– Bildet for landet sett under ett er rimelig bra. Store kull der rypa har lyktes, og store «hull» der snøen ødela.

Det sier seniorforsker Hans Christian Pedersen ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) til Adresseavisen.

Bra i sør – svart i nord

– På bakgrunn av tallene vi nå har fått inn fra hele landet, vil jeg anbefale at høstens jaktuttak begrenses til ca. 15 prosent i forhold til takseringene i de enkelte områdene. Det kan bidra til å sikre at oppgangen vi nå ser kan fortsette også neste år, sier han.

Han forteller at årets rypetakseringer viser at områdene sør for Dovre og østover i hovedsak er bedre enn landet for øvrig, med flere kyllinger pr. kull. Lengst i nord, og særlig i Finnmark, beskriver han situasjonen som direkte dårlig.

– I Midt-Norge er situasjonen også bedre enn i fjor, med en ganske bra produksjon. Det er veldig å si noe helt sikkert, men tendensen er at det har gått bedre sør enn nord for Trondheimsfjorden, og bildet er nokså likt både i ytre og indre strøk, sier han.

Sankthans-snø skapte skille

Seniorforsker Hans Christian Pedersen, som på folkemunne også kalles «rypeprofessoren», sier det er interessant å merke seg at det er en del «hull» i det overveiende positive bildet.

– Noen steder har det gått skikkelig dårlig, og det gjelder i de områdene som fikk ekstra dårlig vær og betydelige snøfall like før sankthans, samtidig som klekkingen var i gang. Flere steder ble snøen liggende i mange dager. Der ser vi en god del voksenfugl helt uten kyllinger, og andre med veldig små kull, sier han.

Men det dårlige været rundt sankthans førte også til at klekkingen ble forskjøvet mange steder. Det reddet totalbildet, fordi klekkeforholdene ble tilnærmet optimale da sommeren meldte seg for alvor, mener Pedersen.

Godt om smågnagere

– På toppen av det gunstige været har vi også mye smågnagere i fjellet, med lemen – og fremfor alt mus. Det har gitt fugler og dyr som gjerne forsyner seg grovt av rypeegg og -kyllinger, så god tilgang på annen føde at det har virket som en beskyttende buffer for rypa, sier han.

– Hvordan kan bestanden variere såsterkt fra år til år?

– Rypa har en utrolig evne til å hente seg inn igjen etter dårlige år, bare de naturgitte forholdene ligger til rette for det. Nå har vi hatt flere år med dårlig produksjon, og «kapitalen» av voksenfugl har vært ganske mager. Sammen med naturgitte forhold har jaktrestriksjoner gitt avkastning i år, men det er likevel viktig å være klar over at rypetettheten fortsatt er lav, med få fugl pr. kvadratkilometer.

– Hva er ditt råd når det gjelder jakttrykk når årets rypejakt de fleste steder slippes løs 10. september?

– Vi har nå ganske god dokumentasjon for jaktas effekt på bestanden. Det blir langtfra noe knallår, selv om utsiktene i år er bra for mange områder. Derfor vil jeg tilrå et forsiktig jaktuttak, basert på takseringen i hvert enkelt område, sier Hans Christian Pedersen.

Seniorforsker Hans Christian Pedersen kalles på folkemunne «rypeprofessoren». Foto: Åserud, Lise, NTB scanpix