hvert opparbeidet seg et kontaktnettverk som gjør det mulig å spille på lag med myndighetene i mange land. Et slikt samarbeid er hensiktsmessig for å oppnå en lovlig og skånsom hjemhenting, og dermed unngå at barn allerede utsatt for bortføring opplever en retraumatisering, sier Schevig.
Bortføringssak var nær løsning i fjor
– Mor er klar over dette
Morens advokat, Ole Andreas Thrana, sier at de er kjent med at det private sikkerhetsselskapet er involvert i saken. Han påpeker at privatetterforskeren ikke har myndighet til å foreta seg noe.
– Det eneste de kan gjøre er å bistå til lokalisering. Mor er klar over dette, hun har tatt høyde for det og så vidt jeg vet fått profesjonelle råd. At noen vil betale penger til et sånt sikkerhetsselskap er hyggelig for selskapet, men det hjelper lite for saken. Det må heller legges til rette for en fornuftig løsning slik at hun kommer hjem, sier Thrana.
Moren er siktet for grov omsorgsunndragelse. Gjennom advokaten ber hun om at vedtaket om omsorgsovertagelse fra Fylkesnemnda oppheves og at det gis amnesti for straffeforfølgelsen av henne. Hennes ønske er, ifølge advokaten, å flytte til en annen norsk kommune, og deretter få vurdert situasjonen av barnevernstjenesten i den nye kommunen.
– Dersom de mener situasjonen er uholdbar for barna, ja, så må de ta ungene. Men det tror jeg ikke vil skje. Poenget er å få noen til å se på saken med friske øyne, sier Thrana.
Barnas far, som heller ikke har omsorgsrett til barna, sier han er svært bekymret for ungene. Han sier at han hele tiden har vært enig i Fylkesnemndas vedtak, og at han forstår at barna trenger hjelp og at derfor må til fosterforeldre. Bakgrunnen for at barna skulle plasseres i fosterhjem er en langvarig konflikt mellom mor og far.