Tirsdag 8. november opplevde han det mange lærere frykter og det fire av ti opplyser at de har vært utsatte for.
Læreren og tillitsvalgte ønsker å snakke anonymt for å belyse problemet uten å øke belastningen på eleven og skolen.
- Han tok tak rundt halsen min. Strupetak. Men det var ikke så hardt at jeg fryktet noe. Ikke med det første. Jeg ble mer overrasket, sier læreren.
For bare minutter siden var alt ok mellom dem. En situasjon oppsto, og læreren ba ungdomsskoleeleven om å forlate stedet. Han la hånda si på ryggen til eleven for å føre ham vekk. I stedet gikk eleven til fysisk angrep.
- Trykket ble hardere, og jeg måtte ta vekk hendene hans for å beskytte meg.
Det var da driftslederen så hva som skjedde og ringte politiet.
Vold i skolen anmeldes ikke
LES KOMMENTAR: Tallene som skremmer
Spytt slag og grove trusler
- Vi gikk i bakken. Han holdt i mine klær, og jeg i hans.
Da de to kom på beina igjen, skal eleven forsøkt å skalle læreren. Vitner så gutten slå og sparke.
- Jeg måtte holde hendene hans for å avverge slagene. Da spyttet han meg i ansiktet flere ganger og fremførte trusler mot meg og familiemedlemmer.
Driftslederen ga telefonen til læreren, som fikk tildelt en knyttneve i ansiktet mens han hadde politiet på tråden.
Læreren beskriver volden, truslene og ordutvekslingen med rødme i nakken og skjelvende hender.
- Jeg opplever at jeg tenkte klart, at jeg beholdt roen. Dette er ikke noe jeg har opplevd tidligere. Til tross for at vi har hatt episoder med trusler og vold på skolen tidligere i høst, var jeg ikke forberedt på dette.
Nær halvparten av lærerne har vært utsatt for vold og trusler
Beredskapen kom til skolen
Gutten ble holdt til han ble hentet av politiet. Han skal ha et hjelpeapparat rundt seg. Læreren fikk umiddelbart en samtale med kommunens arbeidsmiljøenhet, og han skal tilbake dit om 14 dager.
- Plutselig hadde vi en arbeidsmiljøenhet, sier læreren.
- Og de insisterer på debriefing. De kom på skolen og snakket med hele lærergruppen samme dag, sier læreren og medgir at det overrasket ham positivt.
Skolens hovedtillitsvalgte sier at lærerstaben opplevde oppfølgingen som veldig bra. De ble tatt på alvor.
- I lignende tilfeller tidligere, har vi ikke fått noen hjelp utenfra. Nå vet vi at kommunen har en beredskap og at den er mobil og kan komme til oss på skolen vår. Vi burde hatt dem her for lenge siden, sier hun.
- Slik skal det ikke være
Tillitsvalgte forteller at de har store utfordringer med enkeltelever akkurat nå.
Rektoren har varslet foreldrene skriftlig om uro i skolemiljøet som kan oppleves som uforutsigbart og utrygt for elevene. Brevet ble sendt forut for denne voldsepisoden. Skoleledelsen understreket alvoret. Rektor har bedt om at foreldre snakker med barna sine, og at elever og foreldre tar kontakt om de lurer på noe eller om de vet noe som kan være til hjelp.
- Vi har lærere som låser døra til rommet hvor de underviser klassen sin. De er utrygge på de få, men uforutsigbare elevene. Noen tør ikke jobbe på arbeidsplassen sin på kveldstid i frykt for hvem de kan møte utenfor, eller om noen har sneket seg inn. Trusler mot læreres egne barn og familiemedlemmer gjør at noen er redde, sier den tillitsvalgte.
- Flere sier at de for første gang i lærerkarrieren sin ikke har lyst til å gå på jobb. Å innse at noen få enkeltelever kan skape så mye uro uten at man får gjort noe med det, gir en følelse av maktesløshet. For personalet suger det energi. Man blir motløs, sier den tillitsvalgte.
- Klarer ikke å lykkes med de få
Det er ikke bare på arbeidsgiversiden de skoleansatte opplever at de har stanget innad i systemet uten å komme noen vei.
Sist uke sa kommunaldirektør for oppvekst og utdanning, Camilla Trud Nereid, til Adresseavisen at «noen av de få, spesielt utsatte elevene er så krevende at vi ikke har redskaper til hjelpe dem».
- Vi vet veldig godt, og kommunens skoleledelse vet, hvilke enkeltelever som er spesielt utfordrende. Det er få elever, men de faktorene som opprettholder den utagerende atferden er uvanlig mange og sammensatte. Og ofte har deres atferd store ringvirkninger for andre elever. De har dessverre som regel en liten, men sårbar tilhengerskare, som kan føre til at de drar med seg andre inn i negativ atferd. Da blir de en fare både for seg selv og andre. Disse elevene faller utenfor. Til tross for tiltak rundt slike elever, har ikke Trondheim kommune et godt nok tilbud til dem. De trenger annen hjelp enn det vi klarer å tilby i skolen, sier hun.
Både hun og læreren som ble utsatt for vold sist uke, understreker at de ved hjelp av relasjonsbygging, ekstern hjelp og individuelle tilpasninger for elever som sliter, klarer å hjelpe de fleste med utagering i skolen.
- Men vi må bare innse at vi, som lærere, ikke klarer å lykkes med de få. Vi har ikke den rette kompetansen, sier han.
Trenger obligatorisk oppfølging og hjelp
De forteller om elever som kommer tilbake til skolen i utvisningstida og fortsetter å vise og utvise makt, uten at skolens ledelse har tilstrekkelige sanksjoner til å fjerne dem. Skolen har heller ikke lovhjemmel til å tvinge noen til å ta imot hjelp. Avmakten vokser når sanksjonene ikke fungerer for verken skole eller elev.
- Hvis de vi kan utvise i inntil tre dager hadde blitt fulgt opp med obligatorisk hjelp, kunne vi kanskje hjulpet dem. Dersom skreddersydde opplegg som sinnemestring, terapi eller annen relevant hjelp kunne inntrådt akutt og akkurat når det trengs, kan det hende vi hadde kommet en vei, sier den tillitsvalgte, som mener at kommunen må tenke nytt og utarbeide en plan for oppfølging av disse få elever.
- Også disse elevene fortjener hjelp. Vi kan ikke gi dem opp.
Eleven er tatt hånd om
En politipatrulje var like ved da driftsleder fikk varslet politiet om hendelsen. De kom raskt til situasjonen.
- Politiet opprettet anmeldelse, lærer er avhørt og vi har samtalt med eleven. Historiene deres samsvarer nokså godt. Saken vil bli henlagt, siden eleven er under strafferettslig alder, sier Knut Svean fra forebyggende team hos Sentrum politistasjon. Eleven tas hånd om av forebyggende-gruppen i politiet som samarbeider med hjelpeinstanser i barne- og familietjenesten.
Barne- og familietjenesten har taushetsplikt om enkeltpersoner, men kommunalsjefen på området, Hilde M. Vikan, sier at alle krefter samles når situasjoner blir tilspisset, som denne.
- Ofte ligger det noe bak, både for barnet og i miljøet rundt, som gir utslag i slike episoder. Da er det ikke bare uttrykket, volden, vi adresserer, men bakenforliggende faktorer. Vi må ta vare på barnet og familien må få skikkelig hjelp. I slike krevende situasjoner får også rektor og ansatte ved skolen hjelp. For eleven kan det være snakk om å få en alternativ læringsarena som er individuelt tilpasset, inntil ting roer seg og kommer i orden igjen, sier Hilde M. Vikan.