– Det er egentlig et mirakel, sier Stenstvedt.

Kollega Rikard Heimen nikker. De tenker på kvelden den 8. januar 2015, da Stenstvedts hjerte stoppet. Etter nærmere 40 minutters intenst gjenopplivingsarbeid så Heimen og de andre kollegene ambulansen gi full gass mot St. Olavs Hospital. Der og da trodde de det var det siste de så av ham.

– Grunnen til at jeg fortsatt er i live er at kollegene mine startet hjerte-lungeredning med en gang, og at de fikk i gang hjertet med hjertestarteren, sier brigadelederen i Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, og tar oss tilbake til den dramatiske januarkvelden.

Falt om i korridor

Vaktlaget hadde døgnvakt og var i gang med en treningsøkt i gymsalen på brannsentralen. Stenstvedt, som da var 52, spilte innebandy med kollegene da han kjente smerter i brystet. Han ville ikke lage noe oppstyr og sa at han måtte gi seg på grunn av en vond fot.

I steden begynte han å løpe lett på tredemølla. Men smertene ga seg ikke. Stenstvedt hadde kjent smerter i brystet tidligere, men undersøkelsene viste at det var muskuklært. Han tok en dusj, var innom badstua, før han la seg på senga på hvilerommet på brannstasjonen. Men han følte fortsatt en uro i kroppen. Han gikk ned på kontoret i førsteetasje for å jobbe litt, men ubehaget ga seg ikke. Han kom seg akkurat ut av døra før han falt om i korridoren.

Takknemlig: Ivar Stenstvedt, brigadeleder ved Trøndelag brann- og redningstjeneste, takker gode kolleger og hjertestarteren for at han overlevde hjertestansen han fikk i januar 2015.

Skulle se på tv

Kollega Lasse Hansen kom tilfeldigvis forbi. Han var ikke på jobb, men hadde med seg en kamerat for å vise frem den nye brannstasjonen som hadde åpnet noen uker tidligere på Sluppen. Der så de Stenstvedt ligge på «firfotan». Det blødde fra nesa etter fallet. Hansen sprang opp og hentet flere kolleger, mens kameraten passet på Stenstvedt som ble plassert i en stol. Rikard Heimen var en av kollegene som satt oppe i tv-stua. De skulle akkurat til å se på et program om Heimens bror, basehopperen Tom Erik Heimen. Nå fikk de andre ting å tenke på. Heimen og kollegene spurtet ned trappene, samtidig som de ringte 113. Da han kom ned til sjefen kjente han igjen «snorkelyden», den samme lyden han hadde opplevd da han hjalp en mann med hjertestans noen år tidligere.

– Jeg skjønte med en gang hva det var. Vi satte i gang med kompresjoner, hentet hjertestarteren som var i en av utrykningsbilene, klipte opp skjorta hans og fikk satt på elektrodene på kroppen, forteller Heimen.

Brannmann Rikard Heimen.

Hjertestarteren signaliserte at Stenstvedt trengte et sjokk og brannkollegene trykte på knappen. Plutselig slo han opp øynene. Hjertet var i gang igjen. Omtrent samtidig kom ambulansen og tok over jobben. Stenstvedts hjerte stoppet igjen, og de holdt på i over 30 minutter i kontorkorridoren. Stenstvedt svevde mellom liv og død.

– Det var en veldig spesiell situasjon. Vi har jobbet sammen i 15 år og jeg kjenner Ivars familie godt. En kollega ringte kona hans, som var i Oslo denne kvelden, og vi prøvde å finne ut hvordan hun kunne komme seg hjem raskest mulig, forteller Heimen.

– Tenkte bare på jobb

Hele seks ganger ble Stenstvedt gjenopplivet med sjokk og adrenalin, før ambulansen tok han med de få kilometerne bort til St. Olavs Hospital. Der sto leger og sykepleiere klare på operasjonsstua. De fikk blokket ut den problematiske åra og satt inn en stent. Klokken 22.30 var Stenstvedt våken og «full av liv» igjen.

– Jeg skjønte ikke noe av hva som hadde skjedd da jeg våknet igjen. Jeg tenkte bare på hva som skulle gjøres på jobb, forteller Stenstvedt.

Trua på kollegene

Etter tre-fire uker med restitusjon var han tilbake på jobb igjen. Det er det lengste avbrekket han har hatt i jobben, siden han begynte som brannkonstabel i brann- og redningstjenesten i 1985. Nå er han en av fire brigadeledere som leder vaktlagene på de fire brannstasjonene i Trondheim.

55-åringen er en sindig mann som ikke tyr til de store ordene. Om han har forandret seg etter den dramatiske episoden? Nei, i grunn ikke. Han har alltid vært glad i livet, og det har ikke forandret seg. Om han har blitt religiøs etter at han svevde mellom livet og døden i mange minutter?

