Staten vil ikke ha sløsing av plass og energi.

I 2015 kom «norm for energi og arealbruk i statlige bygg». Kommunal- og moderniseringsdepartementet slår fast at maksimalt 23 kvadratmeter per ansatt er nok når det bygges nye statlige kontorbygg. Det betyr ikke at hver ansatt har 23 private kvadratmeter å boltre seg på.

Normen inkluderer selve arbeidsplassen, gangareal, fellesareal, tekniske rom, toaletter, bygningskonstruksjoner, plassen ved kaffeautomaten – og så videre.

Massivt nei til landskap

I forbindelse med campusprosjektet har de NTNU-ansatte vært svært opptatt av om det blir åpent kontorlandskap eller enkeltkontorer. Motstanden mot landskap er massiv blant de vitenskapelig ansatte. Regjeringens vedtak om å flytte virksomheten på Dragvoll til Gløshaugen-området og fusjonen mellom Høgskolen i Sør-Trøndelag og NTNU innebærer at veldig mange av de ansatte skal flytte, før eller senere. Noen flyttinger er allerede i gang.

Rektor Gunnar Bovim mener 23 kvadratmeter for knapt for de vitenskapelig ansatte.

- Må vitenskapelig ansatte ha separate kontorer?

- Nei, jeg tror ikke alle må ha det, men jeg tror det er lurt å legge inn en beregning som gjør det mulig å få litt mer plass per vitenskapelig ansatt. Realfag og medisin har laboratorier. Litteraturforskere, historikere og samfunnsvitere har ikke det, men de har også behov for arealer der de kan utøve sitt fag, som er annerledes enn administrasjon.

- Veiledning krever rom

I utgangspunktet regnet Bovim med at det lot seg gjøre å bygge innenfor normen.

- Men jeg har brukt mye tid på dette, og kommet til en annen konklusjon. Internasjonalt har jeg ikke sett veldig vellykkede eksempler på åpne landskap der vitenskapelig ansatte får gjort jobben sin godt. De vitenskapelig ansatte trenger konsentrasjon, det trenger de i administrasjonen også, men i tillegg driver de vitenskapelige mye med veiledning av studenter og stipendiater. Og de veksler mellom oppgavene. Veiledning bør ikke foregå i åpne landskap.

Bovim mener at universitetslærerne også har ekstra behov for å ha bøker tilgjengelig nær seg.

- Litteraturbehovet kan ikke digitaliseres i overskuelig fremtid. Vi kan ikke kreve at flyttebilen fra Dragvoll må kjøre innom en skanner.

Ønsker en miks

Gunnar Bovim ser for en blanding av kontorer og åpne landskap.

- Ulike personligheter har ulike behov. Det er forskjellig hva slags arbeidsprosess man er inne i. Er man midt i et prosjekt med 12 personer sammen, eller holder man på med noe helt for seg selv? Det er lurt å ha muligheten til å sjonglere. Jeg tror det gir mer samfunnsøkonomisk nytte å bygge de relativt få ekstra kvadratmeterne.

Om NTNU ikke lykkes med å få en romsligere norm for vitenskapelig ansatte, er det kanskje mulig å lirke ut mer plass innenfor dagens regler. «Dersom det er behov for å gå utover normen, må dette begrunnes særskilt i funksjonsbeskrivelsen», heter det i retningslinjene.

Blandingsbruk

For andre bygg enn kontorbygg gjelder andre normer. Et laboratorium tar den plassen som kreves. Men komplisert blir det når et bygg har både kontorarbeidsplasser og rom for andre formål. Et universitetet har massevis av laboratorier, undervisningsrom og andre spesialrom.

Når det er arbeidsplasser på en siden av gangen og laboratorier på den andre, hvor mye av gangarealet, tekniske rom og plassen ved kaffemaskinen skal regnes som kontorer og som laboratorier? Oppfinnsomme arkitekter kan kanskje klare å vri ut flere kvadratmeter ved å koble kontorarealer med arealer for andre formål.

- Landskap - nei takk!

Stemningen på NTNU er negativ til kontorlandskap.

Ansatterepresentanter i NTNUs styre har advart sterk imot kontorlandskap og fagforeningene er tydelige.

Førsteamanuensis Jan Frode Haugseth ved lærerutdanningen er blant dem som ikke ser lyst på det. Han frykter at både han og kolleger kommer til å jobbe mer hjemme når de må sitte så tett på arbeidsplassen.

Fire på 19 kvm.

I dag jobber han på Rotvoll og deler kontor med én kollega. Når han flytter til nye lokaler på Kalvskinnet ved nyttår, kommer han til å dele et 19 kvadratmeter stort kontor med tre andre.

- Når jeg har vært mest produktiv; skrevet doktorgrad, bok, artikler eller drevet med redaktørarbeid, har jeg alltid kunnet jobbe uforstyrret på enekontor. Faglig ansatte trenger hensiktsmessige kontorløsninger og fred og ro for å gjøre best mulig arbeid. Vi trenger også å være skjermet når studentene skal veiledes. En del av aktivitetene er fortrolig etter loven, sier Haugseth.

- Må undersøke

Institutt for lærerutdanning er NTNUs største institutt. Haugseth mener det bør kartlegges om faglig ansatte kommer til å jobbe mer hjemmefra etter flyttingen, sånn at videre beslutninger og tiltak fattes på best mulig grunnlag. NTNU står foran en stor campusutbygging der svært mange skal få nye kontorer.

- Jeg frykter at produktiviteten og trivselen ved instituttet synker, eller at faglig ansatte finner seg andre steder å jobbe. I begge tilfeller går det utover arbeidsmiljøet.

Forskningen er negativ

Førsteamanuensis Marit Christensen ved institutt for psykologi har laget en liten rapport om forskning på åpne kontorlandskap. En europeisk samlestudie og en større studie utført av det danske arbeidsmiljøinstituttet fant at:

Effektiviteten gikk ned.

Sykefraværet økte med 36–62 prosent.

Trivselen gikk ned.

Jobbtilfredsheten sank og det mentale presset økte.

Studiene fant ingen sammenheng mellom kontorlandskap og de antatt positive virkningene som samhandling, kreativitet og kommunikasjon.

- Forskningen er nokså negativ, men vår rapport er ikke fyllestgjørende, sier Christensen. Hun viser til en samlestudie som overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet har laget.

- Minst 32 kvm.

Bakke har gått gjennom 26 norske og utenlandske studier. Til universitetsavisen På Høyden i Bergen sier han:

– Studiene vi har gått gjennom viser at en del folk ikke kan eller bør sitte i åpne landskap. De som har kognitivt krevende arbeidsoppgaver, eller som skal sitte i ro og fred og tenke, de bør ikke arbeide i åpne landskap.

Bakke mener at normen på 23 kvadratmeter per ansatte i kunnskapsbygg må økes til minst 32–36 kvadratmeter for å tilby alle enkeltkontor.

Det spørs hvor raust det blir med fellesarealer hvis man prioriterer alenekontor innenfor statens norm.
På Dragvoll har de fast vitenskapelig ansatte alenekontor. Spørsmålet er om de får det når Dragvoll skal fraflyttes.
Best alene: Jan Frode Haugseth mener enekontor er nødvendig for å kunne jobbe konsentrert. Foto: Terje Svaan, Adresseavisen