Utdanning er framtida for norsk sjømat. I 2050 kommer sjømatnæringen til å trenge 38 000 flere arbeidstakere enn i dag, viser beregninger Sintef har gjort for Hitra-Frøya, Fosna-Folket og Adresseavisen. Om 33 år vil hele 44 000 mennesker være sysselsatte i jobber knyttet til mat fra havet. 17-åringene Markus, Mariel og Odin på den videregående skolen på Frøya er blant dem.

Mens fiskeskjæring blir automatisert, blir det arbeidsplasser for folk med fagbrev, bachelor og master.

Markus Haug (17) fra Klæbu, Mariel Kjønnøy (17) fra Frøya og Odin Østmark Sivertsen (17) fra Hitra går alle andre året på Guri Kunna videregående skole på Frøya. Markus og Mariel går på akvakultur. Odin går på linja for fiske og fangst.

- Grunnen til at jeg valgte å gå akvakultur-linja er at dette er en interessant næring som bare kommer til å bli større, sier Markus Haug.

- Men du kommer fra Klæbu. Det er ikke mye sjøsprøyt der?

- Ha ha. Nei, men vi har hytte her ute, så jeg er vant med sjølivet. Om somrene har jeg hatt sommerjobb på Salmar. En uke på og en uke av. Helt perfekt.

Drømmen er å jobbe på oppdrettsanlegg Foto: Håvard jensen

Vil bli fiskebiolog

Mariel Kjønnøy har planer om å bli fiskehelse-biolog og skal studere videre på universitetet.

- Etter dette året har jeg to valg. Enten ta læretida, eller gå studiespesialisering for å få studiekompetanse. Jeg har tenkt å ta begge deler. Rekkefølgen har jeg ikke bestemt meg for. Men jeg mener jeg som går på denne linja har en fordel når jeg kommer på universitetet. Hadde jeg valgt studiespesialisering, hadde jeg ikke lært noe som helst om fisk før jeg begynte på universitetet. Jeg lærte kjempemye det året jeg gikk naturbruk, og også så langt dette året. Vi reiser rundt på mange konferanser, og har mye praksis, sier hun.

Jobb på fiskebåt

Odin Østmark Sivertsen skal bli fisker, og tenker seg at han skal jobbe på båt.

- Jeg er ikke helt sikker på hvilken båt ennå, men her snakker vi også om mye teknologi. Det har vært en rivende utvikling innenfor båt og tradisjonelt fiske. Forskjellen på en båt fra 2000 og 2017 er stor. Målet nå er mindre forurensing. Nå jobbes det med å utvikle båter som har bedre fart gjennom vannet, som er mer miljøvennlig og er mer økonomisk i bruk. Fiskerne vil jo helst komme seg fortest mulig inn til land igjen, og bruke minst mulig ressurser på drivstoffutgifter, sier den framtidige fiskeren.

Se mer om hvordan Trøndelag skal redde verden i denne grafikken.

Før gikk nykonfirmerte ut i jobb

73 år gamle Bjørgvin Ervik slår fast at ungdommen må ta utdanning for å få jobb på fiskebåt. Han har hatt arbeidet sittt ombord på ringnotbåten Svanaug Elise i en mannsalder.

- Det var sånn før at man var nykonfirmert og gikk omtrent rett ut i arbeid. Det er noe som har endra seg. I dag må man ha lærlingplass og ta fagbrevet. Svanaug Elise tilbyr én lærlingplass i dag, men det er snakk om at vi fra neste høst muligens skal tilby to lærlingplasser, sier 73-åringen.

Data og teknikk

Han er bas på den 64 meter lange ringnotbåten som er eid av Kolbjørn Ervik & sønner AS. Faren hans, Kolbjørn Ervik, opprettet selskapet for 63 år siden.

- Dataverdenen har kommet over oss. Det er mye kunnskap om data og teknikk som må ligge i bunn for å styre en slik fiskebåt som Svanaug Elise. Men jeg mener at det viktigste er at du vet hva du holder på med og at du har «gutsen» i deg. Uten «guts» og arbeidsiver kommer du ingen vei, uansett hvor mye skolegang du har, sier 73-åringen.

LES OGSÅ KRONIKKEN: Forskning styrker bedriftene

Teknologi og biologi

I interesseorganisasjonen Sjømat Norge er informasjonssjef Øyvind André Haram overbevist om at framtida byr på automatisering og roboter, men at næringen kommer til å trenge folk som er gode på teknologi og biologi.

- Vi kommer til å trenge folk som kan matteknologi, prosessteknologi, kan styre maskiner eller er gode på mathygiene i industrien. Men arbeidet med å kutte fisk og skjære fileter kommer til å bli overført til roboter. Det blir færre latviere som fileterer fisk, sier Haram.

Sjømatjobbene: Mindre fiskeskjæring og mer teknologi, sier Øyvind André Haram. Han er informasjonssjef i Norsk Sjømat.

Ønsker fagbrev for havbruksteknikere

Han håper på nye fagbrev tilpasset sjømatnæringen og slår fast at det blir flere yrker innen sjømat, fiskeri og havbruk.

- Vi trenger et nytt fagbrev for havbruksteknikere. I dag skal akvakultur-røkteren på merdekanten kunne drive en miniubåt, styre fôrslangen og spyleverktøy for rengjøring av nøtene, kunne elektronikk, fiskehelse, fôring, ha sertifikat for å føre flere ulike båttyper, forstå fiskehelse og biologi, sier Øyvind Haram.

Han ser for seg to ulike fagbrev, et teknisk og et røkterfag for fiskehelse og biologi. Næringen kommer også til å trenge flere ingeniører, økonomer, jurister, biologer, elektrikere og markedsfolk for å selge fisken til hele verden, ifølge Haram.

Følg serien «Trøndelag redder verden» her

Praktisk utdanning

De tre elevene på Frøya har stor tro på den praktiske utdanningen de får. Markus legger vekt på at de lærer grunnleggende sjøkunnskap.

- Det er lurt å kunne når vi skal ut på sjøen. Det er mange som tar ulike sertifikater selv om de tar studiespesialisering.

Han sammenligner seg med dem som tar høyskole eller treårig skipperskole i Trondheim.

- Der får de også muligheten til å ta de samme sertifikatene som vi tar her på skolen. Men de får kunnskapen bare i hodet, og ikke i fingrene som vi gjør som går denne linja. Kanskje de ikke duger like godt som oss i arbeidslivet? spør Markus Haug.

- Lærer bedre

Mariel sier det slik:

- Jeg lærer mye bedre når jeg får satt det jeg lærer i en sammenheng, for eksempel teoretisk kunnskap satt i praksis på en praksisplass. Jeg lærer bedre når jeg har fått følt og tatt på ting.

- Alle lærerne våre er gamle yrkesfolk som har jobbet med fiske og akvakultur tidligere. Det er kjempegreit! De har dette faget i fingrene og kan lære fra seg på en helt annen måte enn om jeg skulle lest meg til den samme kunnskapen. De har fartstid og kan komme med reelle eksempler, legger Odin til.