Den nye diskrimineringsloven som trer i kraft 1. januar 2018 tillater bruk av ekstrapoeng for gutter som søker på kvinnedominerte studier.

NTNU er universitetet i Norge som har brukt jentepoeng i størst omfang. Målet har vært å rette opp mannsdominansen på teknologiske fag. Etter fusjonen med Høgskolen i Sør-Trøndelag, Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik, har NTNU fikk inn nye fag med sterk jentedominans.

Rektor jobber med ferdigstilling av en ny handlingsplan for likestilling og mangfold. Planen trer i kraft ved årsskiftet.

Et nytt prinsipp er å hjelpe frem det underrepresenterte kjønn, uavhengig av om det er kvinner eller menn. NTNU ønsker seg en bedre balanse både blant studentene og i rekrutteringen til vitenskapelige stillinger. Rektor Gunnar Bovim vil ha disse tiltakene for å bedre kjønnsbalansen blant studentene:

- Alle studier med mindre enn 40 prosent av ett kjønn skal gjennomføre tiltak for å bedre balansen.

- NTNU skal bruke kjønnspoeng på studier med skjev balanse. NTNU-styret anbefaler at kjønnspoeng skal vurderes når mindretallet har vært under 40 prosent de tre siste år, og på studier der kjønnsbalansen i arbeidslivet er skjevere enn 70-30.

Prøve uten først

- Vi må vurdere guttepoeng på en del studier, sier Anne Borg, prorektor for utdanning ved NTNU. Men ekstrapoeng blir ikke det første tiltaket man griper til, varsler hun.

- Kunnskapsdepartementet har lagt opp til en ganske streng prosedyre der man skal prøve ut ulike tiltak før det er aktuelt å søke om innføring av ekstrapoeng. Fusjonen innebærer at vi har fått flere fag der jenter er i stort flertall, og vi må se hva vi kan gjøre for å en bedre balanse.

- Skal det være strengere å gi guttepoeng enn jentepoeng?

- Nei, det skal ikke være noen forskjell.

- Bør ikke karakterene telle alt ved en institusjon som ønsker å være kjent for høy kvalitet?

- Jeg er ikke uenig i det, men det gis jo tilleggspoeng også for alder. Guttene har tradisjonelt hatt fordel av ekstrapoeng for militærtjeneste, men nå gjelder jo verneplikten også jenter.

Fortsatt poeng for jenter

På de fleste sivilingeniørstudiene har NTNU gitt to ekstrapoeng til kvinnelige søkere. Etter påtrykk fra studentene er ordningen fjernet ved en rekke fag. I dag har NTNU jentepoeng ved ni sivilingeniørstudier, alle treårige ingeniørutdanninger (minus kjemi) og bachelorstudiet for maritime fag i Ålesund.

Prorektoren regner med motstand blant studentene også hvis guttepoeng blir tatt i bruk. Universitetet i Oslo forsøkte for noen år siden å innføre guttepoeng for å bedre kjønnsbalansen ved psykologistudiet, men det ble stoppet av Kunnskapsdepartementet. Nå åpnes det for en slik løsning.

Tradisjonelt kjønnsskille

Blant fakultetene på NTNU er skjevhetene størst i jentenes favør ved helse og sosialfagene (82 prosent jenter), lærerutdanningen (70 prosent) og medisin og helse (66 prosent). Mest guttedominert er fakultetene for informasjonsteknologi og elektroteknikk (73 prosent) og ingeniørvitenskap (66 prosent).

Studenter = jenter

Kjønnsfordelingen generelt blant landets studenter har en sterk overvekt av jenter. Av 289000 studenter er 60 prosent kvinner. I alderen 19–24 år tar 28 prosent av guttene høyere utdanning. Blant jentene er nærmere 43 prosent i sving med studier.

Ser man bort fra skjevfordelingen på mange fag, kommer NTNU samlet best ut blant universitetene med 50–50 prosent fordeling jenter og gutter. Til sammenligning har Universitetet i Oslo knapt 40 prosent gutter.

En god idé

- Ekstrapoeng kan være en god idé for å få flere menn inn i helsevesenet, mener førsteårs sykepleiestudent Eila Utheim.

Etter fusjonen har NTNU sykepleiestudier i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Alle tre stedene er jenteandelen mellom 80 og 90 prosent.

Cathrine Vollvik er enig med medstudent Eila Utheim.

- Vi skulle gjerne hatt flere gutter. De gjør noe med miljøet, har andre meninger og er flinke til å ta ansvar. Tradisjonelt er sykepleiere kvinner og leger menn. I dag er legene langt oftere kvinner, og vi bør også få flere menn som sykepleiere.

Vollvik og Utheim er med i en gruppe som øver til sin første eksamen i praktiske ferdigheter på NTNU. Alle i gruppen er jenter. De få guttene på faget er fordelt slik at de ikke er alene som hannkjønn på ei jentegruppe.

Student Siv Kristin Torvik mener det er viktig for mannlige pasienter at det finnes sykepleiere som er menn.

- Jeg tror for eksempel at en del vil foretrekke å bli stelt av menn. Sykepleie er et krevende yrke fysisk så det er også en fordel å ha sterke folk, sier hun.

Sykepleiestudentene synes kjønnsbalansen er for dårlig. Fra venstre Eila Utheim, Marthe Undset, Cathrine Vollvik ( i sengen) og Linn Waaler. Foto: Svein Inge Meland
Prorektor Anne Borg vil vurdere guttepoeng.
Ekstrapoeng kan være en god idé for å få flere menn inni helsevesenet, mener førsteårs sykepleiestudent Eila Utheim. Foto: Svein Inge Meland
Sykepleiestudentene Linn Waaler (t.v.) og Cathrine Vollvik tror at både studiemiljøet og arbeidslivet hadde tjent på å ha flere mannlige sykepleiere.