- Jeg tenkte «hva er det han gjør»? Så dundret jeg inn i ham, stupte over panseret på bilen og landet på den andre siden, sier syklist Terje Ottesen.

Politiet i Trøndelag twitret om ulykken på Tunga i Trondheim klokken 08.10 og nødetatene rykket ut.

Ottesen skulle bare sykle til jobb, som han har gjort de siste 17 årene. I stedet ble han sendt med ambulanse til akuttmottaket ved St. Olavs hospital. Da han kom inn glassdøren på mottaket sto traumeteamet klart.

- Det gikk veldig fort, de sjekket alt på null tid. De tok det veldig seriøst. Til slutt ble jeg sendt til CT, og de utelukket at jeg hadde alvorlige skader. Jeg er bare så glad for at det gikk bra. Jeg er litt mørbanket, men ellers går det fint, sier Ottesen. Klokken 10.40 sitter han oppreist i ei seng utenfor det ene rommet på akuttmottaket. I ansiktet har han skrubbsår etter ulykken. Nå venter han på å kunne dra hjem.

Det er en hektisk start på dagen på akutten, og Ottesen er ikke den eneste som er involvert i en ulykke denne morgenen. Klokken 08.12 meldte politiet om at det hadde vært en ulykke med en bil mot en syklist. Også denne syklisten ble sendt til akutten for undersøkelse.

- Kan være kaotisk

Telefonene om ulykkene kom inn til AMK-sentralen, som befinner seg noen etasjer over. På den ene veggen henger det en storskjerm med et kart med oversikt over hvor ambulansene befinner seg. Sykepleier Joril Anita Hellesfjord tar imot nødtelefoner, og tok imot meldingene om påkjørslene.

- Det kan være kaotisk når det er flere ting som skjer samtidig, men vi er et bra team med definerte roller. Jeg kan være trygg på at de jeg jobber sammen med følger opp meldingen videre, sier Hellesfjord.

To sykepleiere hører samtidig på nødsamtalene. Det gjør at den ene personen kan hjelpe, mens den andre kan sende ut ambulanse til stedet. De har klare prosedyrer for hvilke spørsmål de stiller først, slik at de kan få den viktigste informasjonen.

- Det er utfordrende å være på den andre siden når noen har en livskrise. Jeg håper at vi bidrar med oversikt og klare beskjeder når noen er i den situasjon, sier sykepleieren.

Flere pasienter

Det har vært en markant økning i antallet pasienter som kommer til akutten ved St. Olav. I 2012 ble 19 169 pasienter henvist, mens det hadde økt til 23 525 i 2016.Veksten har fortsatt i år, og i utgangen av oktober var 20 166 pasienter henvist til akutten, viser tall fra sykehuset.

Klinikksjef Sindre Mellesmo ser at enkelte perioder er betydelig travlere enn andre.

- I perioder er tilstrømningen så stor at noen må vente når de kommer hit, men det er pasienter som vurderes til å kunne vente. Det er ikke slik vi aller helst skulle ønske at det var, men en realitet, sier klinikksjef Sindre Mellesmo.

I oktober var gjennomsnittlig oppholdstid i akuttmottaket 3 timer og 5 minutter.

Mellesmo ser at pasientstrømmen ikke er lik gjennom døgnet eller uka, og at enkelte perioder er betydelig travlere enn andre, ofte etterfulgt av tidspunktene for når fastlegene har sine akuttimer. Alvorlig øyeblikkelig hjelp er mer jevnt fordelt.

- Hvorfor er det slik at mange kommer inn til samme tidspunkt. Alvorlig øyeblikkelig hjelp har alltid høyeste prioritet. For alle andre henvendelser som trenger avklaring hadde det vært en fordel hvis tilstrømningen var mer fordelt, sier han.

Følger opp tilsyn

Fylkeslegen i Sør-Trøndelag hadde i fjor høst et tilsyn ved akutten ved St. Olavs hospital der de så på hvordan pasienter med blodforgiftning blir fulgt opp. Fylkeslegen mente at pasientsikkerheten ikke var ivaretatt. I høst hadde fylkeslegen oppfølging av tilsynet. Der kommer det frem at en stor andel av pasientene i denne gruppen blant annet ikke får tidsnok legetilsyn når de ankommer akutten. Virksomheten ved akuttmottaket ble vurdert som periodevis uforsvarlig, og fylkeslege Jan Vaage mente at man ikke greide å sikre forsvarlig drift når det er mest travelt.

