Luftforsvaret sier de ikke er bekymret. Pilot Morten Hanche, som leder prosessen med å teste de tre F-35-flyene som allerede har kommet til Norge, sier flyet er designet for å takle vinterforhold.

Men han bekrefter at det er først nå, etter at de tre første F-35 har landet i Norge, at de faktisk testes under vinterforhold. Det skjer i Alaska i USA, skriver Aftenposten.

Pilot: «Det var godt å lande nå»

Fredag 10. november skulle to piloter holde oppvisning for kong Harald, flere statsråder og andre notabiliteter på Ørland flystasjon. De skulle vise litt av det flyet kan.

Oppvisning ble det, men ikke helt som planlagt.

Rett etter landing ble de erfarne pilotene Thomas «Timber» Harlem og Ståle «Steel» Nymoen intervjuet av Forsvaret selv. Harlem var fornøyd med mye under turen. Men han sa også:

«Været så dere, det gikk ikke alt som vi ønsket. Så vi måtte forandre en del underveis ... Vi følte at vi hadde god kontroll der ute. Men det var godt å lande nå.»

Luftforsvarssjefen: Derfor blir F-35 lite å se i luften

På forhånd ble det uttrykt sterke forventninger til å komme i gang med flyaktivitet med F-35 i Norge.

Disse dempes nå av sjefen for Luftforsvaret, Tonje Skinnarland.

– Vi må krype før vi lærer oss å gå, og deretter løpe. De særnorske forholdene krever ekstra testing – røft norsk vintervær er noe helt annet enn stabilt ørkenvær,» skriver Skinnarland på Forsvaret.no og i en epost til Aftenposten.

Hva vi kan forvente av F-35 i Norge de neste par årene? Det vet vi ikke fullt ut selv ennå, vi må la veien bli til mens vi går, beskriver Skinnarland selv.

Begrensninger ved sterk sidevind

Den 1. desember skrev Teknisk Ukeblad at våre F-35 ikke kan brukes på norsk vinterføre før testing med spesialtilpasset bremseskjerm er ferdig. Også det skjer i Alaska.

I vinter vil det være dager der F-16 kan fly, mens F-35 må holde seg på bakken. Det settes foreløpig flere begrensninger for flyvning i dag, knyttet til blant annet sterk sidevind og glatt rullebane.

Aftenposten har bedt om et intervju med Skinnarland om vinterutfordringene for F-35. Det har hun ikke funnet anledning til.

– Vi er fortsatt nybegynnere på F-35

Så hvor stor utfordring er norske vinterforhold for F-35?

– Det tror jeg vi kan komme tilbake til neste vinter, når begrensninger på flyvning er fjernet og vi har øvd et år til, sier Morten Hanche til Aftenposten.

2018 er ett år unna året da F-35 skal begynne å overta operative oppgaver for F-16, nemlig 2019.

Hanche oppgir flere grunner til at de splitter nye norske F-35 flyene foreløpig ikke er så mye å se i luften over Ørlandet:

– Vi har kun tre fly. Da blir totalen uansett ikke så stor. Ja, flyene er topp moderne, og ja, pilotene har mye jagerflyerfaring. Men jeg må være ærlig, ingen av oss har svart belte på F-35. Vi er fortsatt nybegynnere. Da er det lurt å senke ambisjonsnivået, ikke forsere tempoet.

Flyene ikke alltid tilgjengelige

– Vi har også planlagt og oppdukkende vedlikehold. Med alle slags maskindeler oppstår det feil. Det gjør oss ekstra sårbare. Det vil være dager da vi ikke kan fly. Det senker likevel ikke aktiviteten rundt F-35 prosjektet.

– Hvor mye har dere faktisk fløyet?

