Mellom juni i fjor og oktober i år reduserte Nav-kontoret antallet unge på sosialhjelp med 43 prosent. En viktig grunn til endringen er kravet om aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

100 prosent av ungdommene som fikk jobb sto fortsatt i jobb etter tre måneder, ifølge Kurt Reitan, som er koordinator for Nav Midtbyens arbeid med aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere.

- Det har vært ganske tøft å være uten jobb, men det er fint å jobbe her, sier Zau Hun A La Hpai (26).

Zau Hun A La Hpai (26) er en av ungdommene som har fått jobb gjennom NAV Midtbyen prosjektet for å få ungdom bort fra sosialhjelp og over i arbeid. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Bak disken på Big Bite Sirkus Shopping kutter han grønnsaker som en fullbefaren kokk. Etter ti år i Trondheim og fem år som arbeidssøker smiler han endelig over jobbsituasjonen. Nå arbeider han 80 prosent. Alt tyder på at det blir en fast stilling når prøveperioden snart er over.

Mye tettere oppfølging

La Hpai, som kom til Norge som burmesisk flyktning, kan takke det nye kravet om aktivitet for sosialhjelpsmottakere og mye tettere oppfølging fra Nav for jobben.

For Nav Midtbyen har det vært satset spesielt på å få ungdommer under 25 år i arbeid, forteller ungdomsveileder Maria Lyngstad. La Hpai er en av de 20 ungdommene hun følger opp nesten daglig. Lyngstad skryter av at det er 26-åringens egeninnsats som nå gir ham jobb.

- Det er alltid noe bra og noe dårlig med det, men det hjalp på tankene mine. Jeg ville jo jobbe. Da må jeg følge de rådene jeg får, sier Zau Hun A La Hpai.

Også arbeidsgiver, Raad Kawa, som driver Big Bite Sirkus Shopping, er fornøyd med samarbeidet med Nav. Han sammenligner det med et abonnement. Så lenge ungdommene som kommer er motiverte og vil jobbe, er han er fornøyd. Da fortsetter han. Han skryter spesielt av sin nye ansatte.

- Jeg har stort tro på Zau. Han er kjempeflink. Han møter på jobb og er en som virkelig vil, sier Kawa.

Får jobb. Definisjonen på langtidsledighet er mer enn tre måneder, men Zau Hun A La Hpai (26) søkte jobb i fem år før han fikk tett oppfølging og det ordnet seg med jobb. Det skyldes blant annet kravet om aktivitetsplikt. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

Ble overrasket over resultatet

Koordinator Kurt Reitan i Nav forteller at kontoret i Midtbyen har endret hvordan de jobber med ungdommene. Tidlig innsats og tett oppfølging av ungdommene er nøkkelen til suksess.

- Flere sa det ville bli vanskelig, men vi ble nesten overrasket da vi så hvor motiverte de fleste ungdommene var til å komme seg i jobb raskt. De vil begynne med en gang. Må de vente en måned, eller får en liste med jobber og søke på, og deretter noen avslag, så daler motivasjonen fort, sier han.

En rapport han har utarbeidet viser at Nav-kontoret i Midtbyen mellom juni i fjor og oktober i år hjalp 100 ungdommer i alderen 18–25 år. 83 av sakene er nå avsluttet. 60 prosent har fått lønnet arbeid eller startet på skole. Og i hele 93 prosent av sakene er ungdommene blitt økonomisk selvhjulpne.

Reitan peker også på den tette oppfølgingen som Maria Lyngstad og de andre ungdomsveilederne gir, som et viktig virkemiddel.

- En vanlig Nav-ansatt har ofte ansvaret for 60 klienter. Maria har ansvaret for 20, men i løpet av et år blir det like mange klienter som for andre Nav-ansatte, fordi ungdommene kommer i jobb, sier Reitan.

LES KRONIKKEN: Send sykefraværet til skogs!

Lyngstad snakker om individuell oppfølging og hyppige møter med ungdommene, både med den enkelte og med mindre grupper, der de snakker om jobb og utdanning. Mye handler om å skape forståelse av at jobb er noe meningsfullt, ikke bare noe å gå til, men gjør dem uavhengige og selvhjulpne.

- Jobben min er «motivasjonsarbeid». Mye av det er rett å slett å sjekke hvordan det går, ringe og sende meldinger og mase på ungdommene, sier Maria Lyngstad.

Enorme innsparinger

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier til Adresseavisen at hun er fornøyd med resultatet av aktivitetspliktordningen. Som konkret eksempel viser hun til at Drammen kommune alene har spart 30 millioner kroner på to år i ledighetstrygd etter at aktivitetsplikt ble innført.

- Det aller viktigst er at ordningen er med på å støtte opp om den enkelte ungdom slik at de kommer seg ut i arbeidslivet. Dette er bra for samfunnet som helhet, fremholder statsråden, og kommer med et stikk til kritikerne, blant annet SV, som ifølge ministeren omtalte ordningen som «tvangsarbeid».

Gikk rett ut i jobb

Nettopp det er ungdomsveileder Maria Lyngstad i Nav enig i. Inne på Tildra barnehage på Tiller smiler også Camilla Isabell Kasbo (22) på spørsmålet om hvordan hun har opplevd oppfølgingen for å få henne raskt ut i arbeid. Kasbo søkte støtte etter å ha flyttet til byen fra Eidsberg, i juli. Hun rakk ikke engang å fullføre kursene hun egentlig skulle ta før hun kom ut i praksis og derfra til jobb gjennom Pedagogisk vikar sentral.

Tett på. Nesten daglig sjekker ungdomsveileder Maria Lyngstad (til v.) i NAV hvordan det går med Camilla I. Kasbo (til h.) og de andre ungdommene hun følger opp. Det er suksessoppskriften. - Maria får alle til å tro at de kan få jobb, sier Lyngstad. Foto: Sebastian S. Bjerkvik

- Det har egentlig gått veldig fort. Jeg hadde søkt noen butikkjobber og fått avslag, så jeg trodde ikke det skulle ordne seg så fort. Nå jobber jeg som barnehageassistent og er i en ny barnehage nesten hver dag. Det er spennende, sier hun.

- Det klaffet med en gang. Praksisen gikk så bra som det kunne gå. Camilla ble beskrevet som en barnemagnet av styreren i en barnehage. Hun har fått referanser og en attest som hun kan bruke videre til å skaffe seg jobb, sier ungdomsveileder Maria Lyngstad i Nav.