Familien Solheim med mamma Inger Lise Solheim (32) og hennes to døtre Mia Solheim (14) og Silje Solheim (14) har alle smarttelefoner, nettbrett og bærbare datamaskiner i hjemmet.
På stuebordet ligger det digitale utstyret på rekke og rad: Tre telefoner, ett nettbrett og én datamaskin. Det dominerer bordet, og skjermene veksler på å lyse opp eller gi lyd fra seg. To av telefonene på bordet er dekorert med fargerike deksler. Det er ikke overraskende Mia og Silje sine.
– Vi bruker den veldig mye. Vi har på varsling på alle applikasjoner, slik at det dukker opp på telefonen når det kommer noe inn på telefonen. Den får aldri fred, sier ungjentene.
Mamma er like ivrig
Men det er ikke bare Mia og Silje som er ivrige brukere av telefonen. Mamma får også høre at hun nesten er like aktiv.
– Ja, vi sitter veldig mye på telefonen, men det gjør mamma også. Det er ikke bare vi som sitter på den nesten hele tiden.
Mamma Inger Lise sliter med å komme med et motsvar.
– Det kan være jeg sitter litt mye på telefonen også. Jeg er egentlig tilgjengelig hele døgnet med tanke på jobb.
Jentene smiler og nikker på bekreftende på hodet når mamma kommer med innrømmelsen.
– Å ha evnen til å skru av
Arne Krokan, professor i teknologi, kommunikasjon, organisasjon og ledelse ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, mener at familiene burde ha digitalfrie stunder.
– Det er greit å ha evnen til å skru av. Når man for eksempel spiser, så kan det være en idé at telefonene ligger igjen en annen plass uten lyd på. Mobilen kan virke veldig forstyrrende i ansikt til ansikt-situasjoner.
Inger Lise hevder at hjemme hos familien Solheim er matbordet mobilfri sone.
– Jeg sier ifra når de har holdt på med telefonen for mye. Når vi for eksempel spiser skal ikke telefonen være med til matbordet.
Men alle tre påpeker likevel at det ikke alltid er like lett å la den være.
På skolen har forteller jentene at de blant annet har en mobilkurv til hver eneste time.
– Alle elevene må legge telefonene sine ned i kurven før hver time. Vi hente den opp til friminuttet.
Mer innsikt i barnas liv
Krokan forteller at spesielt telefonen og sosiale medier kan føre til økt innsikt i barnas liv, både på godt og ondt.
– Det kan skape unødvendig engstelse hos foreldrene når de har muligheten til å følge med på privatlivet til barna. Frasen «barn må få være barn» gjelder fortsatt. Muligheten til å gjøre noe uten at foreldrene vet hvor de er og hva de gjør er liten i dag.
Men han påpeker også at sosiale relasjoner kan forsterkes.
– Ungene og foreldrene kan kommunisere på andre måter og på et mer personlig plan gjennom digitale medier. De får også innblikk i hvem som er vennene deres.
- Kan også styrke relasjoner
Lenger ut på familietreet nevner han at spesielt Facebook kan være gunstig for nær kontakt.
– Facebook kan igjen styrke relasjonene mellom barn og besteforeldre som man ikke ser så ofte.
Men ønsker barna å redusere det de deler med foreldrene sine påpeker Krokan at det egentlig er opp til dem selv, i og med at personverninnstillinger som oftest kan reguleres.
Den ikke-verbale reaksjonen
Solheim-familien bruker som oftest tekstmeldinger eller ringer om de skal få tak i hverandre. Både mamma og barna følger hverandre både på Instagram og Snapchat, men Mia og Silje presiserer at mamma ikke er den høyeste prioriteten.
– Vi har mamma på Snapchat, men hun får ingen bilder av oss. Vi følger hverandre på Instagram også. Men skal de få tak i venner blir det mindre og mindre av de tradisjonelle tekstmeldingene. Da tar de heller kontakt på Facebook eller Snapchat. Krokan mener at det i noen situasjoner kan være bedre for noen, også mellom foreldre og barn, å kommunisere gjennom digitale kanaler.
– De kan få andre typer samtaler med barna sine enn de har ansikt til ansikt. Du slipper den ikke-verbale reaksjonen. Det kan være lettere å åpne seg når man snakker til hverandre på nett.
