Bygget på Brattørkaia skal ikke stå ferdig før mai 2018, men for noen dager siden ble energi fra solcellepanelene koblet til strømnettet.
Nå hentes all byggestrøm fra solcellene. Entreprenøren Skanska tror det er første gang i Norge at dette skjer.
- Her på Brattørkaia bygger vi verdens mest energieffektive undervisningsbygg. Med solceller på taket og sjøvann som går til oppvarming og kjøling, blir dette bygget miljøledende, sier Stine Hostad, daglig leder i Entra i Trondheim. Det er Entra som er byggherre, mens Handelshøyskolen BI har skrevet en 20 års leiekontrakt.
Bygger fremtidens høyskolebygg på Brattøra
Hun legger til at det er et godt samarbeid som gjør at man greier å omsette tøffe miljømål til praktiske tiltak.
Nybygget vil få et netto forbruk på 28 kWh per m² i energi, mens kravet fra myndighetene er at vanlig bruk ikke må overstige 90 kWh per m².
På taket er det installert 601 solcellepaneler. Beregnet årsproduksjon er 150 000 kWh, som tilsvarer strømforbruket til 100 husstander. Av det 1530 m² store taket er 1020 m² benyttet til solceller.
Selger overskuddsstrøm
- Overskytende strøm fra solcellene vil gå til det eksterne strømnettet. Det er bl.a. inngått avtale med fylkeskommunen om mulighet til å levere strøm til de kommende elbussene fra 2019, forteller Svein Nassvik, senior prosjektutvikler i Skanskas utviklingsavdeling.
Parisavtalen stilles ut i Powerhouse på Brattøra
Enova har gitt støtte til en utredning for å se på mulighetene for å benytte overskuddsstrømmen til andre formål på Brattørkaia.
I det såkalte inverterrommet omgjøres energi fra solcellene, som er likestrøm, til nettstrøm før den sendes ut på strømnettet. Prosjektsjef i Skanska, Krister Jacobsen, sier prosessen blir til mens man går. Solcelleteknologien er i løpende utvikling. Leverandørene er ivrige på å få delta. Barrierer flyttes stadig.
Sparer lite i kroner og øre
Imidlertid sparer Skanska lite i kroner og øre på å bruke byggestrøm fra solpanel i stedet for strøm fra nettet. Utviklerne i Skanska er mer opptatt av hvilke muligheter teknologien kan gi, sett fra et miljøaspekt.
Det er også Skanska som har hovedentreprisen på Powerhouse, som ligger vegg i vegg med Handelshøyskolen BI på Brattørkaia, og nye Heimdal videregående skole som også er under bygging. Begge disse vil bli bygget ferdig med strøm fra solcellepanel.
Brattørbassenget og moloen skal forskjønnes
Både Handelshøyskolen BI og Powerhouse skal varmes opp og kjøles ned ved hjelp av sjøvann. Pumpene som henter sjøvann via en slange, skal drives av strøm fra solcellene.
Liker seg i kulde
Solcellepanelene produserer mest når det er kaldt og lyst, det trenger ikke være intens sol. Når det legger seg snø på panelene, produseres mindre energi. Meningen er at vinden skal blåse ren solcellepanelene for snø, slik at man ikke skal behøve å måtte koste vekk snøen. I månedene november, desember og januar er strømproduksjonen naturlig nok lavest.
Bygget er nå pakket inn i presenning mens fasaden kles. Det 8500 km store bygget i fem etasjer skal stå ferdig i mai 2018. Bygget er tegnet av Skibnes Arkitekter AS.
Handelshøyskolen BI ligger mellom Powerhouse og Miljødirektoratet. I vinduet i første etasje på Miljødirektoratet vil Entra sette opp en infoskjerm som til enhver tid vil vise hvor mye energi solcellepanelene på taket på Handelshøyskolen BI produserer under byggeperioden.
Teekay blir største leietaker i Powerhouse
- Et forbruk på mindre enn en tredel av det meste energieffektive høyskole-/universitetsbygget i Enovas bygningsnettverk vil gjøre Handelshøyskolen BI til det suverent mest energieffektive høyskolebygget i Norge, og sannsynligvis hele verden. Bygget skal tåle mer ekstremvær og uforutsette hendelser, sa klima- og miljøminister Vidar Helgesen da han la ned grunnsteinen i februar.
Innen 2030 skal Norge være klimanøytral. Handelshøyskolen BI er bygget med tanke på fremtidige energikrav. I august 2018 flytter 1650 studenter og 25 ansatte inn i nybygget.
- Brattøra bør bli et pilotprosjekt i byutvikling