I dag arbeider bare fem menn som helsesøstre i Norge.
– Håpet mitt er å få jobbe som helsesøster i Trondheim, men det viktigste for meg er få rekruttert flere menn inn i det svært kvinnedominerte yrket, sier Foss.
I ni år har han arbeidet som sykepleier ved St. Olavs Hospital i Trondheim. For et års tid siden tok han kontakt med Trondheim kommune.
– Jeg har utfordret kommunen til å opprette et prosjekt for å få inn flere menn i helsesøsteryrket. Jeg er opptatt av folkehelse og helsefremmende tiltak. Flere mannlige helsesøstre vil være positivt for dette. Nå ser det ut til å løsne for et prosjekt i Trondheim, sier Foss.
I dag tas saken opp i bystyret i Trondheim. I et privat forslag fra Heidi Eidem (Ap) og Marte Løvik (Sp) blir rådmannen bedt om å utrede muligheten for å starte et to-årig prosjekt med sikte på å øke rekrutteringen av menn til helsesøstertjenesten. Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med blant annet Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hist), Norsk sykepleierforbund og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.
Ett år i tillegg
Helsesøstrene er sykepleiere med videreutdanning. I vår søkte Aleksander Foss om opptak på den ettårige helsesøsterutdanningen ved Hist. Høgskoleutdanning som sykepleier fikk han i Vestfold, som en av få menn på kullet.
– Ved høgskolene er det hard konkurranse om plassene ved helsesøsterutdanningen. Jeg havnet et stykke ned på ventelisten ved Hist og kom ikke inn. Men jeg vil søke på nytt neste år, sier Foss.
– Hvorfor ønsker du menn inn i yrket?
– Helsestasjonene henvender seg til alle grupper i befolkningen. Med menn i tjenesten tror jeg man når ut bredere. For eksempel kan det være lettere for unge gutter å snakke med menn om pubertet. Flere fedre vil kanskje delta på barselgrupper hvis de møter en mannlig helsesøster, sier Foss.
Søkte jobber
Interessen for å gå inn i helsesøsteryrket ble ikke mindre etter at Foss hospiterte ved helsestasjoner i Melhus.
I fjor søkte han også utlyste stillinger både i Rissa og på Frøya.
– Jeg har ikke tilleggsutdanning som helsesøster, men ble innkalt til intervju begge steder. Jobbene gikk til andre, men jeg synes det var en interessant og nyttig erfaring å bli innkalt, sier Foss.
– Noen mener yrkestittelen helsesøster motvirker rekruttering av menn. Bør tittelen bli mer kjønnsnøytral?
– For meg personlig er innholdet i yrket viktigere enn selve tittelen. Jeg ser ikke på dette som noe stort problem og har ikke noe mot å ha tittelen helsesøster, sier Foss.
Kommuneoverlege Betty Pettersen i Trondheim peker på flere utfordringer for å få rekruttert flere menn til helsesøstertjenesten. Hun leder arbeidet kommunen har gjort så langt for å få på plass et prosjekt med dette som mål.
Flere utfordringer
– En av de største utfordringene er å få mannlige sykepleiere til å ta denne videreutdanningen. Mer informasjon om helsesøstrenes arbeid under grunnutdanningen og åpning av helsestasjonene for interesserte, er tiltak som kan vurderes gjennom prosjektet, sier Pettersen.
Hun mener menn kan tilføre helsesøstertjenesten nyttige, faglige kvaliteter.
– Jeg har inntrykk av at helsesøstrene er positive til å få inn mannlige kolleger. Det kan være gunstig for arbeidsmiljøet, og øke bredden i tilbudet til våre brukere. Kanskje ville flere gutter og menn bruke tjenesten. Den har en svært viktig funskjon i samfunnet, sier Pettersen.
Hun synes ikke det haster med å endre tittelen helsesøster.
– Tittelen helsesøster er grunnleggende positivt ladet og veletablert i folks bevissthet. For meg føles det ikke riktig å endre tittelen over natta, sier hun.
Utreder ny tittel
Landsgruppen av helsesøstre i Sykepleierforbundet er åpen for å endre yrkestittelen.
– Jeg har snakket med flere menn som kunne tenkte seg jobben med en annen tittel enn helsesøster. Vi er enige om at tittelen bør endres på sikt, men vi er opptatt av å ha en grundig prosess, siden dette er en godt innarbeidet tittel i befolkningen. Styret i landsgruppen har fått i oppdrag av medlemsmassen å utrede ny tittel, sier leder Kristin Sofie Waldum.
Landsgruppen har cirka 3200 medlemmer. Blant disse er det bare tolv menn, opplyser Waldum.
– For at det skal bli flere mannlige helsesøstre, må flere menn utdanne seg til sykepleiere, siden det kreves videreutdanning for å bli helsesøster. Variasjon i kjønn og alder er bra i møte med mennesker. Flere menn vil kanskje rekruttere flere gutter til å ta kontakt med tjenesten. Mange fedre ville sikkert også hatt glede av å møte en mann av og til på helsestasjonen, sier Waldum.
Først i landet
Ola Berglund har 30 års erfaring som helsesøster i Halden kommune.
– Jeg har aldri hatt problemer med yrkestittelen, og har alltid blitt kalt helsesøster av mine samarbeidspartnere og andre. Ungene jeg møter i jobben reagerer ikke på at jeg har tittelen helsesøster i det hele tatt. Enkelte voksne synes nok det er rart, men de fleste reagerer ikke på det. Det har kommet mange forslag om endring av tittelen opp gjennom årene, men jeg synes de fleste har virket unaturlige, sier Berglund.
Ikke diskriminerende
– Vi bør være stolte over hva kvinner i dette yrket har fått til gjennom sitt helseforebyggende arbeid gjennom tidene, og ære dem ved å bevare denne gamle tittelen. Jeg opplever den overhode ikke som kjønnsdiskriminerende, sier han.
Berglund tok videreutdanning i Trondheim, og var landets første mannlige helsesøster. I dag har han sin siste dag på jobben for å bli pensjonist. Berglund erstattes av en kvinne.
– Jeg har stortrivdes. Det beste er når man føler å ha gjort noe i jobben som har påvirket barn og voksnes liv på en positiv måte. Det har vært veldig givende å jobbe som helsesøster. Jeg har inntrykk av at også mine kvinnelige kolleger har satt pris på å ha en mannlig kollega i staben, sier Berglund.
Kalles helsebror
Bjarne Jota er helsesøster i Lødingen og har 18 års fartstid i yrket. Heller ikke han opplever yrkestittelen som problematisk, men enkelte kaller ham «helsebror».
– Unge og voksne jeg møter i jobb er vant med at jeg har tittelen helsesøster, og reagerer ikke på det. Det er sjelden jeg ser noen som trekker på smilebåndet. Men hvis tittelen skaper problemer for rekrutteringen av menn, bør man kanskje vurdere en mer kjønnsnøytral tittel. For meg spiller det imidlertid ingen rolle, sier Jota.
– Hva synes du om at nesten ingen mannlige sykepleiere videreutdanner seg til helsesøster?
–\ Det er trist, for yrket passer ypperlig for menn. Situasjonen har vært uendret i mange år. Da jeg tok videreutdanning i Tromsø, var jeg den eneste mannen på kullet, sier Jota.