Administrerende direktør Nils Kvernmo ved St. Olavs hospital sa da at de satte inn en rekke tiltak for å bedre situasjonen. Han rapporterer nå hver måned til styret om situasjonen. Neste møte er på torsdag. St. Olav jobber også med hvordan de kan begrense veksten i antall pasienter som kommer til mottaket.

Får ikke sendt pasienter videre

Det er travelt i akuttmottaket denne formiddagen. Sykepleierne er innom koordinatorene for å hente papirer før de går videre til neste pasient. De går frem og tilbake med prøver fra pasientene. På radioen inne på kontoret til akuttkoordinatorene kommer det av og til meldinger fra AMK-sentralen. En pasient som det haster at får hjelp trilles rett inn fra ambulansen til det ene akuttrommet. Teamet med leger, ambulansepersonell og sykepleiere står rundt pasienten for å gjennomføre undersøkelsene fortest mulig.

Sykepleier og akuttkoordinator Ingrid Okstad Pettersen jobber med å holde oversikt over alle pasientene på mottaket, hvilket rom de ligger på og hvilke rom som er ledige. Hun må passe på at pasientene får sykepleiere og legebehandling til rett tid. Hun må ofte flytte på pasientene fordi det kommer dårligere pasienter, eller pasienter som blir triagert rød, det vil si trenger øyeblikkelig hjelp.

- Vi må av og til flytte om på pasientene som er ferdig behandlet, men som ennå ikke har fått plass på avdelinger andre steder på sykehuset. Daglig er det et problem at det er fullt på de andre avdelingene, slik at vi ikke får sendt pasientene videre. De kan bli liggende i mottaket i mange timer, også til neste dag, sier Pettersen.

En beleggskoordinator har kontakt med de andre avdelingene på sykehuset, og har oversikt over hvor det er ledig plass. Deres oppgave er å få pasientene ut fra akutten og videre inn på sykehuset.

Helikopter på vei

Samtidig er et Sea King-redningshelikopter er på vei med en pasient fra en av oljeplattformene i Norskehavet. Helikopteret startet ferden ut mot havet tidlig om morgenen, og klokken 11.30 skal det snart ankomme helikopterplattformen på taket av sykehuset. Pasientportørene Karoline Jacobsen og Odd Martin Kro tar heisen opp for å være klar for å ta imot pasienten. Lyden fra helikopterrotoren blir høyere og høyere, og helikopteret nærmer seg med snuten mot vinden. I det helikopteret lander får pasienten hjelp til å komme seg ut. Med hjelp fra av pasientportøren, trilles han ned til akutten. Legen på redningshelikopteret er med.

- Du blir godt tatt vare på nå, sier legen.

- Hoper seg opp

Flere pasienter som er henvist fra fastlegen kommer til sykehuset, og klokken 12.15 er det 25 pasienter på akutten. Akuttkoordinatorene merker at det er stor pågang.

- Det er vanlig at det hoper seg opp med pasienter fra klokken 12 og utover. Da kommer de som har hatt hastetimer hos fastlegen, og som har blitt henvist videre, sier Pettersen.

Det kommer stadig inn telefoner om pasienter som er på vei inn. Pettersen og kollega Janne Bergesen følger med hvor nye pasienter kan ligge. De har begge jobbet lenge i akutten, og merker godt at hverdagen er blitt travlere. Likevel trives de begge på jobb.

- Det er utfordrende. Det er mange dyktige folk her og godt arbeidsmiljø, sier Bergesen, og Pettersen er enig.

Utover dagen ligger det flere pasienter i senger i korridoren ved undersøkelsesrommene. Det er ikke plass til at alle får sitt eget rom. På venterommet sitter pasienter som legene mener at det ikke haster like mye med. De på regne med at det blir noen timer venting denne dagen.

Fra Rissa til akutten

Rundt klokken 14.30 sitter Thea Marie Finsmyr på det ene undersøkelsesrommet. Hun er sendt over fjorden fra legevakten i Rissa med mistanke om blindtarmsbetennelse. Hun har ventet i litt over to timer på å bli undersøkt av lege.

- Jeg er i såpass fin form at jeg fikk noen til å kjøre meg hit i stedet for å dra med ambulanse. Det var verre da jeg var til legevakten enn det er nå. Jeg tror ikke det er blindtarmsbetennelse, sier Finsmyr, som har forståelse for at personer som er alvorlig syk må prioriteres før henne.

- Terskelen er kanskje litt lavere for å hit dra fordi vi har lang reisevei hvis det skulle være noe. Det er en trygghet i at jeg får hjelp, og jeg er innforstått med at det kan ta hele dagen, sier Finsmyr. Hun får dra hjem omtrent én time senere.