– Jeg er skeptisk til å opplyse om det. Vi har fått fikset mange små og store problemer, uten at de store er veldig store. Flytiden sier ikke så mye om test-aktiviteten, sier Hanche, før han legger til:

– Sist uke mistet vi 25 prosent av de planlagte flyvningene, fordi fly ikke var tilgjengelige. Dette er ikke mye, uansett flytype. Generelt sett vil jeg si at vi er akkurat der vi skal være når det gjelder produksjon av flytid på dette stadiet.

– Høres det ikke rart ut at Norge kjøper fly til 800 millioner kroner pr. stykk uten at de er testet under vinterforhold?

– Nei. Sammenlign det gjerne med en iphone. Du kan velge å vente på en modell som er helt uten feil, men da må du godta å vente noen år. Spørsmålet er hva som er godt nok. Om du har noen «bugs» i din smarttelefon, men den lar deg gjøre alt du vil, er det da en ubrukelig telefon?

– Vi har ingen grunn til å tro at F-35 ikke vil takle vinterforhold. Vi ser at det takler sidevind bedre enn F-16, sier Hanche.

SE VIDEO: Opptak: F-35 lander på Ørlandet

Stor værforskjell har konsekvenser

– Hva er forskjellen på å fly i mange varmegrader fra Luke Air Base i Arizona, til høst- og vinterføre på Ørlandet?

– Den er stor. I Arizona er det stabilt varmt, og ikke minst skyfritt. På grunn av vær- og føreforhold på Ørlandet må vi planlegge flyvningene på en helt annen måte. Vi må alltid ta hensyn til mørke og dårlig vær, sier Morten Hanche.

– Men «mye vær» er også en fordel, når vi skal løfte våre flyvere til et mer avansert taktisk nivå.

– I en blogg har du skrevet at dere nærmest forventet overskrifter som «F-35 kan ikke fly i dårlig vær.» Hvorfor gjorde du det?

– Jeg var forberedt på at noen kunne velge et sensasjonspreget fokus på dette. Bildet er så mye mer nyansert, og vi har begrensninger vi må ta hensyn til, sier Hanche.

Oppvisningen kunne ha blåst bort

– Hvorfor uttalte pilotene blant annet at «det var godt å få landet», og at programmet måtte endres underveis, da de holdt oppvisning 11. november?

– De er som andre mennesker, de var veldig synlige den dagen og hadde sikkert nerver. Været gjorde at de ikke hadde så mye å gå på. Hele oppvisningen kunne fort ha blåst bort.

– Men ifølge Yr.no var det helt gjennomsnittlig novembervær på Ørlandet, 9 sekundmeter vind på det meste, 6,5 på det minste, og 5,6 mm nedbør?

– Det Yr ikke forteller om er variasjonene gjennom dagen. For oppvisningen var vi avhengig av 500 m skydekkehøyde og 8 km sikt. Så dukket det opp det vi på godt norsk kaller tordenskyer, og klassisk bygevær. Det blåste opptil 25 knop på tvers av rullebanen. Å fly inn i slike skyer er ikke klokt for et hvilket som helst fly, sier Hanche.

Norge har bestilt helikoptre for milliarder - vurderer å kansellere

Det har tidligere vært flere overraskelser når Forsvaret har handlet luftfartøyer og skip til milliarder av kroner. Det ferskeste eksemplet er NH90-helikoptrene, som Forsvaret bestilte 14 av i 2001.

De skal etter planen ha plass om bord i kystvaktskip og fregatter. For kystvakten er de avgjørende for å drive effektiv fiskerikontroll, for fregattene er de avgjørende for å drive effektiv ubåtjakt.

Det første helikoptret skulle kommet i 2008, men kom i 2015. I løpet av 2017 ventes det at Norge har åtte. Men fortsatt er ikke ett eneste av dem satt i tjeneste, blant annet fordi man er redd de ikke tåler å stå i hangarene på kystvaktfartøyene.

Forsvaret har flere ganger vurdert å bryte kontrakten med den italienske leverandøren. Det gjør man fortsatt. Rundt nyttår skal et offentlig utvalg avgjøre om Norge skal må satse på andre helikoptre.