Stortingsrepresentanten fra Oslo besøkte tirsdag Domstoladministrasjonen (DA) i Trondheim, der han bl.a. møtte DA-direktør Sven Marius Urke og domstolslederne Sven-Jørgen Lindsetmo og Leif Otto Østerbø fra henholdsvis Frostating lagmannsrett og Sør-Trøndelag tingrett.
Abid Raja (42) er visepresident og sitter i utenriks- og forsvarskomiteen, men er samtidig Venstres justispolitiske talsmann. Som forsvarsadvokat har han prosedert en rekke straffesaker for både Frostating lagmannsrett og Sør-Trøndelag tingrett. Venstre tar sikte på å gå inn i regjering med Høyre og Fremskrittspartiet, og i den forbindelse vil Raja vite mest mulig om behov og ønsker fra DA og domstolene.
Regjeringen blir bedre med Venstre innenfor
- Jeg har i dag lært hvor viktig det er med digitalisering som et viktig virkemiddel for å effektivisere og bringe domstolene inn i fremtiden. Alle seks lagmannsrettene og de tolv største tingrettene deltar i prosjektet Digitale Domstoler. Målet må være at stadig flere tingretter kan digitaliseres, sier Abid Raja.
Domstolenes tur nå
Han legger til at formålet med tirsdagens møte var å ta imot innspill, og dem ble det mange av. Raja viser til at Stortinget gjennom flere år har styrket politiet. Da blir det mer å gjøre for domstolene, det blir en ubalanse i straffesakskjeden når det kommer flere saker fra politiet enn domstolene makter å håndtere.
- Domstolene gjør mye bra med tanke på digitalisering av saksbehandlingen og rettssaker med lyd og bilde. Men det mangler dommere, og det må vi gjøre noe med.
Kan bli statsråder for Venstre
Raja viser i den forbindelse til budsjettforliket med Høyre, Frp og KrF, der de og Venstre ble enige om å styrke domstolene med 15 millioner kroner. Dette, i tillegg til besparelser fra digitaliseringsprosjektet og avskaffelsen av juryordningen vil gi domstolene mulighet til å ansette flere dommere. Imidlertid går fem av de 15 millionene til såkalte avbyråkratiseringstiltak i det offentlige, som også domstolene er pålagt å gjennomføre.
Får seks – sju stillinger
De resterende ti millionene gir ifølge DA-direktør Sven Marius Urke seks – sju nye dommerstillinger. Disse vil bli fordelt der behovet er størst, som Borgarting lagmannsrett og Øvre Romerike tingrett. I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 vil DA allerede nå be om 24 millioner kroner til en bemanningsøkning ved domstolene.
- Dette er et vesentlig innspill jeg vil ta med meg inn i regjeringsforhandlingene. En styrking av domstolene vil måtte skje over tid, slik det har vært gjort med politiet.
Hagen-prosessen må føre til nye regler, mener Raja
Raja deler domstolenes og DAs bekymring for at saksbehandlingstiden for både straffesaker og sivilrettslige saker øker. Stortingets mål er at vanlige straffesaker med meddomsrett skal behandles innen tre måneder og seks måneder for sivile tvistesaker. I Borgarting er det nærmere to års ventetid på å få behandlet sivile tvistesaker. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for straffesaker er 250 dager i Borgarting, mens den ellers i landet er 160 dager.
Kan være urealistisk
- Er dette tilfredsstillende?
- Enten må vi si at målet om å behandle en straffesak innen 90 dager er urealistisk, eller så må det bevilges mer midler til domstolene. For Venstre står enkeltindividet i sentrum. Det er de ressurssvake som kommer dårligst ut i strafferettspleien slik situasjonen er i dag.
- Dette var tynne greier
- Mange tiltalte vil vel oppleve det som ekstra belastende å måtte gå og vente i det uvisse på å få saken opp for retten?
- Som advokat og fra studier i kriminologi vet jeg at mange opplever å få livet satt på vent. Noen er blitt forbrytere på grunn av uheldige omstendigheter. Saksbehandlingstiden må ned, og da må det bevilges mer penger til domstolene. Men jeg kan ikke love noe her og nå, en opptrapping må skje over tid.
Vil beholde juryen
I løpet av 2018 vil juryordningen bli avskaffet. Det var Venstre som i sin tid var pådriver for å styrke lekmannsprinsippet da juryordningen ble innført med den straffeprosessloven i 1887. Venstre og Senterpartiet ville beholde juryen, men Raja aksepterer nederlaget i Stortinget. Fortsatt vil meddommerne være i flertall i både tingrett og lagmannsrett.
- Får livet på vent når domstolene sultefôres
I dag har 16 tingretter lengre saksbehandlingstid enn Stortingets mål for sivile tvistesaker og 24 tingretter har lengre saksbehandlingstid enn målet for straffesaker. Straffesakene tar lengre tid å behandle i lagmannsrettene enn tidligere, og saksbehandlingstiden øker i alle straffesakstypene. Ingen av lagmannsrettene når Stortingets mål for saksbehandlingstider i straffeanker. Saksbehandlingstiden i sivile tvister i lagmannsrettene har økt fra 2016 til 2017.
Siste jurysak i Frostating avvikles før sommeren