Samboeren min sliter både psykisk og med noe rus, innimellom er han så dårlig at han ikke får til å redegjøre for seg. Da legges han ofte inn på sykehuset, og jeg har flere ganger opplevd at jeg ikke inkluderes og gis informasjon. Min samboer er ikke så flink til å fortelle meg hvordan han har det, så det er ikke så lett for meg å vite hvordan formen hans er. Derfor hadde det vært fint for meg om legene kunne gitt meg mer informasjon. Har jeg ikke rett til å få vite hva som skjer med samboeren min?

Pasientombudet svarer: Du som pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av pasienter med psykiske lidelser og eller rus, så det å inkludere deg er i utgangspunktet god praksis.

Hovedregelen for all medisinsk helsehjelp er at pasienten selv samtykker. Dersom samboeren din er så dårlig at han ikke har samtykkekompetanse, skal du informeres om dette og du har rett til å uttale deg om helsehjelpen. Men det er i utgangspunktet helsepersonellet som fatter beslutning om helsehjelp for pasienter over 18 år uten samtykkekompetanse. Dersom inngrepet overfor samboeren din er av en viss alvorlighetsgrad skal det vurderes om helsehjelpen er i hans interesse og om han sannsynligvis ville samtykket til behandlingen. Dersom det er mulig skal helsepersonellet i dialog med deg avklare hva samboeren din ville ønsket.

Når det gjelder informasjon så har helsepersonell taushetsplikt, men samboeren din kan selv bestemme om han ønsker at du informeres og i hvilket omfang. Dette gjøres ved at din samboer samtykker til dette.

I et par tilfeller vil du ha rett til informasjon uavhengig av samtykke hos samboeren din og om han har samtykkekompetanse. Det gjelder når forholdene tilsier at informasjon skal gis deg, det kan tenkes som et eksempel at han er bevisstløs eller at han er psykisk forstyrret og legges inn på sykehuset, og ikke kan ivareta sine interesser som følge av fysisk eller psykisk forstyrrelse. I disse tilfellene skal du motta informasjon på lik linje som ham, dersom han hadde hatt full evne til å forstå informasjonen om diagnose, behandling, prognoser, ev skader og komplikasjoner ved helsehjelpen.

I noen særtilfeller vil helsepersonells opplysningsrett kunne gå foran pasientens ønske om å utlevere informasjon, men det må foretas en interesseavveining og hensynene som taler for å bryte taushetsplikten må veie vesentlig tyngre enn de som taler for taushet. Det foretas en konkret vurdering og en tenkt situasjon vil være dersom det er fare for skade på liv og helse hos pasienten selv, pårørende eller andre personer.

Din rett til innsyn i journalen til samboeren din er lik retten din til informasjon om ham.

Dersom du mener at dine rettigheter til informasjon, medvirkning, samtykke eller journalinnsyn ikke er ivaretatt kan du klage. Klagen sender du først til organet som fattet avgjørelsen du ønsker å klage på, for eksempel sykehuset. Etterkommer de ikke klagen, er Fylkesmannen neste instans. Skulle du oppleve at rettighetene dine ikke ivaretas har du fire uker på å fremme klagen fra du fikk eller burde fått tilstrekkelig kunnskap om rettighetsbruddet.

Når det gjelder dine og andre pårørendes rettigheter ved tvunget psykisk helsevern gjelder noen særlige rettigheter. Disse kan du ta kontakt med oss om dersom det blir aktuelt. Det er selvsagt bare å ta kontakt med kontoret for mer informasjon ved behov.

Med vennlig hilsen Lone Auganes, rådgiver hos Pasient –og brukerombudet i Sør-Trøndelag.

Har du lyst til å lese hva andre har spurt om? Da finner du det her.

Spørsmål kan sendes til: st@pasientogbrukerombudet.no