– Jenter har bedre karakterer enn gutter i videregående skole i alle fag bortsett fra kroppsøving. De trenger ikke ekstrapoengene for å hevde seg i konkurranse med guttene, sier Bjørnstad.
Stortingsrepresentanten fra Fremskrittspartiet viser til at NTNU har rekordmange kvinnelige studenter dette studieåret, og ser ingen grunn til at jenter fortsatt skal få to ekstrapoeng når de søker på tekniske fag.
Kvalitet
Med de to ekstra kjønnspoengene kan jenter med 4,9 i karakterer slå ut en gutt med karakteren 5,05. Det mener han er problematisk.
Bjørnstad mener ekstrapoengene for jenter bryter med prinsippet om kvalitet.
– Det er problematisk ikke minst for NTNU som skal være et spisset universitet både nasjonalt og internasjonalt.
I løpet av høsten blir dette en sak for styret i NTNU. Prorektor for utdanning, Berit Kjeldstad, mener ordningen med ekstrapoeng må fortsette.
– NTNU følger utviklingen nøye, sier hun.
– Jeg mener det er viktig for NTNU å opprettholde jentepoengene så lenge arbeidslivet har en skjev kjønnsbalanse. Men i de fagene der det er over 50 prosent jenter, tar vi bort ekstrapoengene, sier hun.
Tekniske fag
Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad er glad for å høre at styret i NTNU skal diskutere kjønnspoengene.
– Ingenting er bedre enn at flere jenter studerer tekniske fag på NTNU, men det må ikke skje ved at man går bort fra at kvalitet er viktigst.
NTNU gir i dag to tilleggspoeng til jenter ved sivilingeniørstudiene unntatt industriell design og industriell kjemi og bioteknologi. I tillegg er det satt av 30 plasser for kvinnelig søkere på datateknikk og 15 plasser for kvinnelige søkere på kommunikasjonsteknologi.
Få kvinnelige sivilingeniører
– Begrunnelsen for å gi kjønnspoeng er at jentene fortsatt er underrepresentert, særlig i yrkeslivet, sier prorektor Berit Kjeldstad. Hun viser til tall fra Tekna der det kommer fram at 27,7 prosent av sivilingeniørene i yrkeslivet er kvinner.
– Det avgjørende for om det bør gis tilleggspoeng for jenter på sivilingeniørstudiene er både hvor stor jenteandelen er på selve studiene og ikke minst i yrkeslivet. Det kan tåles at jenteandelen er større enn andelen gutter på et studium dersom det i yrkeslivet fortsatt er en skjevhet.