– Nei, det har jeg ikke. Men jeg har veldig trua på de gode kollegene mine, sier han og smiler.

Innlagt: Ivar Stenstvedt i sykesenga dagen etter hjertestansen i januar 2015. Her har kollegene vært innom med Bjørnis-bamse og aktivitetshefte fra brannbamsen.

– Riv av klærne og sett på elektrodene

16. oktober markeres den europeiske hjertestarterdagen.

– Hjertestarteren forteller deg hva du skal gjøre. Folk må ikke være redde for å bruke den, sier ambulansearbeider Paul Bengt Larsen og akuttsykepleier Kaja Flatøy.

De siste årene har antallet hjertestartere som er plassert rundt om på arbeidsplasser og offentlige steder, økt betraktelig.

På St. Olavs Hospital skal det være lavterskeltilbud til alle som vil lære basiskunnskaper om hjerte-lungeredning (HLR) i anledning hjertestarterdagen. Helsepersonell skal også ut til flere barnehager og på City Syd for å spre kunnskap om temaet, forteller Kaja Flatøy. Hun er spesialsykepleier i akuttmedisin, og er i tillegg HLR-koordinator ved St. Olavs Hosptal.

– Redningen var hjertestarteren

Ambulansearbeider Paul Bengt Larsen var med i ambulansen som rykket ut da Ivar Stenstvedt fikk hjertestans i 2015.

– Det var nære på for Ivar. Men redningen var at de hadde hjertestarter tilgjengelig, og at de brukte den, sier Larsen.

Han har selv opplevd å komme på steder hvor de har hjertestarter i lokalet, men hvor de som er til stede enten ikke kan eller tør bruke den.

Fagmann: Ambulansearbeider Paul Bengt Larsen var med i ambulansen som kom da Ivar Stenstvedt ble syk på jobb i januar 2015.

– Hjertestarteren snakker til deg og forklarer deg hva du skal gjøre. Det er bare å rive av klærne og sette på elektrodene. Ring 113 så fort som mulig. Der får du også hjelp. Når elektrodene er på, kan hjertestarteren registrere hvor det er sykdom i hjertet, sier Larsen.

Det ser dramatisk ut, men med en gang du får gitt hjertet et støt, og det kommer i gang igjen er det mye større sjanse for å komme fra hjertestansen uten varige men, forteller den rutinerte ambulansearbeideren.

Viktig at sirkulasjonen ikke stopper

Ved St. Olavs Hospital har Kaja Flatøy en visjon om at alle ansatte skal være opplært til å kunne utføre god hjerte- og lungeredning i løpet av de neste to årene, både helsepersonell og ansatte uten direkte pasientkontakt.

Spesialist: – Den viktigste behandlingen er at en kommer raskt i gang med hjerte-lungeredning, at en gjør kompresjoner på brystkassa. Deretter må det gis et strømstøt gjennom hjertet med en hjertestarter. Ett eller flere strømstøt kan få hjertet til å slå normalt igjen, sier Kaja Flatøy. Hun er spesialsykepleier i akuttmedisin og HLR-koordinator ved St. Olavs Hosptal.

–Slik vil alle som daglig går i gangene på St. Olavs være i stand til å utføre god førstehjelp inntil hjertestansteam eller ambulanse kommer til. Kvaliteten på hjerte-lungeredning i disse minuttene har mye å si for utfallet, sier Flatøy.

Ifølge Norsk Resuscitasjonsråds (NRR) får rundt 2 500 mennesker plutselig og uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Mange av disse kunne vært reddet med rask og riktig behandling, mener organisasjonen.

–Studier viser at på verdensbasis overlever bare 1-25 prosent en hjertestans, avhengig av hvilke studier man leser. Men jo tidligere man kommer i gang med hjerte-lunge-redningen, og holder sirkulasjonen i gang, jo større er sjansen for at de kan komme tilbake til normalt liv, sier Flatøy.

Anbefaler til bedrifter

Hun er glad, men ikke overrasket, over å høre om brannmannskapenes førsteinnsats da Ivar Stenstvedt fikk hjertestans.

– Vi på AMK bruker ofte brannmenn med utvidet førstehjelpskunnskap på hjertestanser, når ambulanse er langt unna. De er en veldig viktig ressurs, spesielt i distriktene, sier Flatøy.

Hun anbefaler alle bedrifter å skaffe seg hjertestartere, og ikke minst å lære opp arbeidstakerne hvordan man bruker den.

– Det er en investering, og det krever vedlikehold med utskifting av batterier. Men det er en liten investering når en tenker på at den kan redde liv, sier Flatøy.