– Jeg er ikke overrasket over at renholdere kommer dårlig ut i undersøkelsen. Folk vet jo ikke hva det innebærer. Det er mye mer teknisk enn bare å gå rundt med vaskefilla og vaskekosten. Det tar flere år å lære seg alt, sier Tore Lysø som har jobbet i 28 år som renholder.
- Vi prøver å være små hverdagshelter
- Det er en drittjobb, men jeg stortrives
50 000 renholdere
Duoen jobber sammen med 5300 andre i ISS, som er Norges største tilbyder innen renhold. I Norge anslås det at cirka 50 000 personer har renhold som yrke.
– Det er mange forskjellig type såper og mopper som brukes, forskjellige metoder på utførelse av renholdet, og vi bruker mye forskjellig utstyr på forskjellig type møkk. Mange blir overrasket når vi forteller alt det som renhold innebærer. Vi vasker også mye fasader, og det innebærer at vi må bruke mye tungt utstyr, sier Ronny Bjørnbeth, som tok fagbrev betalt av bedriften.
– Mange bruker lav lønn som argument, men det er jo bare tull. Med mine 203 kroner i timen tjener jeg bedre enn mange av mine kompiser. Nå skal det sies at jeg jobber mye i høyden, og er borti mye grov møkk og dermed får litt ekstra. Men mange blir veldig overrasket over at jeg tjener såpass, fortsetter han.
120 nasjoner
Da Lysø startet i 1986 hadde han til sammenligning 46 kroner i timen. Nå er du garantert en lønn på cirka 165 kroner første dag som renholder.
Av de 5300 på ISS, er 45 prosent nordmenn. Resten er besatt av personer fra 120 forskjellige nasjoner.
– Det er litt synd. Nordmenn vil jo ikke, sier Lysø, som stortrives i jobben.
Regiondirektør i ISS Arild Bjerkan er heller ikke overrasket over det undersøkelsen forteller.
– Hva gjør dere for å heve statusen?
– Våre medarbeidere har hatt en fantastisk lønnsutvikling, og fagforeningen har gjort en kjempejobb. Er du over 18 år uten fagbrev får du 165 kroner i timen. Fagbrev er også med å øke statusen. Vi har moderne utstyr, og jobber målbevisst med trivsel og HMS. De aller fleste jobber også på dagtid, og er synlig. Noe vi og kundene våre mener er veldig viktig, sier Bjerkan.
21 nasjonaliteter ved Britannia
4249 svar
Arnulf Kolstad mener det er trist at høy yrkesstatus i større grad defineres ut fra hvor mye man tjener, enn hvor viktig yrket er for samfunnet.
Professoren i sosialpsykologi kommenterer på en spørreundersøkelsen Adresseavisen har gjennomført om lavstatusyrker. Totalt 4249 personer har svart på undersøkelsen, og sagt sin mening om hva de mener er lavstatusyrker i 2014, og hva som kjennetegner dem.
Yrkene som flest mener har lav status i dag, er renholder, butikkmedarbeider og renovatør.
Renholder er en kategori som inneholder alt fra vask inni og utenpå offentlige bygg, bedriftsbygninger, og hoteller. Renovatør er en samlebetegnelse for blant annet tømming av søppel , tømming av septik og arbeid på gjenvinningsstasjon. Butikkmedarbeider er i utgangspunktet en ganske bred kategori, men majoriteten av respondentene utdyper at det er arbeid i dagligvarebutikk de mener.
Ansatte i fastfood-kjeder kommer på fjerdeplass.
Dette gir jobblykke
– Ikke overraskende
– De fire yrkene som kommer øverst på listen over lavstatusyrker, overrasker meg ikke. Det handler nok mye om at folk ikke har opplevd jobbene selv, men har en forestilling om hva jobbene går ut på, og dømmer dem ut fra det. Det som er mer overraskende, og trist, er at et yrke som hjelpepleier kommer såpass høyt opp. Det gir ikke status å vise omsorg for sine nærmeste lenger, verken å være lærer eller helsearbeider, sier Kolstad.
Lønn gir status
På spørsmål om hva det er som er med på å gjøre et yrke til et lavstatusyrke, svarer klart flest at lav lønn er med på å gi yrker lav status. Ingen eller lave krav til utdanning gjør det samme, mens ugunstige arbeidstider og tungt fysisk arbeid også gjør at yrket faller i status.
Skittent arbeid og ensformige arbeidsoppgaver gir heller ikke høy status, svarer respondentene.
Kolstad mener dette er et klart bevis på at samfunnet er i endring.
– Både renholderen, søppeltømmeren, helsearbeideren og læreren innehar funksjoner som er helt nødvendige for samfunnet. Dette samfunnsbidraget var med på å gi yrkene mer status i tiårene etter krigen, hvor samfunnet var mer solidarisk, enn det gjør i dag. Lønn og utdanning er klart individualistiske verdier. Det blir stadig oftere fremhevet at man får status ved å konkurrere med andre, og kare til seg høy lønn. Dette går på bekostning av yrkenes bidrag til samfunnet, sier Kolstad.
– Et dårlig tegn
Leserne ble også bedt om å svare på hvilke yrker de minst kunne tenke seg å jobbe i. Her svarte flest renholder, dernest å jobbe for en fastfood-kjede og som butikkmedarbeider. Også helse- og omsorgsarbeider kommer høyt opp på dette spørsmålet, sammen med lærer. Selv om mange i undersøkelsen understreker at status ikke nødvendigvis er avgjørende for hvorvidt man vil jobbe i yrkene eller ikke, mener Kolstad utviklingen er bekymringsfull.
– Et samfunn som utelukkende beveger seg imot å bli mer individualistisk, er et samfunn på vei mot oppløsning. At det gir status å tjene penger, uten at man nødvendigvis bidrar til fellesskapet, er et dårlig tegn. Det viktige for samfunnet er at man bidrar til fellesskapet, og styrker dette. Statuskriteriene burde vært snudd opp ned på, og tatt utgangspunkt i innholdet og viktigheten av yrkene, sier Kolstad.