- Hadde denne normen handlet om voksentetthet, tror jeg det hadde vært bedre for å løse de utfordringene skolen står overfor, sier kommunaldirektør for skole og oppvekst, Camilla T. Nereid.
Hun er skeptisk til om den nye lærernormen vil hjelpe skolen med å bedre læringsmiljøet.
- Det blir litt for instrumentelt å tenke at antall lærere er et tilstrekkelig virkemiddel for å inkludere alle elevene og ivareta skolens læringsmiljø.
Se skolene som får økt lærertetthet lenger ned i teksten.
Flere stillinger er allerede besatt
Beregninger fra Kunnskapsdepartementet viser at normen fra 2019 av kan gi hele 2802 nye lærerårsverk i norsk skole.
Trondheim vil få de fleste nye lærerstillingene
Foreløpige utregninger gjort av Trondheim kommune viser at de vil trenge i overkant av 70 nye lærerårsverk for å fylle normen. Årsaken til at dette tallet er lavere enn Kunnskapsdepartementets beregning, 116 årsverk til en kostnad på 84 216 540 kroner, er at investeringer i økt lærertetthet for 1.–4. trinn allerede er gjort.
- Vi må trekke fra midlene for prosjektet «Lærereffekt», som utgjør 38,2 millioner kroner. Disse midlene er stort sett innarbeidet og det er derfor logisk at kommunen skal ligge en del under de 116 årsverkene som er beregnet, sier rådgiver Øyvind Hognestad Karlsen i rådmannens fagstab.
Kommunen opererer med de siste tallene skolene har rapportert inn til Grunnskolens informasjonssystem (GSI).
- Vi har tatt utgangspunkt i gruppestørrelsene i dag og undervisningstimer i den ordinære undervisningen. Derfor har vi trukket fra spesialtilbud til enkeltelever og særskilt norskundervisning. Beregningene vi har gjort, forutsetter at regjeringen mener at lærernormen skal gjelde på skolenivå, sier Karlsen.
Han understreker at dette er foreløpige beregninger av hva skolene trenger av lærerressurser for å komme opp på normen. Tallene vil kunne forandre seg når de har regnet nøyere.
Finansieringen av ny lærernorm kommer over statsbudsjettet og skal ikke påvirke kommuneøkonomien.
Flere lærere er ikke løsningen alene
Kommunaldirektør for skole og oppvekst, Camilla T. Nereid hadde ønsket seg en norm som ikke var spesifikk for én yrkesgruppe i skolen. Hun ønsker større anerkjennelse av tverrfaglighet.
- Lærerutdanning og lærere alene er ikke nok for at skolen skal kunne være beredt til å møte utfordringer i skolen når det gjelder atferd og vanskeligstilte barn, sier Nereid. Hun kommer selv fra stillingen som dekan ved Fakultet for lærer- og tolkeutdanning på NTNU.
- Jeg ønsker meg større anerkjennelse av de andre fagarbeiderne i skolen. I tillegg til skolen selv har vi også Barne- og familietjenesten som et svært viktig støtteapparat i dag. Jeg mener vi ville hatt store fordeler av se gullet i å bygge tverrfaglige profesjonsfellesskap rundt elevene, sier Nereid.
Kilde: Trondheim kommune, Grunnskolens informasjonssystem
Lærerne er fornøyde
Utdanningsforbundet har derimot jobbet for lærernormen i mange år. De er svært fornøyde med at penger som bevilges til økt lærertetthet blir øremerket lærere. Forbundet mener normen vil gjøre det mulig å gi mer tilpasset undervisning i mindre klasser.
- Vi må sikre læreren i klasserommet mer tid til faglig og sosial oppfølging av hver elev. Det er læreren som har hovedansvar for elevens utvikling. I tillegg til kjerneoppgaven, undervisning, har læreren også ansvar for å trekke inn øvrig kompetanse dersom det er behov for dette for å ivareta eleven. Nok lærerressurser virker forebyggende og gir større sjanse for at flest mulig elever får opplæring tilpasset sine behov, sier Hans Lieng, fylkesleder i Utdanningsforbundet.
- Skolehverdagen har blitt mer kompleks. Det er derfor behov for utvidet kompetanse for ansatte i skolen. Vi må bygge laget rundt læreren for å møte disse utfordringene. Men det er viktig å understreke at andre fagpersoner må komme i tillegg til nok lærere, sier Lieng.