Medieforsker Elisabeth Staksrud forklarer du kan gjøre vondt verre for barnet.

- Fordi det ikke er teknologien du tar bort, det er relasjonen til de andre. Det er en altfor stor inngripen også i de positive relasjonene barnet har og trenger.

Staksrud er førsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo og forsker på barn og ungdoms bruk av internett.

- Foreldre må ta innover seg hvor viktig mobiltelefonen er for det sosiale livet. Det er selve livet, sier Elisabeth Staksrud.

LES KOMMENTAR: Hysj, geniene taster på barnerommet

Norske barn er verdens mest kompetente

- Det holder ikke å si «Ikke finn på noe tull» og la barna finne ut av det selv, sier hun.

- Du kan gjøre vondt verre for barnet ved å nekte dem nett-tilgang, sier medieforsker, Elisabeth Staksrud.

Norske barn er blant de mest avanserte brukerne av digitale medier i verden. Og det er en intensiv bruk. De er på internett allerede i ettårsalderen, og det gir dem en unik kompetanse. Norske barn og unge er eksperter på kommunikasjon.

- År med netterfaring gir dem styrke når de begynner på skolen. Når de bruker internett fra tidlig alder bygger de kompetanse trinnvis, sier Staksrud.

Forskningen viser at fordelene med utstrakt bruk av digitale medier er større enn ulempene. De som starter sent får utfordringene kastet på seg. Læringstrappen blir brattere, og de må gå den fortere. Underveis vil de kunne gå glipp av sosiale koder og kunne møte på problemer.

- Disse opplever oftere risiko de ikke klarer å håndtere. Og risikospennet er stort. Fra de små tingene som skjeve kommentarer og fornærmelser mellom barn, til å havne i grov trakassering eller som ofre for «grooming», hvor voksne lokker til seg barn med hensikt om å begå seksuelle overgrep.

De strever mest av alle på nett

EU Kids Online er et samarbeidsprosjekt mellom 150 forskere ved universiteter i 33 europeiske land for å kartlegge barn og unges bruk av internett.

Mari og Benjamin møtte Ipaaden første dag i Stubban barnehage. Da hadde de allerede debutert digitalt hjemme. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen

- Selv om de kan mer enn de fleste, strever også norske barn med ubehagelige hendelser på nett, sier Staksrud.

Forskningen har hatt stor betydning for politikk og utvikling av lover. Den danner også grunnlag for å gi praktiske råd for å gi barn en trygg bruk samtidig som man sikrer deres rettigheter. Staksrud er med i ledelsen av prosjektet, som gjorde en pan-europeisk undersøkelse i 2010. Nye tall fra 2017 er på vei.

Tallene viser at barn i liten grad oppsøker hjelp hos voksne når det oppstår vanskelige situasjoner på nett, eller de møter noe som de oppfatter som ubehagelig, pinlig eller farlig.

- Voksne er ikke naturlige hjelpere. De fleste snakker ikke med foreldre, og nesten ingen snakker med de som har det som jobb å hjelpe barn, som lærere eller helsesøster. Derfor anbefaler vi at voksne tar ansvar og er konkrete.

Porno er ett eksempel på hva norske foreldre ikke snakker med barna om.

- En fjerdedel av foreldrene bekymrer seg for om barna ser upassende innhold på nett. Og det gjør de. De fleste tiåringer med mobiltelefon har kommet over porno. Snakk med barna om porno to år før du tror det er relevant. Da er det sannsynligvis på tide.

Derfor bør ikke fravær av nett være en straff

Elisabeth Staksrud forklarer at barna ofte uttrykker at voksne er negative.

- Barna tror ikke at voksne kan hjelpe med nettproblemer, og de er redde for represalier, sier forskeren.

Barn og ungdom må være trygg på at det å be en voksen om hjelp vil bli oppfattet som positivt, selv om de selv har «vært med på» deler av interaksjonen som ledet til den situasjonen de nå står i. Foreldre må forstå at alle er aktører og har en rolle i den sosiale interaksjonen. Også barna deres.

- Tenk hvor vondt det er å ha sendt et bilde av puppene sine og det blir spredt. Og i tillegg skal man være redd for hva mamma og pappa sier! Og oppå det frykte mobilnekt og internettforbud… For noen kan det oppleves lettere å bære på ydmykelsen alene enn å miste nett-tilgangen, og med det venner og sosiale arenaer, sier Elisabeth Staksrud.

Unge som lykkes best på den digitale arenaen er dem som har foreldre som aktivt involverer seg i barnas liv. Ikke bare offline, men også når de er på nett.

- Foreldre som har en åpen og løpende dialog med barna sine og ikke kjører forbudslinja, får barn med størst evne til å håndtere risiko, sier Staksrud.

Hun gir flere konkrete råd i boka «Digital mobbing: Hvem, hvor, hvordan, hvorfor – og hva kan voksne gjøre?»

Finnes det digital tilgivelse?

Det er viktig å snakke ofte med barna om at det er lov å gjøre feil.

- De fleste av oss har tabbet oss ut på nettet. Vi har trykket «reply all» på en melding som skulle til sjefen, eller kanskje lagt ut betraktninger i en rødvinssky i sene nattetimer. Mange foreldre publiserer også litt uheldige bilder av barna sine.

Staksrud minner om at det er av betydning å være en god digital rollemodell. Det innebærer å snakke om hvordan man aktivt forsøker å løse problemet, slik som for eksempel å slette meldinger, blokkere avsendere og endre personverninnstillinger. Men også ved ikke opptre ufeilbarlig selv.

- Ungdommen har ikke ferdig utviklet evnen til rasjonalisering og styring på følelseslivet. Og for de aller yngste er selvjustisen sterkest. Én feil så er det «game over», sier hun og beskriver hvordan barn stenger hverandre ute av det sosiale fellesskapet.

LES SIGNERT: - Noen må forklare gutta at de får nøye seg med sexen

I tillegg vet de at det blir liggende der, og det blir repetert. Alle kan google, og feilen vil dukke opp igjen.

- Det er ofte lite digital tilgivelse ute og går blant barn og ungdom, sier Staksrud.

Hun oppfordrer til at foreldre oppdrar barn til å tenke empatisk, tilgivende og med ansvar for hverandre.

- Grensesetting er akkurat like viktig online som offline, sier hun.

Mari og Benjamin møtte Ipaaden første dag i Stubban barnehage. Da hadde de allerede debutert digitalt hjemme. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen