Etter fem år i klasserommet hadde han fått nok. Nå har han forlatt elevene til fordel for en jobb i kommuneadministrasjonen.
– Det å være lærer føltes litt som du hoppet på en karusell på høsten, og så kom du ikke av før til sommeren, sier Liland.
Han betegner det som en lettelse å gå fra lærerrommet på Fillan skole på Hitra til en jobb som fagleder i bygg og eiendom i samme kommune.
Flyttet hjem
– Men jeg savner elevene og kollegene. Det finnes ikke noe bedre enn det å undervise, møte elever og oppleve at de lærer noe. Du får så mye tilbake, sier han. Med adjunktutdanning fra NTNU fikk han lærerjobb på dagen da han i 2009 ringte hjemkommunen. Dermed flyttet han med kone og barn tilbake til Hitra, og begynte å undervise på ungdomsskolen.
Men etter hvert fant han ut at jobben som kontaktlærer var altfor krevende i kombinasjonen med familieliv.
– Jeg er helt sikker på at jeg jobbet mye mer enn jeg fikk betalt for. Når du samtidig ser at belastningen ikke blir mindre, men større, jo lenger tid du jobber, da mister du litt motet. Det som slet meg ut var at du måtte rapportere så mye. Det er blitt et voldsomt byråkrati i skolen, sier Liland, som heller ikke opplevde det som spesielt nyttig å skrive alle rapportene.
Mindre ressurser
Samtidig opplevde han at ressursene ble dramatisk mindre bare i løpet av kort tid. Assistentene forsvant, og lærerne måtte håndtere alt som skjedde innenfor klasserommet.
– Det kan være elever som sliter og trenger ekstra hjelp, elever som har det vanskelig hjemme eller elever som bare går fra undervisningen. Jeg følte så ofte at jeg skulle gjort mer for elevene, men jeg strakk ikke til, sier Liland. Han tror hans situasjon ikke er spesiell i Skole-Norge.
Bekymret
– Jeg har full forståelse for at lærerne streiker. De har bare gitt og gitt de siste årene, mener Liland.
I går var han i Trondheim for å møte Venstre-leder Trine Skei Grande. Liland er selv aktiv Venstre-politiker, og sitter blant annet i fylkesstyret.
– Det er 38 000 lærere som ikke jobber som lærere. Samtidig er det 9 000 som ikke har fagkompetanse i det faget de underviser i. Dette er den store utfordringen vi står overfor, sier Skei Grande.
Hun har et mål om å endre skolen slik at både Liland og andre eks-lærere vender tilbake. Ett av grepene er en sanering av skolebyråkratiet.
– Vi må ta bort de skjemaene som ingen leser, sier Skei Grande.
Men nå er hun sterkt bekymret for at elever ikke får den undervisningen de skal ha som følge av skolestreiken.
– Se til Oslo!
– Min oppfordring til KS er at de må se til Oslo. Der har kommunen en mye bedre dialog med Utdanningsforbundet enn det KS har. KS må ta seg en tur til rådhuset og se hva vi har gjort der, sier Skei Grande, som selv har vært skolebyråd i Oslo.
Lærerne i Oslo forhandler ikke med KS som motpart, men med Oslo kommune og skolebyrådet. Der ble det enighet i årets oppgjør.
– Begge partene har skyld i at konflikten er blitt så fastlåst. Forhandlingene har vært veldig konfliktorienterte fra starten av. Problemet er at KS startet med å ta fra lærerne ferie. Det tror jeg ikke er så lurt. De fleste vet at det er mange rettebunker også på søndagskvelder og onsdagskvelder, påpeker Skei Grande.
Hun frykter at den fastlåste situasjonen kan føre til en langvarig streik. Likevel mener hun ikke at regjeringen kan gjøre mer enn det som er gjort.
– Kunnskapsministeren har utøvd så mye press som han kan. Dette er en arbeidskonflikt som vi politikere ikke kan gå inn i, sier Skei Grande.
Hun håper partene nå kan komme til enighet.
– Denne streiken bidrar ikke til at søkertallene på lærerhøyskolene blir høyere, påpeker Venstre-lederen.
