Fordi domstolene ikke får økt bevilgningene i forslaget til statsbudsjett for 2018, blir ledige stillinger stående ubesatt.
I Sør-Trøndelag tingrett er seks av om lag 50 stillinger ikke besatt. Tingretten har to dommere for lite. Østerbø frykter underbemanningen kan gi konsekvenser for saksbehandlingstiden, som vil kunne øke.
- Regjeringen vil fortsette digitalseingen av domstolene, det er vel og bra. Men man løser ikke det underliggende problemet, som er bemanningssituasjonen i domstolene. Politi og påtalemyndighet tilføres stadig mer ressurser slik at de kan produsere flere straffesaker for domstolene. Men i og med at ressurssituasjonen for domstolene ikke øker tilsvarende, blir tingrettene og lagmannsrettene flaskehalsen, sier Østerbø.
Innfører adgangskontroll i Tinghuset
Direktør for Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke, sier det er sterkt beklagelig at Regjeringen også for neste år tar med domstolene i den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE).
Ikke byråkrati i retten
- Domstolene er ikke en del av byråkratiet. Regjeringen varsler at statsbudsjettet gir en styrking av domstolene, men de trekker inn omtrent like mye som de tilfører. Derimot er vi svært godt fornøyd med at satsingen på digitalisering av domstolene videreføres, sier Urke.
Han legger til at driftsbudsjettet er som før. Det gjør at nedbemanningen i domstolene fortsetter.
- Det er et sterkt ønske om å digitalisere, men gjennom ABE har domstolene på tre år måttet spare 43 millioner kroner. Nå få vi sette vår lit til budsjettbehandlingen i Stortinget og at resultatet blir et annet enn forslaget.
- Får livet på vent når domstolene sultefôres
Urke viser til at rettsvesenet behandler flere kompliserte saker enn før, saker som omhandler elektroniske bevis, bruk av tolker, vanskelige familiesaker og innfløkte næringslivssaker. Tar det tid før saken kommer opp for retten, vil tiltalte kunne ha krav på strafferabatt.
Fulldigitalisering av sakene
I forslaget til statsbudsjett foreslår Regjeringen å bevilge 37 millioner kroner til Digitale domstoler i 2018. Prosjektet innebærer fulldigitalisering av saksbehandling før, under og etter rettssakene i landets tolv største tingretter, lagmannsrettene og Høyesterett. Prosjektperioden vil pågå over seks år, og det legges nå opp til at prosjektet kan øke i omfang i sitt andre prosjektår.
– Sammen med det allerede iverksatte prosjektet Nye saksbehandlingsløsninger og Elektronisk samhandling i straffesakskjeden (ESAS), vil det med dette være bevilget 235 millioner kroner til IKT-prosjekter som vil effektivisere domstolenes saksbehandling og kommunikasjon med eksterne aktører, sier justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp).
Ikke skremt fra å være meddommer
I tillegg foreslår regjeringen 21 millioner kroner til økt kapasitet i domstolene, som økt bemanning, samt videre utredning knyttet til byggeprosjekter i domstolene og videreføring og eventuell utvidelse av prøveprosjektet med opptak i retten.
Belastende ventetid
Saksbehandlingstiden i domstolene har økt de siste fem årene. – Det kan være belastende for ofre og pårørende å vente lenge på dom. Lang saksbehandlingstid øker sannsynligheten for at vitner glemmer og at forbrytere ikke får rett straff, påpeker statsråden.
Regjeringen fremholder at styrking av kapasiteten i domstolene, gjennom satsing på digitalisering og økt bemanning, vil medføre lavere saksbehandlingstid. Digitale domstoler skal bidra til at domstolene på sikt når målene for saksbehandlingstid som Stortinget har vedtatt.
Regjeringen foreslår også at det etableres en nasjonal enhet for rettspsykiatrisk sakkyndighet, etter modell av pilotprosjektet ved Kompetansesenteret for sikkerhet-, fengsels- og rettspsykiatri på Brøset. – Satsingen er en viktig oppfølging av kritikken mot norsk rettspsykiatri etter domstolsbehandlingen av 22. juli-saken. Tiltaket vil bidra til økt kvalitet i sakkyndigarbeidet og en mer effektiv straffesakskjede, sier Amundsen.
Mangler penger til dommerstillinger