Thea Marie Finsmyr har lang reisevei fra Rissa til akutten, og det gjør terskelen litt lavere for å dra.

- Strekker grenser

I løpet av dagvakta til Pettersen og Bergesen er 48 personer innom akuttmottaket.

- Det kan ofte være så mange pasienter her. Vi strekker hele tiden grensene for hva vi ser på som travelt, sier Pettersen. De er i ferd med å logge av, og samler sammen sakene for å dra hjem.

- Jeg er sliten fordi det har vært nok ei travel vakt. Nå blir det godt å komme hjem, sier Bergesen.

Sykepleier Lene Brunsvik setter seg til rette i stolen i stedet, og svarer på telefonene og henvendelsene som kommer i luka. Etter vaktskiftet kommer det uventet besøk til akutten. Menn i militæruniform går inn samme inngang som ambulansepersonalet vanligvis bruker. Utenfor står et pansret personellkjøretøy parkert ved siden av ambulansene. Det er sanitetsbetaljonen fra Rena leir som er på øvelse og vil gjerne se hvordan det ser ut inne.

- Hvis det er noe som skjer, så er det greit at vi er forberedt på hvordan det ser ut her, sier Michel Johan Markx.

Avbrytelser

Inne har lege Torkild Skaar kontroll. Jobben hans er å undersøke pasientene og vurdere hvor raskt de trenger behandling og andre tiltak. Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp blir prioritert, mens andre må det tas en vurdering av hvor fort det haster.

- Tilstanden til pasientene kan endre seg og derfor må jeg ta stadige vurderinger om hvor raskt de trenger behandling, sier Skaar.

En sykepleier viser ham en utskrift av en EKG som han studerer før han gir råd om videre oppfølging. Så blir han tilkalt til triagesalen, der hastegraden til pasienter blir vurdert.

- Hvordan har du det, spør Skaar pasienten som ligger på benken inne på salen.

Mannen forteller om hvilke smerter han har og når de oppsto. Skaar undersøker ham og forklarer hva som skjer videre. Så blir han avbrutt av en telefon.

- Jeg springer frem og tilbake, slik er hverdagen. Jeg får hele tiden spørsmål og telefoner angående pasienter. Arbeidet blir da start – stopp. Det er det mest utfordrende, sier Skaar, som synes jobben er givende.

Lang ventetid

På et av undersøkelsesrommene sitter Svein Espnes sammen med kona Helga Espnes. Han var til fastlegen på formiddagen og har klokken 17.35 ventet på akutten i omtrent tre timer. Prøver er tatt, men han venter på å bli undersøkt av en lege. Espnes var svimmel da han ble sendt til sykehuset, men føler seg i fin form, og håper han kan bli sendt hjem.

- Jeg føler ikke at jeg trenger senga, og jeg kunne gitt den til noen andre, sier Espnes.

Ved siden av han sitter kona, og ventetiden blir lang for ekteparet.

- Jeg skjønner at jeg er langt nede på prioriteringslisten og at andre har større behov per nå, men det blir lange timer å sitte slik, sier Espnes, som skryter av personalet på akutten.

Ansiktslammelse

Utpå kvelden sitter Andrea Dragsnes Johansen inne på akuttrom nummer to. Musklene i den ene siden av ansiktet har plutselig blitt svake, og den ene munnviken henger mer ned enn den andre.

- Det kjennes ut som jeg har tatt bedøvelse i munnen, den er helt nummen. Jeg får heller ikke til å lukke det ene øyet. Det er ubehagelig, sier Johansen, mens hun peker mot siden av ansiktet som er nummen.

Tidligere på dagen tok hun turen til legevakten, men ble sendt hjem. Så ringte telefonen fra legevakten igjen.

- Da var det bare å snu og dra ned hit. Det er veldig greit å være her og det er bra at de ringte meg opp. Jeg er glad for at de tar dette på alvor, sier Johansen, som venter på å bli undersøkt av nevrolog.

Det begynner å gå mot kveld, og det er ikke like mange pasienter som kommer til mottaket.

Nevrologen kommer litt senere, og sjekker reflekser og bevegelighet for å forsikre seg om at det ikke er noe alvorlig galt. Ikke før omtrent klokken 00.30 kan hun dra hjem.

Utover kvelden er det roligere på avdelingen, og pasientene ligger ikke lenger i korridoren. Ambulansene kommer ikke like ofte med pasienter og det er færre henvendelser i luka. I løpet av denne dagen har 69 pasienter vært hos akutten, og det er snart klart for et nytt vaktlag å ta over.